Sak 2/2017

Saken gjelder: Om markedsføring av hybridbiler ved angivelse av bestemt kjøretid med elektrisk kraft ved bykjøring er villedende i strid med markedsføringslovens § 26, eller representerer utilstrekkelig veiledning etter markedsføringsloven § 27.

UTSKRIFT
av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 4. april 2017.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Ida Gjessing, Cathrine Lødrup, Øystein Bu, Øystein Askim, Monica Kvinge, Synnøve Smedal og Unn Grønvold Nikolaisen.   


SAK 2/2017


Klager: Harald A. Møller AS
Frysjaveien 31b
Postboks 6671 Etterstad
0609 OSLO
 
    

Prosessfullmektig: Advokat Henrik Svane
Kvale Advokatfirma DA 
Postboks 1752 Vika 
0122 OSLO    
 

Innklaget: Toyota Norge AS 
Postboks 665 Strømsø
3003 DRAMMEN         
        
    
Prosessfullmektig: Advokat Monica Syrdal
Advokatfirmaet Hjort DA
Postboks 471 Sentrum
0105 OSLO

 

Saken gjelder:
Om markedsføring av hybridbiler ved angivelse av bestemt kjøretid med elektrisk kraft ved bykjøring er villedende i strid med markedsføringslovens § 26, eller representerer utilstrekkelig veiledning etter markedsføringsloven § 27. 

 

Sakens parter:
Klager, Harald A. Møller AS (Harald A. Møller), forhandler bilmerkene Volkswagen, Audi og Skoda til det norske personbilmarkedet. 
Innklagede, Toyota Norge AS (Toyota Norge), forhandler bilmerkene Toyota og Lexus i det samme markedet. Begge parter har hybridbiler i sine nybilsortiment. Toyota Norge er den største aktøren innen dette segmentet. 

 

Kort om sakens bakgrunn:
Toyota Norge innledet i januar 2017 en markedsføringskampanje der det fremkommer følgende tekst: "Elektrisk kjøring i by opptil 60% av tiden" etterfulgt av en dobbel asterix med følgende tillegg; "Interne tester. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr". I en annonse er flere modeller avbildet slik: 


 
I radioreklame er et utdrag som følger: "Velg noe som kjører elektrisk opptil 60% av tiden i bykjøring". 
Hybridteknologien innebærer at biler kan basere seg på en kombinasjon av tradisjonelle forbrenningsmotorer og elmotor, enten ved at bilene veksler mellom motorene eller at de benyttes samtidig, og at vekslingen mellom motorene normalt skjer automatisk.



Klager, Harald A Møller, har i det vesentlige anført:
Markedsføringspåstanden om "elektrisk kjøring i by i opptil 60% av tiden" er en fremstilling som er egnet til å villede en alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet forbruker og derigjennom påvirke etterspørselen etter Toyotas hybridbiler. For det første er det uklart hva som menes med bykjøring. For det annet er påstanden udokumentert, og det er tvilsomt om det er korrekt at alle de avbildete bilmodellene i annonsen kan kjøre elektrisk 60% av tiden ved kjøring i by. Det er vist til interne tester, men det er ikke fremlagt dokumentasjon som kan understøtte påstanden. 

En svensk test viser at mange turer er med over 60% elektrisk kjøring, men det ser ut til at svært mange av turene er veldig korte. På nettsidene til Toyota Sverige fremholdes det at mer enn 50% av tiden kan kjøres elektrisk.   Det vises til en rekke testkjøringer, men det er svært ulike resultater avhengig av type bilkjøring, sjåførenes kjøremønster og avstand man har kjørt. Det er åpenbart at henvisningen til diverse tester ikke representerer tilstrekkelig dokumentasjon til å underbygge reklamepåstanden. 

I annonsen er det avbildet 6 Toyota hybridmodeller. Den alminnelige opplyste forbruker vil forvente at alle disse ulike hybridbiler har de annonserte egenskaper. Det er imidlertid ikke ført sannhetsbevis for dette. 
Klager er av den oppfatning at tradisjonelle hybridbiler kun kan kjøre via elektrisk motor alene over svært korte strekninger, f.eks. i forbindelse med parkering i et parkeringshus. Begrepet "opptil" er uheldig å anvende i denne type reklamepåstand da det åpner opp for et visst frislipp hvis bare Toyota kan dokumentere fra 0 til 59% elektrisk kjøring. 60% er det som oppfattes av kunden, og som derfor i utgangspunktet  må være korrekt og kunne dokumenteres. 

Harald A. Møller gjør gjeldende at Toyotas markedsføring av Toyotas hybridbiler slik den fremkommer av annonsen er i strid med markedsføringsloven § 26 jfr. § 3 da det er benyttet villedende informasjon som er egnet til å påvirke etterspørselen. Informasjonen er ikke dokumentert, og gir en uriktig og villedende fremstilling overfor forbrukeren. 

Næringsdrivende har også en veiledningsplikt, jfr. markedsføringsloven § 27. Denne plikten er ikke oppfylt i forhold til utsagnet om elektrisk kjøring 60% av tiden. I den utstrekning elektrisk kjøring i 60% av tiden lar seg gjøre, så er det kun under spesielle omstendigheter, herunder vær, temperatur, terreng, kjørestil, trafikkbilde med videre. Annonsen forklarer imidlertid ikke disse forutsetningene. Annonsen utelater eller skjuler således vesentlige opplysninger som er nødvendige for å ta en informert beslutning. Nødvendige opplysninger er heller ikke gjort tilgjengelige på annen måte.

Kravet til sunn konkurranse mellom næringsdrivende innebærer at Toyota må oppfylle sannhetsprinsippet og dokumentere sin reklamepåstand. Slik dokumentasjon skal foreligge på tidspunktet for annonsering. Toyota Norge har kun fremlagt dokumentasjon etter klagen. Dokumentasjonen knytter seg dessuten til kjøring i hastigheter mellom 25- og 30 km/t, mens gjennomsnittsforbrukeren vil oppfatte bykjøring slik at det omfatter kjøring også i høyere hastigheter. Annonsen burde derfor ha opplyst om at påstanden kun knytter seg til kjøring i slike lave hastigheter. I tilknytning til etablering av testrute for måling av utslipp fra visse motorkjøretøyer ved implementering av forordning 2016/427 EU er bykjøring omtalt som kjøring i hastighet opptil 60 km pr. time.

Den fremlagte testen for bykjøring i Roma er uansett ikke representativ for kjøremønsteret i norske byer. Videre gjelder undersøkelsen kun én av de angjeldende bilmodellene. Testresultatene fra Helsinki og Stockholm viser gjennomsnittlig helelektrisk kjøretid på 50,4% av tiden, og understøtter derfor ikke reklamepåstanden. Testkjøringen rundt Slottsparken i lav hastighet er heller ikke representativ for normal kjøring på denne distansen.

Når det faktiske tallet som dokumentasjonen viser er 50,4%, så er det villedende å benytte "opptil 60%". Det etterlatte inntrykket er 60% og ikke 50,4%.

Næringslivets konkurranseutvalg bes ta stilling til om påstanden i Toyotas markedsføringskampanje "elektrisk kjøring i by opptil 60% av tiden" er i strid med markedsføringsloven § 26 og/eller markedsføringsloven § 3. 


Innklagede, Toyota Norge, har i det vesentlige anført: 
Toyota Norge bestrider at den påklagede markedsføringen av hybridbiler er villedende eller på annen måte i strid med markedsføringsloven. Påstanden "elektrisk kjøring i by opptil 60% av tiden" er korrekt og ikke villedende. 

Ved bykjøring hvor fartsgrensene er lavere enn ved landeveiskjøring, og kjøringen er preget av stans og hyppige nedbremsinger som følge av gate- og trafikkbildet, generer elmotoren i Toyotas hybrider nok energi til at elmotoren er tilstrekkelig til å drive bilen fremover store deler av tiden. Den automatiske vekslingen mellom elmotoren og forbrenningsmotoren hos Toyotas hybrider medfører at forbrenningsmotoren er slått av under store deler av kjøretiden ved bykjøring, og at kjøringen i denne tiden er helelektrisk. Det er dette den innklagede markedsføringspåstanden relaterer seg til. 

Toyotas hybridbiler er forskjellige fra såkalte "mild hybrides". Slike "mild hybrides" kan som regel bare virke sammen med og avlaste forbrenningsmotoren, men ikke drive bilen fremover alene ved elektrisk kjøring. 

Det er dekning for påstanden om at man med Toyotas hybridbilmodeller kan kjøre elektrisk i by opptil 60% av tiden. En undersøkelse fra Roma for fjerde generasjon Toyota Prius viser at gjennomsnittlig 73,2% av reisetiden og 62,5% av strekningen ble gjennomført helelektrisk, og med noe høyere tall i urbane deler av strekningen. Bilene var utstyrt med Driveco-systemet, og Driveco-målingene viste noe lavere målinger, altså gir Driveco-målinger et nøkternt resultat. 

En undersøkelse fra Sverige med demobiler i og utenfor by viser at det i gjennomsnitt er registrert at 50% av kjøringen foregår elektrisk. Mange av turene oppnår mer enn 60% elektrisk kjøring, og dette gjelder alle de aktuelle modellene. 

Et annet eksempel er en rundtur rundt slottet i Oslo by med en Toyota Prius, der blått viser distanse kjørt helelektrisk, mens oransje viser bruk av forbrenningsmotor: 


 
En sammenfattende rapport fra Driveco fra bykjøring i Paris, Roma, Stockholm og Helsinki understøtter også reklamepåstanden. Dette gjelder også kjøring vinterstid.

Denne dokumentasjonen forelå på tidspunktet for annonsering. Det er ikke et vilkår at dokumentasjonen fremlegges på et bestemt tidspunkt, det er tilstrekkelig at dokumentasjonen forefinnes på tidspunktet for markedsføringen. Klager ble dessuten henvist til nettsidene der dokumentasjon for påstanden fremkommer. 

De påklagede utsagnene bruker begrepet "opptil". Opptil betyr på det meste eller inntil. Utsagnet innebærer dermed at man kan kjøre inntil eller på det meste 60% av tiden elektrisk. Det er ikke et utsagn om gjennomsnittlig bruk eller minstebruk. 

Med bykjøring menes kjøring i lave hastigheter preget av stans og hyppige nedbremsinger. Trafikkbildet i et bymiljø medfører behov for tilpasning av kjøringen til boligstrøk, veg- og lyskryss, fotgjengerfelt, rundkjøringer og enveiskjørte gater, og det er denne betydningen som Toyota sikter til, se også omtale av bykjøring i NOU 1996:9. Bykjøring står i motsetning til landeveiskjøring i høyere hastigheter og over lengre tid. En alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet gjennomsnittsforbruker kjenner begrepet bykjøring. 

Det er videre ikke riktig at forbrenningsmotoren i Toyotas hybridbiler kobles inn ved bestemte, lave hastigheter. Bilene kan kjøres elektrisk helt opp til 110 km pr. time ved optimale forhold. Den fremlagte dokumentasjonen viser også turer der kjøringen foregår i høyere hastigheter enn 25-30 km per time. Kommisjonsforordning 2016/427 omtaler en gjennomsnittshastighet under bykjøringsdelen på mellom 15 og 30 km pr time. Dagens standard for typegodkjenning av personbiler omtaler lavere hastigheter, eksempelvis er19 km pr time omtalt på britiske tilsynsmyndigheters hjemmeside. 

Markedsføringspåstanden er korrekt og dokumentert for alle de avbildede modeller, og ikke i strid med markedsføringsloven § 26. Den fremlagte dokumentasjon viser at Toyotas hybridbiler i mange tilfeller kan kjøre elektrisk i mer enn 60% av tiden. Utsagnet om elektrisk kjøring i by "opptil" 60% av tiden ligger derfor godt innenfor det som det er fremlagt dokumentasjon for.  Målingene gjelder et stort antall kjøreturer, og er mer representative enn målinger i testlaboratorier. 

Målingene gjelder under ulike forhold, og markedsføringen er derfor ikke i strid med markedsføringsloven § 27 om utilstrekkelig veiledning. 

For øvrig omfatter ikke Næringslivets konkurranseutvalgs mandat adgang til å uttale seg om markedsføringslovens § 3.


Næringslivets konkurranseutvalg vil uttale:

Næringslivets konkurranseutvalg behandler saker etter markedsføringslovens kapittel 6, og uttaler seg derfor ikke om forståelsen av markedsføringsloven § 3.

Utvalget vil samlet understreke at annonsør er ansvarlig for at reklamebudskapet er entydig, dokumenterbart og gir forbruker et korrekt helhetsbilde.  

I markedsføring mot norske forbrukere vil markedsføringspåstander i utgangspunktet måtte kunne dokumenteres ved norske forhold.  Det samlede utvalget mener at kjøremønster, trafikkbilde og klimatiske forhold i Roma skiller seg så vidt sterkt fra norske forhold, at de fremlagte undersøkelser fra trafikkbildet i Roma ikke er egnet til å kunne dokumentere de påklagede påstander. 

I den konkrete vurdering av den påklagede markedsføringen har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall. 

Flertallet, bestående av Ida Gjessing, Øystein Askim, Synnøve Smedal og Unn Grønvold Nikolaisen, er kommet til at markedsføringen er villedende og i strid med markedsføringslovens § 26, og at den heller ikke gir tilstrekkelig veiledning og derfor er urimelig og i strid med markedsføringsloven § 27. 

'Bykjøring' har ikke et meningsinnhold som er avgrenset til kjøring kun i de helt lave hastigheter. Det er sannsynlig at en ikke uvesentlig del av omsetningskretsen vil oppfatte at bykjøring omfatter et trafikkbilde som tillater kjøring godt over 30 km per time. 

Begrepet 'opptil' 60% vil semantisk gi rom for at elektrisk kjøretid under 60% er innbefattet, såfremt det etter omstendighetene også er mulig å oppnå 60% elektrisk kjøretid. Det er imidlertid flertallets oppfatning at det etterlatte helhetsinntrykk av annonseringen er at den typiske kjøretiden ved hjelp av elektrisk kraft ikke ligger vesentlig under 60% ved bykjøring. 

Den fremlagte dokumentasjon fra bykjøring i Sverige og Finland viser en normaldistribusjon der den hyppigst forekommende andel kjøretid med elektrisk kraft ligger godt under 60%. Videre var den gjennomsnittlige kjøretiden ved testkjøring i Stockholm og Helsinki 50,4 % ved en gjennomsnittshastighet på 36,5 km per time. Først når gjennomsnittshastigheten var lavere enn 30 km per time, nemlig 27,4 km per time, kunne det oppvises en gjennomsnittlig kjøretid med elektrisk kraft på over 60%. 

Det er på denne bakgrunn flertallets oppfatning at den fremlagte dokumentasjon ikke kan understøtte at Toyotas hybridbiler gir opptil 60% helelektrisk kjøretid ved hastigheter som ligger over det nedre sjikt i bybildet. Opplysninger om elektrisk kjøretid må anses å være salgsfremmende, slik at den villedende markedsføringen er egnet til å påvirke etterspørselen, og er i strid med markedsføringsloven § 26. 

Det er for øvrig etter flertallets syn ikke godt nok vist at resultatene fra Sverige og Finland er reliable. Det er stor variasjon mellom antall testkjøringer for de ulike bilmodellene, og det er kun fremlagt rådata for et utvalg av testkjøringene.

Videre er det etter flertallets syn utilstrekkelig veiledning kun å vise til "interne tester" for å forklare markedsføringspåstanden. All den tid de angjeldende testene dels knytter seg til trafikkbildet i Roma, dels knytter seg til kjøretester i områdene Stockholm og Helsinki der målingene viser normaltilfeller rundt 50% elektrisk kjøretid, burde dette vært opplyst for å gi forbruker et mer fullstendig bilde. Det burde også vært angitt hvorledes «bykjøring» er definert i testen med hensyn til hastighet. Det må antas at andel elektrisk kjøretid er en salgsdriver, og at opplysninger om andel elektrisk kjøretid som salgsfremmende tiltak krever at kommunikasjonen gir forbruker et relevant bilde.   For forbruker må det antas å være mindre relevant at 60% elektrisk kjøretid er mulig ved bykjøring, enn opplysninger om den typiske andel elektrisk kjøretid. Flertallet er derfor også av den oppfatning at markedsføringen er i strid med markedsføringsloven § 27. 

Utover de forhold som begrunner at markedsføringen rammes av markedsføringsloven §§ 26 og 27, foreligger det ingen særlige omstendigheter som rammes av generalklausulen i markedsføringsloven § 25. 


Mindretallet, bestående av Cathrine Lødrup, Øystein Bu og Monica Kvinge, mener at markedsføringen ikke er villedende, og at den heller ikke representerer utilstrekkelig veiledning.  

Mindretallet mener at man med bykjøring mener områder med fartsgrense maksimalt 50km/t, med trafikkryss, lyskryss og fotgjengere, slik at det blir mye stopp i kjøringen og gjennomsnittlig fart vil måtte være lav, og gjerne under 30 km per time. 

Videre legger mindretallet vesentlig vekt på ordlyden "opptil" 60%. Omsetningskretsen er vant til å møte dette begrepet som en begrensning oppad, f.eks. opptil 60% rabatt. Det er tydelig for adressaten at dette ikke angir et gjennomsnitt, eller et typisk nivå, men en mulig oppnådd elektrisk kjøretid, avhengig av kjørestil, gjennomsnittsfart m.m.  Dokumentasjonen viser at dette er mulig for alle modellene all den tid gjennomsnittlig fart er ca 30 km/t. 

Mindretallet mener derfor at markedsføringen ikke er villedende og i strid med markedsføringsloven § 26. 

Videre er det mindretallets oppfatning at det ikke kan kreves ytterligere veiledning om de aktuelle omstendigheter eller testene. Forholdet rammes derfor heller ikke av markedsføringsloven § 27. 

Næringslivets Konkurranseutvalg, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo,  Epost: post@konkurranseutvalget.no, Tlf.: 23 08 81 11