SAK NR. 08/2004

Tele 2 Norge AS gjennomførte en annonsekampanje i store deler av dagspressen og på internett hvor priser på en type abonnement hos Tele2 ble sammenlignet med prisene på abonnement hos Telenor. Utvalget fant under en viss tvil at det var i strid med forskriften om sammenlignende reklame § 3 bokstav b og c når det i annonsens tabell ble foretatt en sammenligning mellom Telenors abonnement uten bindingstid med Tele2s abonnement med bindingstid. Den omstendighet at de rettslige spørsmål som saken reiser hadde vært gjenstand for prejudisiell prøving for Oslo byfogdembete i forbindelse med begjæring om midlertidig forføyning, og at Forbrukerombudet for tiden arbeidet med retningslinjer for sammenlignende reklame for teletjenester, ga ikke grunnlag for å avvise saken fra behandling i utvalget. Enstemmig.

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 20. desember 2004.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Eirik Akerlie, Mari Solgaard, Espen Ødegaard, Per Berg og Henrik Munthe.

Næringslivets Konkurranseutvalg har avgitt slik:

U T T A L E L S E

Klager:
Telenor ASA
Snarøyveien 30
1331 Fornebu                        

Prosessfullmektig:   
Thommessen Krefting Greve Lund AS
v/advokat Kai Thøgersen
v/advokat Stig Halvor Langmoen
Postboks 1484, Vika
0116 Oslo                                                                 

Innklaget:  
Tele2 Norge AS
v/styrets formann
Ulvenveien 75 A
0581 Oslo      

Prosessfullmektig:    
Kvale & Co. Advokatfirma ANS
v/advokat Arne Seemann Berg
Postboks 1752, Vika
0122 Oslo 

Sakens bakgrunn
Klageren, Telenor ASA, og innklagede, Tele2 Norge AS (heretter hovedsakelig kalt Tele2), tilbyr begge ulike abonnementer for fasttelefoni. I mars og april 2004 gjennomførte Tele2 en annonsekampanje i store deler av dagspressen og på internett hvor priser på en type abonnement hos Tele2 ble sammenliknet med prisene på abonnement hos Telenor. 

Telenor krevde at Tele2 skulle stanse kampanjen. Tele2 etterkom ikke kravet, og 28. april 2004 fremsatte Telenor begjæring overfor Oslo byfogdembete om midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15 med krav om at kampanjen skulle stanses. Umiddelbart etter dette stanset Tele2 annonsekampanjen. I og med at annonsekampanjen ble avsluttet fra Tele2s side, trakk Telenor begjæringen. Telenor krevde seg likevel tilkjent saksomkostninger etter tvistemålsloven § 175 annet ledd. Ved byfogdembetets kjennelse 25. august 2004 ble saken hevet. Ingen av partene ble tilkjent saksomkostninger. 

Telenor har 6. oktober 2004 klaget Tele2 inn for Næringslivets Konkurranseutvalg for brudd på markedsføringsloven §§ 2 og 3, jf § 1, og forskrift om sammenliknende reklame § 3 bokstavene a til c og e. 

Klageren, Telenor ASA, har sammenfatningsvis gjort gjeldende: 

Avvisning
Det er ikke grunnlag for å avvise klagen. 

Oslo byfogdembete har prejudisielt tatt stilling til forholdet til markedsføringsloven i forbindelse med rettens saksomkostningsavgjørelse. Dette avskjærer ikke Konkurranseutvalget fra å ta saken til behandling. Konkurranseutvalget har i en rekke saker uttalt at det forhold at retten har tatt stilling til om vilkårene for midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven er til stede, ikke er til hinder for at Konkurranseutvalget tar saken til behandling. Det vises til uttalelse i sak 12/1983, (hefte 21, s. 18), sak 14/1983, (hefte 22, s. 3) og sak 15/1989, (hefte 31, s. 10). 

Heller ikke den omstendighet at Forbrukerombudet for tiden arbeider med retningslinjer for sammenliknende reklame for teletjenester tilsier at saken avvises. Forbrukerombudets interne prioriteringer med hensyn til retningslinjer som utarbeides, kan ikke være avgjørende for hvilke saker Næringslivets Konkurranseutvalg tar til behandling. Forbrukerombudets retningslinjer vil for øvrig kun ha betydning for ombudets egne fortolkninger i fremtiden, og ikke den nærværende sak som gjelder en rekke konkrete overtredelser av markedsføringsloven. 

Sakens realitet
Tele2s kampanje, hvor Tele2s og Telenors priser sammenliknes, og Telenors produkter diskrediteres, er i strid med markedsføringsloven §§ 2 og 3, jf § 1 og forskrift om sammenliknende reklame § 3 bokstavene a til c og e. Dette gjelder uansett hvilke typer media annonsen med prissammenlikningen presenteres gjennom. 

Telenor erkjenner at markedsføringsloven ikke kan forstås slik at det foreligger et generelt forbud mot sammenliknende reklame. Det er imidlertid i teori og praksis lagt til grunn at det stilles strenge krav til at sammenliknende reklame skal være relevant, objektiv, fullstendig, korrekt og uttømmende, og at forbrukeren skal gis et fair grunnlag for å bedømme de konkurrerende tilbud. Det vises i denne forbindelse til Konkurranseutvalgets sak 6/1974, hefte nr. 8, side 11. 

Tele2s prissammenlikning skjedde mellom Tele2s abonnement med 12 måneders bindingstid, som er Tele2s billigste abonnement, og Telenors abonnement uten bindingstid, som ikke er Telenors billigste abonnementspris. At det var slike ulike produkter som ble sammenliknet, kan ikke utledes av annonsene. 

Bindingstiden er relevant for prissammenlikningen. Bindingstiden innebærer at Tele2s kunder må betale 299 kroner dersom abonnementet avbestilles før bindingstidens utløp. Tele2s annonser nevner ikke avbestillingsgebyret. Heller ikke nevnes Telenors særlige rabattordninger i prissammenlikningen. Rabattordningene bygger på individuell tilpasning i forhold til den enkelte kundes ringemønster, og er løpende og langsiktige. 

Prissammenlikningen etterlater også et inntrykk av at Telenors abonnementer generelt er vesentlig dyrere enn de tilsvarende hos Tele2, fordi prissammenlikningen gir inntrykk av å være representativ. Når dette er feil, rammes dette av markedsføringsloven § 2. Det vises her til Konkurranseutvalgets sak 12/1989, hefte 31, s. 3. 

Når det foretas en prissammenlikning mellom leverandører som har ulike systemer for prisfastsettelsen, må disse eventuelt gjennomgås på en fullstendig og korrekt måte, jf Konkurranseutvalgets uttalelse i sak 6/2002

Ved vurderingen av om budskapet er villedende vil selve uttrykket i presentasjonen også ha betydning. Det konkurrerende produkt må ytes full rettferdighet; dette gjelder særlig når det er snakk om ren prissammenlikning. 

Når Tele2 foretar en prissammenlikning mellom sitt abonnement til laveste pris med 12 måneders bindingstid med Telenors abonnement uten rabattene og uten bindingstid, er dette et klart brudd på de strenge vilkårene for lovlig sammenliknende reklame. 

Det samme gjelder et budskap som gir inntrykk av at Tele2 tilbyr et produkt med samme pris som Telenors produkt ”Superlørdag” hver ukedag. Utsagnet gir inntrykk av at forbrukeren kan få det samme tilbudet fra Tele2 hver dag som det man kan få fra Telenor på lørdager. Dette er uriktig. Forbrukeren er også frarøvet muligheten til å kontrollere sannhetsgehalten i utsagnet, da annonsen overhodet ikke inneholder opplysninger om Telenors abonnement.

Telenor ASA har lagt ned slik

P Å S T A N D:

  1. Tele2 Norge AS’ annonser med sammenligning av Telenors priser for fasttelefoni uten bindingstid med Tele2s priser for fasttelefoni med bindingstid, slik det gjøres i annonsene fremlagt i bilag 2 – 5 og 8, er i strid med markedsføringsloven §§ 2 og 3, jf § 1 og forskrift om sammenlignende reklame § 3, litra a - c og e. 
  2. Tele2 Norge AS’ annonser med slik omtale av Telenors produkt ”Superlørdag” som fremgår av annonsen inntatt som bilag 5, er i strid med markedsføringsloven §§ 2 og 3, jf § 1 og forskrift om sammenlignende reklame § 3, litra a - c og e.

 

Innklagede, Tele2 Norge AS, har sammenfatningsvis gjort gjeldende: 

Avvisning
Oslo byfogdembete har i kjennelse 25. august 2004 tatt stilling til de spørsmål klagen gjelder. Retten tok direkte bare stilling til saksomkostningene, men vurderte også de spørsmål Konkurranseutvalget nå er bedt om å ta stilling til av klageren. En realitetsbehandling av saken fra Konkurranseutvalgets side vil for alle praktiske formål representere en overprøving av rettens kjennelse. Tele2 legger på bakgrunn av Konkurranseutvalgets tidligere uttalelser til grunn at utvalget ikke ønsker å behandle saker som har vært behandlet for domstolene, og begjærer derfor saken avvist. 

Forbrukerombudet utarbeider for tiden med retningslinjer for sammenliknende reklame for teletjenester. Videre har ombudet varslet at det vil bli utarbeidet felles nordiske retningslinjer for bruk av sammenlikninger i markedsføringen av teletjenester. Det forventes at Forbrukerombudets retningslinjer vil foreligge i løpet av forholdsvis nær fremtid. I og med annonseringen som Telenors klage gjelder er avsluttet, og at retten har tatt stilling til det materielle spørsmål saken reiser, har klageren heller intet behov for en uttalelse fra Konkurranseutvalget. 

Sakens realitet
Telenor har som etterfølgeren av monopolinnehaveren Televerket store fordeler som det er vanskelig for andre aktører i telemarkedet å konkurrere med. Tele2 må kjøpe sine produkter fra Telenor. Det er således ikke mulig å konkurrere på kvalitet eller produktdifferensiering. Den eneste konkurransemuligheten som foreligger er pris. Et av de viktigste midlene for å kunne få til en priskonkurranse er prissammenlikninger. Det er ikke tvilsomt at priskonkurranse og prissammenlikninger er ønskelig. 

Telenor har to hovedinnvendinger mot Tele2s annonser: 

  • At Tele2s priser gjelder abonnement med bindingstid mens Telenors priser er uten.
  • At Tele2 skulle ha opplyst om Telenors særlige rabattordninger. 

Når det gjelder bindingstid, fremgår det antitetisk av annonsen at Tele2s abonnement har bindingstid mens Telenors er uten. Det er således gitt opplysning om bindingstiden, som er det element som eventuelt måtte medføre at prisene ikke er fullt ut sammenliknbare. 

Praktisk talt alle Tele2s abonnementskunder har valgt alternativet med 12 måneders bindingstid. Dette er en meget sterk indikasjon på at bindingstiden er irrelevant. Dette innebærer at en direkte prissammenlikning uten opplysning om bindingstiden ville vært innenfor reglenes ramme. For potensielle kunder er det også åpenbart at et brudd på bindingstiden vil ha konsekvenser, og kundene forstår dette. Det er derfor ikke nødvendig å informere om konsekvensene av at det knytter seg bindingstid til abonnementet. Det er for øvrig eksempler i Telenors egen markedsføring på at heller ikke Telenor opplyser om slike konsekvenser. 

Også Post- og teletilsynet foretar prissammenlikninger på den for alle praktiske formål samme måte som Tele2 gjør i sine annonser, sml http://www.telepriser.no/

Telenors rabattordninger er så vidt spesielle at det ikke er naturlig å ta dem med i en prissammenlikning. Én av rabattordningene forutsetter medlemskap i NBBL, mens andre forutsetter spesielle ringemønstre dersom de skal representere noen besparelser. For de fleste av rabattordningene må kundene yte vederlag for å oppnå rabatt. Det er derfor tilnærmet umulig å finne ut hvilke reelle besparelser kunden får. Det ville innebære en vesentlig innskrenkning i utfordrerens konkurransemuligheter om slike rabattordninger skulle avskjære prissammenlikninger for basisproduktene innenfor fasttelefoni.  Det er også en grense for hvilke krav reglene stiller til de opplysninger som må gis i en annonse. Det vises til Markedsrådets vedtak 4. mai 1976, mr-1976-1. 

Når det gjelder begrepet ”superlørdag”, har dette et lite presist innhold, og begrepet benyttes av handelsstanden i flere byer i forbindelse med markedstiltak på lørdager. Når ”superlørdag” er benyttet i Tele2s annonse, er den eneste naturlige forståelse av dette at mens Telenor er billig på lørdager, er Tele2 billig også resten av uken. Intensjonen med annonsen var å gi uttrykk for dette på en lett humoristisk måte. Et annet poeng med denne annonsen var å illustrere forskjellen på spesielle og begrensede rabattordninger og en enklere måte å oppnå lave priser på uten kompliserte rabattordninger.

 

Tele2 har lagt ned slik

P Å S T A N D : 

Prinsipalt:

Telenor ASAs klage avvises fra realitetsbehandling i Næringslivets Konkurranseutvalg. 

 Subsidiært:

  1. Tele2 Norge AS’ annonser med sammenligning av Telenors priser for fasttelefoni uten bindingstid med Tele2s priser for fasttelefoni med bindingstid slik det gjøres i annonse fremlagt i bilag 1, 2 og 4 er ikke i strid med markedsføringsloven § 2 eller 3, jf. § 1, eller forskrift om sammenlignende reklame. 
  2. Tele2 Norge AS’ annonser med omtale av Telenors produkt ”superlørdag” som fremgår av annonsene inntatt som bilag 3, er ikke i strid med markedsføringsloven § 2 eller 3, jf. § 1 eller forskrift om sammenlignende reklame § 3, a-c eller e. 

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale: 

Avvisningsspørsmålet: 

Etter vedtekter for Næringslivets Konkurranseutvalg § 1 skal utvalget, etter klage fra en part, gi uttalelse i tvister mellom næringsdrivende om anvendelsen av bestemmelsene i markedsføringsloven kapittel I. Etter vedtektene § 1 femte ledd kan utvalget avvise en sak blant annet når saken eller deler av den anses uegnet for behandling i Konkurranseutvalget. Utvalget har vært tilbakeholden med å uttale seg i saker som står for domstolene, og vil ikke overprøve domstolsavgjørelser, se særlig uttalelse i sak 6/1982 (hefte 20, s. 6). Se også uttalelser i sakene 14/1983 og 13/1998.  

De spørsmål som saken her reiser, har vært brakt inn for Oslo byfogdembete i forbindelse med begjæring om midlertidig forføyning. Begjæringen ble imidlertid trukket, og saken hevet for retten. Oslo byfogdembete har i forbindelse med avgjørelsen av saksomkostningene for retten gått inn på spørsmålet om det foreligger brudd på markedsføringsloven, og konkludert med at ”[e]tter rettens oppfatning har således ikke Telenor på en sikker måte godtgjort at Tele2s reklamekampanje representerer overtredelse av noen av disse bestemmelser”. Etter Konkurranseutvalgets syn bør ikke en slik prejudisiell stillingtagen fra rettens side av forholdet til markedsføringsloven avskjære utvalget fra å ta saken til realitetsbehandling. Saken reiser dessuten viktige markedsrettslige spørsmål, som det vil kunne være av verdi å få vurdert av Konkurranseutvalget. Næringslivets Konkurranseutvalg finner derfor at klagen bør behandles. 

Det er opplyst at Forbrukerombudet for tiden arbeider med retningslinjer for sammenliknende reklame for teletjenester, og at disse vil kunne være klare i løpet av ettervinteren/våren 2005. Konkurranseutvalget finner imidlertid at den omstendighet at slike retningslinjer er under utarbeidelse, ikke medfører at saken er uegnet for behandling i utvalget.  

Realitetsspørsmålet 

Utvalget vurderer først hvorvidt Tele2’ annonser med sammenlikning av Telenors priser for fasttelefoni uten bindingstid med Tele2s priser for fasttelefoni med bindingstid er i strid med markedsføringsloven. 

Den prissammenlikning som her er foretatt mellom de to parters produkter, er å anse som sammenliknende reklame, slik dette er definert i forskrift av 19. desember 2000 nr 1653 om sammenlignende reklame § 2.  

Det følger av forskriften § 3 bokstav a at sammenlikningen ikke må være villedende. Videre følger det av § 3 bokstav b at produktene må dekke samme behov eller samme formål og av § 3 bokstav c at reklamen sammenlikner objektivt én eller flere egenskaper ved disse varene og tjenestene som er konkrete, relevante, dokumenterbare og representative, herunder prisen. 

Felles for de annonser som er gjort til gjenstand for klagebehandling er at de inneholder en tabell som gir opplysninger om de ulike priser for fasttelefoni for noen abonnementstyper hos Tele2 og Telenor. Tabellen som går igjen i annonsene er utformet slik:  

 

Tele2

Telenor

Spar

Norgestakst dag

0,16

0,21

24 %

Norgestakst KVELD/HELG

0,11

0,14

21 %

 

 

 

 

Til Telenor Mobil     

1,09

1,18

8 %

Til Netcom Mobil

1,69

1,83

8 %

Til Tele2 Mobil

0,99

1,89

48 %

 

 

 

 

Startavgift

0,58

0,59

2 %

 

 

 

 

Månedspris - Analogt abo.  

149

159

4 %

Månedpris - ISDN abo.

229

239

4 %

 Prisene er oppgitt i kroner og inkl. mva. Telenors priser er standardpriser per mars 2004. Tele2s priser gjelder for nye og eksisterende kunder med 12 mnd. bindingstid og fra 5. april. 

Næringslivets Konkurranseutvalg vil generelt bemerke at tilbudet av teleabonnement preges av mange aktører som opererer med ulike typer betingelser og ordninger knyttet til de enkelte abonnement. Dette gjør det vanskelig å foreta en sammenlikning av aktørenes produkter. Den omstendighet at betingelser og ordninger - f eks rabattordninger - knyttet til de enkelte abonnement er forskjellige, bør imidlertid ikke avskjære adgangen til å foreta sammenlikninger i forbindelse med reklame. Det vil imidlertid være viktig at forskjellene i f eks betingelser og ordninger knyttet til abonnementene fremgår tydelig av reklamen. 

Etter Konkurranseutvalgets syn er det ikke i strid med markedsføringsloven § 2 eller forskriften om sammenliknende reklame at annonsen ikke inneholder opplysninger om de ulike tjenester og ordninger som kan knyttes til Telenors fasttelefonabonnement. Dette er tjenester og ordninger som forutsetter at abonnenten inngår særskilt avtale med Telenor om slike, dels mot betaling, og det må i denne situasjonen være tilstrekkelig å sammenlikne med Telenors ”basisabonnement”.  

Annerledes stiller det seg derimot med sammenlikningen mellom Telenors abonnement uten bindingstid med Tele2s abonnement med bindingstid i tabellen i annonsen. Rett nok opplyses det i annonsen at det er knyttet bindingstid på 12 måneder til abonnementet hos Tele2. Opplysningen fremgår imidlertid med liten skrift - betydelig mindre enn i de deler av tabellen som angir de ulike priser på henholdsvis Tele2s og Telenors abonnement. I tillegg fremgår det ikke av annonsen at prisen for avbestilling av Tele2s abonnement i løpet av bindingstiden var 299 kroner.  

Tele2 hadde på tidspunktet for annonsen i tillegg til abonnement med bindingstid abonnement for fasttelefoni uten bindingstid. Abonnementet uten bindingstid var det som samlet sett var mest likt Telenors produkt som det ble sammenliknet med i annonsen. Oppstilling over sammenliknende priser i annonsen viser derfor en prisdifferanse som ikke var representativ for de to av konkurrentenes produkter som var nærmest sammenliknbare. Det er opplyst at prisene hos Tele2 for fasttelefoni uten bindingstid var: 

Til Telenor Mobil                             1,17    

Til Netcom Mobil                             1,82

Til Tele2 Mobil                                 1,02

Startavgift                                         0,58                

Månedspris - Analogt abo.               149                 

Månedpris - ISDN abo.                    229     

Innmeldingsavgift                             199 

Det utvalgte priseksempel i annonsen gir således i denne situasjonen ikke noe fair grunnlag for å bedømme prisnivået hos de to konkurrentene på de produkter som for øvrig fremsto som mest like.  

Samlet sett - og under en viss tvil - finner Konkurranseutvalget etter dette at det må anses i strid med forskriften om sammenliknende reklame § 3 bokstav b og c når det i annonsens tabell foretas en sammenlikning mellom Telenors abonnement uten bindingstid med Tele2s abonnement med bindingstid. 

Konkurranseutvalget går så over til å behandle de annonser fra Tele2 som inneholder en henvisning til ”super-lørdag”. I annonseteksten heter det: 

         NÅ FÅR DU:

SUPER-LØRDAG-SØNDAG-MANDAG-TIRSDAG-ONSDAG-TORSDAG-FREDAG.

            VIL DU BARE HA ”SUPER-LØRDAG”?

            RING TELENOR. 

Etter Konkurranseutvalgets syn er henvisningen i annonsen til Telenors rabattordning ”Superlørdag” så vidt generell og i en slik form at den vanskelig kan ses som en prissammenlikning mellom Tele2s produkt og Telenors fasttelefonabonnement med rabattordningen ”Superlørdag”. Utvalget kan videre vanskelig se at annonsen, slik den er utformet, er egnet til å diskreditere Telenor generelt eller Telenors produkt ”Superlørdag” spesielt, og denne del av annonsen anses ikke i strid med markedsføringslovens regler.  

Konkurranseutvalgets avgjørelse er enstemmig.

 

Næringslivets Konkurranseutvalg, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo,  Epost: post@konkurranseutvalget.no, Tlf.: 23 08 81 11