Sak nr. 04/2011

Utvalget fant at selv om Mariusgenseren er basert på tradisjonelle mønstre og farger, er det gjennom en omfattende markedsføring i 60 år, opparbeidet en goodwill knyttet til mønsteret. Konkurrentene plikter da å holde nødvendig avstand og utnytte de variasjonsmuligheter som finnes. Etter en konkret helhetsvurdering fant Konkurranseutvalget enstemmig at fire av de innklagede strikkemønstre ga et helhetsinntrykk som var så likt Mariusgenseren at de var egnet til å bli oppfattet som en variant av denne. Dette innebar en urimelig utnyttelse av klagers innsats som var i strid med markedsføringsloven § 25. Når det gjaldt den innklagede barnegenseren, var Konkurranseutvalget noe mer i tvil. Flertallet, seks medlemmer, fant at også denne modellen var i strid med markedsføringsloven § 25, mens et mindretall på tre medlemmer fant at innklagede ved denne modellen hadde utnyttet variasjonsmulighetene på en måte som gjorde at genseren holder tilstrekkelig avstand til Mariusgenseren.

 

UTSKRIFT
av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 12.05. 2011: Inger Kjersti Dørstad, Ingrid Amundsen, Rune Myrmel, Cathrine Lødrup, Tina Karp, Geir Jostein Dyngeseth, Bjørn Tore Flaatten, Pernille Børset og Øystein Bu.

Næringslivets Konkurranseutvalg har avgitt slik:

 U T T A L E L S E

Klager:
Sandnes Garn AS
Postboks 143
4302 Sandnes

Prosessfullmektig:
Kluge Advokatfirma DA
v/advokat Ingvild Mestad
Postboks 1548 Vika
0117 Oslo

Innklaget:
Viking of Norway AS
Bygdaveien 63
4333 Oltedal 

Prosessfullmektig:
Sekse & Co Advokatfirma AS
v/advokat Jan Erik Kullerud
Postboks 3214
4398 Sandnes

Saken gjelder:
Spørsmål om innklagedes mønster for strikkegenser og andre produkter er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf markedsføringsloven § 25.

Sakens parter:
SandnesGarn AS driver egenproduksjon og salg av håndstrikkegarn, og virksomheten har en historie som går tilbake til 1888. Siden 1950-tallet har virksomheten gitt ut hefter med strikke­oppskrifter for å fremme salg av eget garn.

Viking of Norway AS ble etablert av Ivar Ullebust i 2006. Selskapet driver med salg av garn og strikke­oppskrifter.

Sakens bagrunn:
Marius-genseren ble designet av Unn Søiland Dale i 1953, som en bearbeidet utgave av den tradisjonelle Setesdalskoften. Sandnes Uldvarefabrik AS, og senere SandnesGarn, overtok retten til å utnytte mønsteret i strikkeoppskrifter. Øvrige rettigheter knyttet til mønsteret ligger hos Lillunn AS Design of Norway.

I forbindelse med 120-årsjubileet for virksomheten i 2008 designet SandnesGarn en rekke nye strikkeoppskrifter basert på Marius-genseren, som hettejakke, vest, tunika og hodeplagg. Disse nye modellene ble markedsført i katalogen ”Klassikere”. 350 strikkede modeller ble brukt i utstillingsvinduer i butikker rundt om i landet, og det ble også laget brosjyrer og plakater for å profilere Marius-genseren og de nye strikkeproduktene basert på Marius-mønsteret.

Høsten 2010 kom Viking med to kataloger med strikkeoppskrifter til fire forskjellige produkter, der det er benyttet en strikkebord som SandnesGarn mener ligger for tett opp til Marius-mønsteret og SandnesGarns strikkemodeller med Marius-mønstret. Senere har Viking kommet med en femte strikkeoppskrift der borden avviker fra den borden som er brukt i de fire modellene klagen gjelder. Også denne femte modellen mener klager ligger for tett opp til Marius-mønsteret, og slik det er benyttet i modeller fra SandnesGarn.

Klager, Sandnesgarn, har i det vesentlige anført:
Det mest karakteristiske ved den klassiske Marius-genseren er strikkeborden øverst på brystet, fortrinnsvis i hvitt og rødt på den blå Marius-genseren og i blått og rødt på den hvite Marius-genseren. Borden har sin bakgrunn i mønsteret på den tradisjonelle Setesdalskoften, men har et klart særpreg og skiller seg vesentlig fra Setesdalsmønsteret. Fargesammensetningen og strikkeborden utgjør de sentrale elementene i den klassiske Marius-genseren og gjør genseren svært lett gjenkjennelig. Dette er videreført i de nye oppskriftene.

Klager har gjennom nesten 60 år nedlagt betydelige ressurser i markedsføringen av Marius-genseren gjennom skiftende motetrender. Gjennom de nye modellene har SandnesGarn skapt et større marked for salg av strikkeoppskrifter basert på Marius-mønsteret og har skapt Marius-baserte plagg for flere anledninger og kundegrupper, f eks hettegenseren med trender fra snowboard-miljøet.

Mønsteret på Marius-genseren og Viking-modellene er svært like og gir samme helhetsinntrykk. Selv om man på detaljnivå kan se at det er enkelte forskjeller, er likhetstrekkene så mange at intensjonen må være å etterligne Marius-mønsteret.

Marius-genseren og dens markedsposisjon er resultat av en selvstendig og skapende innsats og av betydelig markedsføringsinnsats. Dette er derfor vernet mot etterligning, slik Utvalget har fastslått i sin avgjørelse 1992-22 Sandnes Uldvarefabrik AS – Gjestal Spinneri AS.

De nye modellene bygger videre på Marius-mønsteret og må anses vernet av markedsføringslovens regler. Det er opparbeidet en betydelig goodwill for Marius-mønsteret, som utgjør det mest populære strikkemønster, Marius-genseren, gjennom tidene.

SandnesGarn har lagt grunnen for en ny popularitetsbølge ved sin løpende markedsføring og gjennom utviklingen av nye modeller. Kundene vil tro at Vikings strikkemønstre er varianter av Marius-genseren, og Viking utnytter på denne måte den goodwill som SandnesGarn har opparbeidet.

Partene selger sine mønstre og sitt garn til faghandelen. Næringsdrivende som opererer innenfor samme markedssegment, har plikt til å skape avstand til konkurrentenes eksisterende produkter. Viking har ikke i tilstrekkelig grad utnyttet de utallige variasjonsmuligheter som ligger i et strikkemønster innen tradisjonsbasert strikk.

Vikings nye småbarnsgenser med lue er en etterligning av SandnesGarns modell av Marius-genseren for småbarn. Etterligningene blir for øvrig mer urimelige, jo flere modeller det er der Marius-mønsteret er etterlignet, og SandnesGarns markedsinnsats utnyttes. Det er også uheldig for SandnesGarn at Vikings modeller fremstår som mindre vellykkede i uttrykk og utførelse, noe som er egnet til å svekke de positive assosiasjoner knyttet til Marius-genseren.

Dale Garn markedsfører et par modeller der enkeltelementer fra Marius-mønsteret inngår. Dette er imidlertid andre mønstre, basert på en humoristisk videreutvikling, og kan ikke sammenlignes med Vikings bruk av Marius-mønsteret.

Andre typer produkter med Marius-mønster produseres og markedsføres etter avtale med Lillunn AS Design of Norway, som har rettighetene til Marius-mønsteret for produkter som ikke er strikk.

Daglig leder i Viking, Ivar Ullebust, var administrerende direktør for Gjestal Spinneri i 22 år, og mens bedriften var klaget inn for Næringslivets Konkurranseutvalg for ulovlig etterligning av Marius-genseren. Dette viser at Ullebust/Viking har et bevisst ønske om og vilje til å utnytte potensialet i Marius-genseren.

Det er vanskelig å se annen begrunnelse for likheten mellom Vikings fire modeller og Marius-genseren i sine ulike varianter enn at Viking har ønsket å dra fordeler av den goodwill som SandnesGarn har opparbeidet.

Innklagede, Viking of Norway, har i det vesentlige anført:
Mønsteret til design 1011-4 er skapt av en freelance designer og kjøpt inn av Viking. De tre øvrige mønstrene er bygget opp omkring dette. Det er Vikings oppfatning at dette designet har tilstrekkelig særpreg og originalitet i forhold til den tradisjonelle Marius-genser fra SandnesGarn.

Gamle mønstre blir stadig omarbeidet og laget på nye måter av norske garnprodusenter. Ved å sammenligne et tradisjonelt Setesdals-mønster, som er fritt for alle produsenter å bruke, den nyutviklede utgaven som Viking har kjøpt inn og Marius-genseren, ser man at det er fargene som er avgjørende for om designet minner om Marius-genseren eller ikke. Illustrasjonen viser: 

  • Bord 1 – sikksakkbord med marine lus - var vanlig brukt i tradisjonell strikk, og det finnes et ukjent antall mønstre som begynner med denne borden.
     
  • Bord 2 – ”diamant” og kryssmønster i rødt – kommer også fra Setesdalsmønsteret.
     
  • Bord 3 – store hvite kryss midt på mønsteret – er i all hovedsak tatt fra Setesdalsmønsteret.
     
  • Bord 4 – som avslutter genseren - er ulik. På Marius-genseren er avslutningen røde firkanter med en markant bred stripe i rødt, mens Vikings design avsluttes med røde lus, så hvite lus, før det felles av med en rød omgang. Modell 1011-4 avsluttes med et bredt stykke ensfarget rødt.
     
  • På enkelte modeller benyttes rød hals, som også finnes hos andre aktører. 

Viking valgte å benytte nasjonale farger i forbindelse med at VM i Oslo sto for døren. Begrensninger i adgangen til å benytte de nasjonale farger i forbindelse med tradisjonsbasert strikk kan vanskelig aksepteres. 

Barnemodellen som er trukket inn, benytter såkalt 8-blads roser som ikke har likhetstrekk med det som kjennetegner Marius-genseren, nemlig store kryss med firkanter. Det er også flere andre ulikheter. 

De innkjøpte mønstrene har særpreg og originalitet i forhold til andre mønstre, og det foreligger ingen urimelig utnyttelse av klagers innsats og resultater. SandnesGarn har da også akseptert at Dale Garn og Gjestdal Spinneri selger modeller der elementer fra Marius-mønsteret inngår, og som ligger nærmere Marius-genseren enn de påklagede modellene fra Viking. Marius-mønsteret benyttes også av andre enn SandnesGarn for andre typer produkter. 

Vikings design er ingen rettsstridig etterligning av Marius-mønsteret. Hvis man skal betrakte Vikings mønster som variant av annet mønster, måtte det være det tradisjonelle Setesdals-mønsteret. Nettopp på grunn av Ivar Ullebusts bakgrunn fra Gjestal Spinneri har Viking vært bevisst at det ikke skulle kunne påstås at Viking har utnyttet SandnesGarns rettigheter og innsats.

 

 Klassisk Marius-genser fra SandnesGarn

 

 

 

 Viking of Norway, modell 1011-2 og 1011-3

 

 

 

 

 Modell 1011-4 fra Viking of Norway

 

  

 

 Modell 1012-1 fra Viking of Norway

 

 

 Modell 1101-1 fra Viking of Norway

 

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:

Mønsteret til Marius-genseren er utviklet med bakgrunn i den tradisjonelle Setesdalskoften. Disse tradisjonelle enkeltelementer kan fritt benyttes også av andre. Klager har heller ingen enerett til bruk av spesielle farger eller av fargekombinasjoner av rødt, hvitt og blått.

Til tross for at Marius-genseren er basert på tradisjonelle mønstre og tradisjonelle farger, har den imidlertid et klart særpreg.  Kombinasjonen av mønstersammensetning og fargevalg skiller den fra tradisjonelle strikkemønstre og gjør genseren lett gjenkjennelig. Gjenkjennelsen skyldes også særlig den omfattende markedsførings-innsatsen som har vært foretatt gjennom 60 år. Konkurranseutvalget legger til grunn at klager gjennom dette har opparbeidet en betydelig goodwill knyttet til Marius-mønsteret som er beskyttelseverdig. Konkurrentene plikter da å holde nødvendig avstand og utnytte de variasjonsmuligheter som finnes. 

Konkurranseutvalget har foretatt en konkret helhetsvurdering av de innklagede mønstre. I denne vurderingen er både fargevalg og mønstersammensetning hensyntatt. Utvalget har videre også sett hen til de tradisjonelle Setesdalsmønstrene som det ikke hefter noen enerettigheter til.

Klagen gjaldt opprinnelig mønstrene 1012-1, 1011-2, 1011-3 og 1011-4. Disse mønstrene har alle en hovedbord med kryss og ruter som er tilnærmet identisk med den som finnes i Marius-genseren. Denne hovedborden er på samme måten som i Marius-genseren rammet inn av forskjellige border over og under. Selv om det er detaljer her som er forskjellige, er helhetsinntrykket svært likt. Også fargevalget er tilnærmet likt. For modellene 1012-1, 1011-2 og 1011-3 ligger den vesentlige fargeforskjellen i at en av de tynne bordene under hovedborden er gjort rød. Dette er også en svært liten detalj som ikke er egnet til å skille modellene fra Marius-genseren. Når det gjelder modellene 1011-4, er det et repeterende mønster med innsatte fargefelt. Utvalget finner imidlertid at helhetsinntrykket også for denne modellen er så likt at den er egnet til å bli oppfattet som en variant av Marius-genseren.

Konkurranseutvalget legger til grunn at Marius-genseren er så kjent i Norge, at det er utenkelig at en designer av strikkemønstre ikke er kjent med denne. En likhet vil derfor ikke være tilfeldig, og kan ikke være annet enn et bevisst forsøk på å utnytte den goodwill som er knyttet til Marius-genseren.

Når det gjelder mønstrene 1012-1, 1011-2, 1011-3 og 1011-4, er det Konkurranseutvalgets enstemmige oppfatning at Viking ikke i tilstrekkelig grad har utnyttet de variasjonsmuligheter som foreligger for et strikkemønster innen tradisjonsbasert strikk. Det foreligger dermed en urimelig utnyttelse av klagers innsats som er i strid med markedsføringsloven § 25.

Klagen er utvidet til også å gjelde mønsteret til en barnegenser som har nummer 1101-1. Hovedborden på denne genseren er endret noe mer i forhold til Marius-genseren ved at det er satt inn stjerner mellom kryssene i stedet for ruter. Den markerte stripen under og over hovedborden er også utelatt. Bordene for øvrig fremstår som svært like klagers barnegenser. Halsen og fargekombinasjon er tilnærmet lik den klassiske Marius-genseren. Genseren er strikket slik at mønsteret på ermene er en fortsettelse av mønsteret på brystet. Dette finnes også igjen i modeller av Marius-genseren fra SandnesGarn. 

Konkurranseutvalget har ved vurderingen av dette mønsteret vært noe mer i tvil, og utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, Konkurranseutvalgets medlemmer: Inger Kjersti Dørstad, Pernille Børset, Bjørn Tore Flaatten, Rune Myrmel, Tina Karp og Geir Jostein Dyngeseth finner at også mønsteret til barnegenseren 1101-1 er for likt mønstrene til Marius-genseren og i strid med markedsføringsloven § 25. Flertallet har vektlagt det helhetsinntrykk som skapes ved kombinasjonen av fargevalg og border.

Mindretallet, utvalgets medlemmer: Øystein Bu, Ingrid Amundsen og Cathrine Lødrup, finner under noe tvil at Viking i denne modellen har utnyttet variasjonsmulighetene på en måte som gjør at genseren holder tilstrekkelig avstand til Marius-genseren. Mindretallet vektlegger den endringen som er gjort i hovedborden ved at rutene er erstattet av stjerner. Dette skaper assosiasjoner til andre tradisjonelle strikkemønstre, og gjør at genseren ikke like sterkt assosieres med Marius-genseren.

Næringslivets Konkurranseutvalg, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo,  Epost: post@konkurranseutvalget.no, Tlf.: 95 446 437