SAK 08/2015

Spørsmål om markedsføring og salg av en kalender er i strid med forbudet mot produktetterlikninger etter markedsføringslovens § 30 og/eller forbudet mot handlinger i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom etter markedsføringsloven § 25.


UTSKRIFT
av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 27.10.2015.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Ida Gjessing, Knut B. Kjøsnes, Jon Fors-Skjæveland, Sigrid Toft-Fløystad, Øystein Askim, Øystein Bu og Gunn Berit Jomaas.


SAK 08/2015


Klager: Lokalkalenderen AS
Kvamskogveien 9
7715 STEINKJER
 

Prosessfullmektig: Advokat Geir Hegle
Verftsgata 4
7014 TRONDHEIM

 

Innklaget:  Arthur Hals
Kristianiasvingen 55
0782 OSLO
 


Saken gjelder:
Om markedsføring og salg av en kalender er i strid med forbudet mot produktetterlikninger etter markedsføringslovens § 30 og/eller forbudet mot handlinger i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom etter markedsføringsloven § 25.


Sakens parter:
Klager, Lokalkalenderen AS (Lokalkalenderen) utgir en kalender med 3 eksponeringssider der det er reklameplass for lokale annonsører. I 2014 ble kalenderen utgitt på ca. 30 steder i Norge.
Innklagede, Arthur Hals (Hals) var i en periode frem mot våren 2013 innleid selger hos klager, hvoretter han startet konkurrerende virksomhet. I 2014 har innklagede utgitt en kalender under betegnelsen "Nærkalender", herunder i områdene Drammen og Hamar.


Kort om sakens bakgrunn:
De angjeldende kalendrene er utgitt i tosidig A-2 format som gjennom sammenbretning rommer tre kalendre i henholdsvis A2, A3 og A4 format.


Forsiden på Lokalkalenderen for Drammen ser slik ut:


Mens forsiden på Nærkalenderen for Drammen ser slik ut:


Klager, Lokalkalenderen, har i det vesentlige anført:
Den kalender innklagede utgir, Nærkalender 1, er et produkt som er 100% identisk med klagers produkt.


Innklagede var engasjert som selger hos klager i 2012, og har fått hjelp og opplæring i salgsarbeid før han ble gitt 6 salgsområder i april 2012. Våren 2013 avsluttet innklagede sitt engasjement hos klager. Deretter startet han konkurrerende virksomhet ved å benytte den samme ideen. Han tok konseptet og produktet fra sin oppdragsgiver uten å informere eller forespørre klager om dette var i orden.


Produktet er en slavisk etterlikning, og frembringelsen er en urimelig og illojal utnyttelse av klagers innsats. Klagers katalog er benyttet til markedsføring av innklagedes produkt. Virksomheten fra innklagedes side har funnet sted i Drammen og Hamar, i direkte konkurranse med klagers salgsinteresser. Innklagede har endog etablert seg i områder der han fikk opplyst at klager ikke hadde rukket å etablere seg, og oppsøkte kunder som klager tidligere hadde avtale med.


Klagers påstand om distribusjon er korrekte. Påstanden må forstås slik at det selvsagt kun distribueres til husstander som ikke har reservert seg mot slik reklame.


Gjennom sine handlinger har innklagede bevisst og systematisk etterliknet klagers produkt og satt etterlikningen i kommersiell produksjon til skade for klagers økonomiske interesser. Nærkalender 1 er en klar og rettsstridig etterlikning av klagers produkt Lokalkalenderen i strid med markedsføringslovens § 30, og er i alle tilfeller en handling i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, kfr. markedsføringsloven § 25. Etterlikningen er svært illojal da den er skjedd i kjølvannet av tidligere forbindelse mellom partene.


Innklagede, Hals, har i det vesentlige anført:
Innklagede var ikke ansatt hos klager, men var innleid som selger.


Informasjonen som klager formidler i markedsføring om at Lokalkalenderen spres til alle husstander er for øvrig ikke korrekt, idet mange husstander har reservert seg mot uadressert reklame. Klager selv opptrer derfor i strid med god forretningsskikk, kfr. markedsføringsloven § 25, og benytter villedende forretningsmetoder, jfr. markedsføringsloven § 26. Innklagede kunne derfor ikke fortsette i virksomheten til klager.


Nærkalender 1 og Lokalkalenderen har store ulikheter, og det er derfor ikke en rettsstridig produktetterlikning. Kryssfals er en falseform som alle trykkerier bruker. Papiret som innklagede benytter for Nærkalender 1 er kraftigere og tykkere, og mindre glanset enn papiret som benyttes for Lokalkalenderen. Målene er forskjellige, 21mm x 29,7mm mot 21.3mm x 30,6mm. Nærkalender 1 bruker 1/3 front til reklame mens Lokalkalenderen bruker ca 2/3 reklame i front. Dessuten er det forskjeller i logoutførelse og størrelse, samt oppsett av annonser. Lokalkalenderen har dessuten annen tekst på front utover stedsnavn og årstall.


Kalenderen er dessuten et produkt som klager selv har blitt inspirert til å lage via et amerikansk produkt.


Det er ikke korrekt at innklagede har benyttet Lokalkalenderen som markedsføringsmateriell overfor kunder, og det er ikke distribuert noen kalender i innklagedes regi på Hamar.


Innklagede har ikke handlet i strid med hverken markedsføringsloven §§ 25 eller 30.


Næringslivets konkurranseutvalg vil uttale:


Klagers markedsføringspåstand knyttet til distribusjon av Lokalkalenderen er ikke gjenstand for egen klage. Det tas derfor ikke stilling til påstanden. Næringslivets konkurranseutvalg oppfatter dessuten at påstanden primært er bragt inn i saken som en forklaring på hvorfor innklagede valgte å avslutte samarbeidsforholdet til klager.


Omsetningskretsen for de to kalendrene må anses for å være de potensielle annonsørene. Det er ikke sannsynliggjort at en alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet annonsør vil kunne komme i skade for å forveksle de to produktene. Det foreligger derfor ingen forvekslingsfare, og forholdet rammes ikke av markedsføringslovens § 30.


For at forholdet likevel skal kunne rammes av markedsføringslovens § 25 må det operereres med en terskel, jfr. Rt. 1995 s. 1908. Det skal etter samme avgjørelse utvises forsiktighet med å anvende generalklausulen på forhold av lignende karakter som omhandlet i spesialbestemmelsene når vilkårene etter disse ikke er oppfylt.


Det er utvalgets syn at Nærkalender 1 må anses for å være en etterlikning av Lokalkalenderen. Oppsettet med de tre ulike formatene falset i samme dokument, presentasjonen av kalendrene, distribusjon av annonsene rundt kalenderen samt forside med skråstilt avbildning av kalenderen etterlater et tilnærmet identisk helhetsinntrykk.


Lokalkalenderen er imidlertid etter utvalgets syn et produkt med liten grad av originalitet. Det er heller ikke dokumentert at klagers produkt har innarbeidet en sterk markedsposisjon. Like fullt finner utvalget at den tilnærmete slaviske kopieringen sett i sammenheng med at innklagede selv hadde arbeidet som selger hos klager er en illojal konkurransehandling. Utvalget er av den oppfatning av terskelen for hva som kan anses som god forretningsskikk næringsdrivende imellom er overtrådt, og at forholdet rammes av markedsføringslovens § 25.


Uttalelsen er enstemmig.

Næringslivets Konkurranseutvalg, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo,  Epost: post@konkurranseutvalget.no, Tlf.: 23 08 81 11