Sak nr. 05/2008

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 6. oktober 2008.

 Under behandling av nedenstående sak deltok: Kristine Schei, Inger Kjersti Dørstad,
Ingrid Amundsen, Magnus Frosterød, Arnstein Lund, Geir Jostein Dyngeseth, Bjørn Tore Flaatten og Henrik Munthe.

Markedsføringsloven gir ikke beskyttelse for tekniske ideer og løsninger. Selv om det finnes forskjellige løsninger for trille- og støttearrangement for lakkeringsstativ, var det ikke noe i veien for at innklagede valgte samme løsning som klager. I dette tilfellet var produktene heller ikke forvekselbart like. Ikke grunnlag for å kreve at innklagede skulle benytte annen farge på understellet eller på annen måte markere at klager ikke sto bak understellet.

 Klager: 

FK TeknikDesign APS
Munkevænget 4
DK-5492 Vissenbjerg
Danmark

 Prosessfullmektig: 
KLUGE Advokatfirmaet DA
v/advokatfullmektig Terje Lundby Michaelsen
Postboks 1548, Vika
0117 OSLO

 Innklaget:  

Würth Norge AS
Gjelleråsen Næringspark
Morteveien 12
1481 Hagan 

Prosessfullmektig:   

Advokatfirmaet Bjerknes Wahl-Larsen AS
v/advokat Per Conradi Andersen
Kronprinsensgate 5
0251 OSLO

Saken gjelder: 

Spørsmål om det foreligger etterligning av lakkeringsstativ i strid med markedsføringsloven § 8a eller § 1.

 1. Sakens parter

FK TeknikDesign APS (FK) har i ca. 30 år arbeidet med utvikling, produksjon og salg av spesialutstyr til bruk i lakkeringsbransjen. Firmaet omsetter sine produkter i Europa og i USA og Canada. FK har solgt lakkstativer i Norge siden 1985, og har en markedsandel i Norge på ca. 20 %.

Würth Norge AS (Würth) er et selskap i den verdensomspennende Würth-gruppen, som driver innen verktøybransjen. Würth omsetter hovedsakelig til håndverks-, industri- og bilbransjen, og leverer et bredt spekter av produkter.

 2. Generelt om lakkeringsstativ

Et lakkstativ benyttes for fastmontering av deler og produkter som skal lakkeres, for eksempel karosserideler til bil.

Lakkstativ for bruk for bilbransjen kan typisk bestå av en underdel med hjul, såkalt vogn, og en overdel hvor karosseridelene festes for lakkering. Forskjellige anordninger festes til overdelen for å holde de delene som lakkeres og i forskjellige posisjoner.

 Partene er enige om at følgende krav bør stilles til et funksjonelt og godt lakkstativ: stativet bør kunne trilles ut og inn av lakkeringshallen, bør ta liten plass i sammenslått stilling, bør enkelt kunne tilpasses forskjellige karosserideler, det bør ha enkle mekanismer for å kunne stille på karosseridelene slik at lakkering kan skje fra alle kanter, og festeanordningene bør gi minst mulig ”lakkskygge”. Stativets mekaniske deler må fungere selv etter mange lakkeringer, når lakk har samlet seg på stativet.

3. Klager, FK TeknikDesign ApS, har i det vesentlige anført:

FKs lakkeringsstativ er et resultat av systematisk arbeid med produktutvikling gjennom 25 år med sikte på optimalisering av lakkeringsstativet med tilhørende anordninger for fastmontering av karosserideler. Stativet er designbeskyttet i Danmark og nyter også beskyttelse som bruksmodell i Tyskland og av patent i Frankrike.

Det finnes en mengde andre lakkstativer i markedet, og som adskiller seg vesentlig fra FKs lakkstativ.

Det finnes mange forskjellige løsninger for lakkeringsvognen. Würth har imidlertid valgt å benytte underdel – vogn – som i utførelse og løsninger er tilnærmet identisk med FKs vogn. Würth benytter FKs mekanisme for hengslet rør for støttefot, oppkapsling av hengslermekanismen for støttefoten, samt samme plass mellom røret for stativets overdel og det vertikale røret på vognen, og det er samme plass mellom røret hvor stativets overdel sitter og det vertikale røret på vognen. Würths vogn har også et horisontalt rør, påmontert hjul av samme størrelse som FK sine hjul. I tillegg er mange av vognens mål tilnærmet de samme som FK har på sin vogn. Würth har mange variasjonsmuligheter for utformingen av sine stativer, for eksempel kunne de valgt en helt annen måte å gjøre stativet trillbart på, herunder valgt annen hjultype og plassert hjulene på en annen måte. De kunne valgt en annen måte å gjøre stativet sammenfoldbart på og en annen måte å benytte anordninger som holder karosseridelene på. Würth kunne også ha dimensjonert stativet på en måte som ville skille det fra FKs stativ.

Overdelen på FKs stativ er isolert sett ikke etterlignet, men Würth har etterlignet enkelte av FKs anordningsmekanismer for fastmontering av karosserideler, f.eks. klyper for å holde fast smådeler (hurtiggrep), justeringsstang med krok og justeringsstang med gjenger samt universalholder som bøyes og med hull. Også disse finnes i mange variasjoner, og som Würth kunne valgt i stedet for å etterligne FKs smådeler.

Det kan ikke være i tvil om at det foreligger en etterligning i markedsføringsloven § 8as forstand. Det skulle ikke være noen mulighet for Würth til å frembringe sitt lakkstativ uten å benytte FKs stativ som forbilde.

Så vel lakkstativenes konkrete utforming som den innsats som ligger bak utformingen, nyter vern etter markedsføringsloven § 8a. Vognene, stativet og komponentene har fått sin utforming og funksjon gjennom prøving og feiling og tilpasning til markedets behov. Produktene har vært gjenstand for omfattende produktutvikling med betydelige menneskelige og økonomiske ressurser for utvikling, produsering og markedsføring. Würth er spart for disse kostnadene ved å kopiere FKs suksessrike stativ. Dette er en urimelig utnyttelse i markedsføringsloven § 8as forstand.

På tross av det betydelige antall variasjonsmuligheter for utforming av lakkstativ som finnes, har Würth valgt i stedet systematisk å plagiere FKs suksessrike design, og ned til produktenes mål og detaljene for festeanordninger. Selv om festeanordningene er kjente elementer, og som FK ikke har enerett til å benytte, har FK satt disse kjente delene sammen må en måte som gjør at stativet har fått særpreg. Også Würths systematiske kopiering av disse komponentene må ut fra en totalvurdering anses urimelig i markedsføringsloven § 8as forstand.

Würth har heller ikke på noen måte forsøkte å tilstrebe større avstand mellom stativene. De har samme farge, og Würth har ikke påført stativet noen logo for å skille det fra FKs stativ. Dette er i seg selv en indikasjon på at det foreligger urimelig utnyttelse, og at Würth forsøker å snylte på den goodwill FK har opparbeidet.

Det foreligger også fare for forveksling, jfr. § 8a. Stativene er ment for det samme markedet, og en potensiell kjøper vil ikke oppfatte forskjellen mellom et stativ fra FK og et stativ fra Würth. I kjøpssituasjonen ser han ikke stativene oppstilt mot hverandre. Det er derfor fare for at han vil tro at han kjøper et FK stativ, mens han i virkeligheten kjøper et stativ fra Würth.

Alle betingelsene for å anvende markedsføringsloven § 8a er således oppfylt.

Dersom utvalget mener at det ikke foreligger forvekslingsfare, må markedsføringsloven § 1 komme til anvendelse. Etterligningen av stativets vogn og enkeltelementer knyttet til stativet for øvrig, er unødvendig og urimelig i forhold til FK.

 4. Innklagede, Würth Norge AS, har i det vesentlige anført:

Hjul, justerbare armer med kroker, spisser og klyper er sedvanlige elementer på lakkstativer, og spørsmålet i saken er om klagers anvendelse av disse elementene nyter noen som helst form for beskyttelse etter markedsføringslovens regler. Ut fra klagers anførsler, kan det legges til grunn at stativene ikke er forvekselbart like når de oppstilles ved siden av hverandre. Verken salgsprosessen eller utbudet til markedet skjer på måter som er egnet til å gi kunden inntrykk av at Würth selger FK stativer.

En næringsdrivende kan ikke få monopol på generelle tekniske løsninger knyttet til funksjonalitet, hensiktmessighet eller trend i markedet.

FKs og Würths vogn bygger på samme prinsipp når det gjelder selve vognen, men det er likevel forskjeller i detaljene. Hjulene er forskjellige, delene er sveiset på i Würths løsning, mens FK anvender skruer. Festeskruene er av annet materiale, og plasseringen er annerledes. Selve overdelen er klart forskjellig fra FKs overdel, og det er ikke engang påstått at det her forligger etterligning. Overdelen er det sentrale ved lakkstativer – det er her de vesentlige funksjonene ligger, og overdelen utgjør også blikkfang for stativene. Stativene frembys som en enhet, og det er ikke naturlig å dele vurderingen med en vurdering for vognen og en for stativet, slik FK gjør. 

Komponentene som påstås etterlignet, er standardkomponenter som brukes av flere, og de dekker rent funksjonelle behov. De komponentene Würth bruker, er ikke likere de komponenter FK bruker enn tilsvarende komponenter hos andre. Tvert i mot er for eksempel krokutformingen Würth benytter vesensforskjellig fra FKs krokløsning, både når det gjelder materiale, utforming og funksjonalitet. Würths krok er spesialutviklet for formålet, mens FKs krok i større grad er satt sammen av hyllevarer. På samme måte er gjenget forlengerstang et helt vanlig produkt som føres på samtlige lakkstativer i markedet. Universalholder bøyd med hull er basert på et gammelt prinsipp som brukes blant annet i stillasfester. Heller ikke denne løsningen representerer særlig innovasjon for FK. 

Generelt adskiller Würths lakkstativ seg fra FKs stativ når det gjelder dimensjoner m.v. Teknisk er det også forskjeller på vognene. Würths stativ vendes og låses i forskjellige stillinger, men ikke trinnløst, mens FKs stativ kan vendes og låses trinnløst.  

De trekk som FK påberoper, er funksjonelle trekk, som ikke beskyttes etter markedsføringsloven
§ 8a eller § 1. Markedsføringsloven § 8a kan ikke anvendes for å beskytte løsningen for støttefot for vognen. De fire komponentene som påstås etterlignet, er mer eller mindre standardprodukter, og hvor det for den enkelte produsent er spørsmål om å finne komponenter som er hensiktsmessige. Sammensetningen av elementene representerer ingen innsats som beskyttes av markedsføringsloven § 8a eller § 1. 

Det foreligger ingen særlig innsats fra FKs side som kan beskyttes av markedsføringsloven § 8a. Det er i denne saken ikke særlige elementer som kan trekke i retning av at det foreligger brudd på markedsføringsloven § 1 alene.

Klagers, FK TeknikDesign, lakkstativ til venstre og innklagedes, Würth, lakkstativ til høyre.

5. Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:

Markedsføringsloven gir ikke beskyttelse for tekniske ideer og løsninger. Markedsføringslovens regler kommer derimot inn som beskyttelse for et produkt hvis en konkurrent har etterlignet særtrekk uten funksjonell betydning eller funksjonelle trekk som like gjerne kunne være utformet på annen måte. Denne lovforståelsen er lagt til grunn av Næringslivets Konkurranseutvalg i en rekke avgjørelser, blant annet sak 21/1992 og sak 3/2001.

 Partene er enige om hvilke krav som bør stilles til et lakkeringsstativ. Både FKs lakkeringsstativ og Würths lakkeringsstativ er basert på den funksjon produktet skal ha. Utformingen av partenes produkter har lite preg av individuelle elementer som kunne gitt beskyttelse etter markedsføringslovens regler, men er preget av at det er funksjonalitet og valg av teknisk løsning i den forbindelse som har vært bestemmende for produktets utforming.

 Utformingen av underdelen av lakkeringsstativet (vognen) er en konsekvens av den form for trille- og støttearrangement som er valgt. Selv om det finnes flere forskjellige løsninger for å gjøre stativet trillbart eller å gjøre stativet sammenfoldbart, gir ikke markedsføringslovens regler beskyttelse for den tekniske løsning FK her benytter. Produsenter av lakkeringsstativ står fritt i å velge en teknisk løsning som anses hensiktsmessig, så lenge løsningen ikke er beskyttet som teknisk idé gjennom patentbeskyttelse. Tilsvarende gjelder for andre elementer som gjør stativet hensiktsmessig i bruk, så som hurtiggrep, flexkrok mv.

 Når det gjelder lakkeringsstativene som helhet, fremstår de som ganske ulike. Det har sammenheng med at overdelene er svært forskjellige. Underdelen, vognen, er preget av at det er valgt samme tekniske løsning, men også her er det visse forskjeller i detaljer og dimensjoner. Når det gjelder komponenter som brukes for fastholdelse mv av karosseridelen, er utformingen av disse bestemt ut fra funksjon. Komponentene er ikke beskyttet for FK, verken enkeltvis eller samlet. Det er også til dels klare forskjeller mellom komponentene.

 FK har også anført at Würth burde tydelig markert forskjellen til FK stativet, f eks ved å velge en annen farge enn materialets grunnfarge eller tydelig merking av produsent. Næringslivets Konkurranseutvalg viser til at stativene ikke er forvekselbart like. Det er ikke grunnlag for å oppstille krav til individualisering av understellet særskilt. For øvrig nevnes at produktene henvender seg til et profesjonelt marked, der pris og funksjonalitet vil være de sentrale elementer. Kjøperne vil være i stand til å skille de forskjellige tilbydere og deres produkter fra hverandre.

 Uttalelsen er enstemmig.