Sak nr. 09/2010

UTSKRIFT
av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 22. november 2010.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Kristine Schei, Inger Kjersti Dørstad,Synnøve Smedal, Cathrine Lødrup,  Geir Jostein Dyngeseth, Pernille Børset og Erik Loe.

 Næringslivets Konkurranseutvalg har avgitt slik

 U T T A L E L S E

Klager:  
NSN ASA (tidligere Network Solutions Norway ASA)
Østerdalsgaten 1 b
0658 Oslo 

Prosessfullmektig: 
Torkildsen, Tennøe & Co. Advokatfirma AS
v/advokat Harald Christiansen
v/advokatfullmektig Henrik Moestue Bang
Postboks 2884 Solli
0230 Oslo 

Innklaget: 
Idium AS
Sommerrogaten 13-15
0255 Oslo 

Prosessfullmektig:
SIMONSEN Advokatfirma DA
v/advokat Knut-Erik Jakhelln
Postboks 6641 St. Olavs plass
0129 Oslo 

Saken gjelder
Spørsmål om brudd på markedsføringsloven §§ 25 og 26, herunder forskrift av 19. desember 2000 nr. 1653 om sammenlignende reklame. 

Sakens bakgrunn
Internett er en salgs- og markedsføringskanal som en stor del av Norges befolkning til daglig benytter. Saken gjelder spørsmål om brudd på markedsføringsloven ved salg av programvare for publisering av nettsider. En publiseringsløsning (Content Management System, CMS) er en type programvare som forenkler publisering og presentasjon av innhold på internett. Ved hjelp av den aktuelle løsningen kan man blant annet opprette internettsider, artikler og legge inn bilder. Mulighetene kan variere ut fra hvilken løsning som velges. CMS er særlig egnet for bedrifter som ønsker å administrere internettsidene sine på egen hånd. Stadig flere virksomheter ønsker å administrere nettsidene sine selv, og markedet for publiseringsløsninger antas å ekspandere ytterligere. Partene er enige om at konkurransen i markedet er stor. 

Sakens parter
Klager, NSN ASA (tidligere Network Solutions Norway ASA), er en totalleverandør av internettjenester. Omtrent 50 % av selskapets omsetning er knyttet til salg av publiseringsløsninger for nettsider og nettbutikker. Innen dette segmentet er partene konkurrenter. 

Innklagede, Idium AS, leverer publiseringsløsninger og nettsider til små og store bedrifter. Selskapet har fokusert på to hovedprodukter: Idium Portal og Idium Web. Idium Portal er en profesjonell løsning hvor det er stor mulighet til skreddersøm og tilpasning, mens Idium Web er en løsning som fokuserer mer på enklere løsninger rettet mot småbedrifter. Klagen gjelder salgskampanjen for Idium Web. 

Klager, NSN ASA, har i det vesentlige anført:
Klagen gjelder Idiums markedsføring av sin nyutviklede publiseringsløsning vinteren 2010. NSN mener det foreligger brudd på markedsføringsloven § 25 om god forretningsskikk og markedsføringsloven § 26 om villedende forretningsmetoder med tilhørende forskrift om sammenlignende reklame. 

Idium har for det første systematisk kartlagt NSNs kunder og hvilke nettløsninger disse har valgt. På bakgrunn av kartleggingen har Idium tatt kontakt med kundene og tilbudt sin egen publiseringsløsning til sterkt reduserte priser. Prisdumpingen og den særskilte markedsføringen har kun vært rettet mot NSN for å bli kvitt den nest største aktøren i markedet. Idium har i senere salgsfremstøt opptrådt på en svært kritikkverdig måte overfor NSN, hvilket har resultert i omdømmetap for NSN. Idiums selgere har bl.a. uttalt at de har som målsetning å få NSN konkurs.

For det andre har Idium brutt god forretningsskikk ved direkte nedlatende omtale av NSNs publiseringstjenester.  Dette er gjort på telefon og i e-post i forhold til NSNs kunder, og Idium har på denne måten forsøkt å stjele kunder på en illojal måte. Omtalen har dessuten vært villedende og uriktig, og den har vært egnet til å påvirke etterspørselen. 

For det tredje vises det til den ”konkurrentsammenligningen” Idium har publisert på sin nettside. Denne sammenligningen er villedende. Det vises til at enkelte av løsningene NSN leverer, er annerledes bygget opp og egner seg derfor ikke for sammenligning med Idiums tjenester. Flere av opplysningene som angis er også direkte uriktige. Dessuten er Idiums tjeneste gitt en særlig gunstig posisjon, ettersom fremstillingen utelukkende fremhever utvalgte positive sider ved egne tjenester. Negative eller manglende egenskaper er derimot utelukket. Tilsvarende har sammenligningen utelatt sider ved NSNs tjenester som er positive. Det må også være rettsstridig å benytte betegnelsen ”best” og ”verst” med tilhørende fargekode, slik det er gjort i innklagedes sammenligning. 

Innklagede, Idium AS, har i det vesentlige anført:
NSN fremsetter i klagen en rekke faktiske påstander om Idiums markedsføring og salgsfremstøt som er feilaktige. Det bestrides ikke at Idium i perioden 10. mai til 31. mai kjørte en salgskampanje som fokuserte på å sikre kunder som brukte NSNs løsning, men dette er ikke i seg selv i strid med markedsføringsloven. Idium har i den senere tid opplevd stort kundefrafall til NSN, og det var derfor naturlig å starte en salgskampanje rettet mot den største konkurrenten. Dette er en helt normal fremgangsmåte, både i den bransjen Idium og NSN er i og i andre bransjer. NSN har selv bedrevet lignende kampanjer mot Idiums kunder. Det er heller ikke i strid med markedsføringsloven å tilby rabatter og gunstige vilkår i forbindelse med kampanjer. 

Det er ikke riktig at Idium har tilgang til NSNs kunderegister. Idium har kartlagt markedet ved å undersøke potensielle kunders nettsider. På nettsidene fremgår det hvem som er den aktuelle kundes leverandør. Det er teknisk enkelt, og ikke i strid med markedsføringsloven, å søke opp kunder som har en bestemt leverandør. 

Det bestrides videre at Idium har fremsatt utilbørlige uttalelser overfor NSNs kunder. Det er NSN som må dokumentere at Idium eventuelt har brutt markedsføringsloven. Slik dokumentasjon er ikke fremlagt. De fremlagte e-poster kan ikke etterprøves, og det er grunn til å være varsom med å tillegge NSNs kunders uttalelser om hva som er blitt sagt i en telefonsamtale bevismessig vekt.  Det fremgår heller ikke i hvilken sammenheng de påståtte nedsettende uttalelsene skal være fremkommet.  Det understrekes at Idium har sterkt fokus på å fremstå som korrekte og profesjonelle i kontakt med kunder, og selskapet tar alvorlig alle påstander om ukorrekt opptreden og følger dette opp. 

Når det gjelder de påståtte uttalelsene om at Idiums mål er å slå NSN konkurs, har uttalelsene – i den grad de har funnet sted – ikke sådd tvil om NSNs økonomiske soliditet, men må utelukkende ses på som et uttrykk for at selgeren har tro på at Idium vil kunne hevde seg i konkurransen med NSN som er en av de største konkurrentene. 

Når det gjelder konkurrentsammenligningen, har den vært utarbeidet uavhengig av den kampanjen NSN har klaget på. Den er også i svært begrenset grad gjort tilgjengelig for allmennheten. Klager fremsetter påstander som er ubegrunnet og lite konkrete, og av den grunn vanskelige å imøtegå. NSN har ikke angitt hvilke egenskaper som NSNs løsning har som i tilfelle ikke er med som sammenligningskriterium. 

Det anføres for øvrig at sammenligningen er korrekt og fullstendig. Den tar for seg de kriteriene som etter Idiums erfaring vektlegges når kunder i den aktuelle målgruppen skal ta beslutninger om leverandør av publiseringstjenester. Sammenligningene er basert på offentlig tilgjengelige opplysninger. Idium har videre lagt til rette for at konkurrenter kan varsle dersom de finner feil ved sammenligningen, og sammenligningen er endret basert på NSNs tilbakemeldinger der dette har vært mulig. Det kan heller ikke være i strid med markedsføringsloven å benytte fargekoder for å angi best og verst. Idium har imidlertid, basert på NSNs henvendelse, nå valgt å fjerne angivelsen av ”best” og ”verst” i sammenligningen. Likeledes er rødfargen som anga ”verst” blitt fjernet.  Det vises også til at den 12. juli ble det presisert at det var Idium som hadde stått for sammenligningen i teksten under tabellen, selv om dette tidligere fremgikk klart av sammenhengen. 

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:

Idium erkjenner i sitt tilsvar at selskapet på et tidspunkt har iverksatt en kampanje rettet mot NSNs kunder. Idium begrunner dette med at selskapet selv i tiden før salgskampanjen hadde opplevd et stort kundefrafall til NSN, og at NSN er en av Idiums hovedkonkurrenter. Konkurranseutvalget er enig med innklagede i at det ikke i seg selv er i strid med markedsføringsloven å kartlegge konkurrentene og innrette markedsførings- og salgstiltak mot den man anser som en hovedkonkurrent. Dette må imidlertid gjøres på en lojal og korrekt måte, og uten at det gis negative uttalelser om konkurrenten. 

Når det gjelder den delen av klagen som er bygget på at Idium skal ha fremsatt nedsettende og feilaktige påstander om NSN og NSNs tjenester, er partene sterkt uenige om hva som faktisk har skjedd. Det er av klager fremlagt en stor mengde bilag som i det vesentlige er utskrifter fra e-post, samt referater fra telefornsamtaler og møter. Innklagede har til dels bestridt den fremlagte dokumentasjon. 

Konkurranseutvalget finner grunn til å vise til vedtektene for Næringslivets Konkurranseutvalg § 3 fjerde ledd. Denne bestemmelsen presiserer at utvalgets vurdering av saken skjer på grunnlag av de skriftlige innlegg ”som bør utformes mest mulig presist og kortfattet.”  Begge parter har i sin presentasjon vært svært omfangsrike, og derved bidratt til å gjøre saken uoversiktlig. 

I henhold til vedtektene § 1 siste ledd kan Konkurranseutvalget avvise saken helt eller delvis dersom det finner at saksforholdet ikke er tilstrekkelig opplyst eller klarlagt, eller at avgjørelsen i vesentlig grad vil bero på anvendelsen av rettsregler utenfor markedsføringsloven. Utvalget kan også ellers avvise en sak eller deler av den, dersom Utvalget finner den uegnet for behandling i Næringslivets Konkurranseutvalg. 

Konkurranseutvalget har kommet til at denne delen av saken, i den form den er presentert, ikke egner seg for behandling i Utvalget. Utvalget har begrenset mulighet til å etterprøve faktum der bevisene er omtvistete, og i denne saken er det for mange uavklarte spørsmål med hensyn til hva som har skjedd. Utvalget finner imidlertid grunn til å presisere at et selskap vil være ansvarlig for det selskapets salgsrepresentanter gjør. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at selskapet har retningslinjer for lojal konkurranse. Det er også selskapets eget ansvar at retningslinjene følges. 

Når det gjelder den delen av klagen som gjelder konkurrentsammenligningen, har Konkurranseutvalget funnet at denne delen er tilstrekkelig opplyst til at den kan behandles. Som tidligere påpekt av Utvalget en rekke ganger, stilles det strenge krav til sammenlignende reklame. De opplysninger som gis om en konkurrents produkter, må være korrekte og uttømmende så langt sammenligningen rekker. Sammenligningen må også være objektiv, i den forstand at konkurrentens fortrinn også må tas med. Sammenligningen må altså være fullt ut korrekt, relevant og fair. 

Innklagede har vist til at selskapet har endret sammenligningen etter hvert som konkurrentene har påvist feil. Den som vil benytte seg av en konkurrentsammenligning i sin markedsføring, plikter imidlertid på forhånd å forvisse seg om at de opplysninger som gis om konkurrentene er korrekte. Det er den som foretar sammenligningen som må kunne dokumentere at sammenligningen er korrekt. Det er ikke slik at det skal være opp til den som blir utsatt for en sammenligning å påpeke feil og kreve endring. 

Konkurranseutvalget finner det klart at Idium ikke har hatt tilstrekkelig dekning for den sammenligningen som er foretatt. Dette er vist ved Idiums egen erkjennelse og selskapets rettelse av sammenligningen etter hvert som konkurrentene har påvist feil. Sammenligningen har vært tilgjengelig via Idiums nettsider, og det er ikke avgjørende hvor mange treff det har vært på siden. Utvalget finner også at den måten innklagede har brukt fargene rødt og grønt på, koblet mot betegnelsene ”best” og ”verst”, klart er i strid med markedsføringslovens regler om god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Fargebruken har forsterket virkningen av de betegnelser som er brukt, og Idium har ikke dokumentert at det er grunnlag for slike karakteristikker. Idium har heller ikke dokumentert at sammenligningen er tilstrekkelig fullstendig og fair i forhold til konkurrentene. Innklagede har denne dokumentasjonsplikten, og en henvisning til egen erfaring er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon. 

Det er etter dette Konkurranseutvalgets konklusjon at konkurrentsammenligningen er i strid med markedsføringsloven §§ 26 og 25, herunder forskrift av 19. desember 2000 nr. 1653 om sammenlignende reklame. 

Uttalelsen er enstemmig