Utskrift av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 20. desember 2004.

Under behandling av nedenstående sak deltok Kristine Schei, Eirik Akerlie, Mari Solgaard, Espen Ødegaard, Geir Jostein Dyngeseth, Bjørn Tore Flaatten, Per Berg og Henrik Munthe

Sakens bakgrunn
Ragn-Sells AS er totalleverandør av tjenester knyttet til innsamling, transport og gjenvinning av restprodukter og avfall. Ragn-Sells' Elektronikkgjenvinning tar hånd om elektronikk og elektroniske produkter.

RENAS er etablert av elektronikkbransjen og yter tilsvarende tjeneste.

Innsamling og håndtering skjer i henhold til returordning for elektronikk og elektronisk avfall, jf Avfallsforskriften av 1. juni 2004 som pålegger produsenter og importører av elektronikk og elektronisk avfall å sørge for at produktene ikke blir til miljøskadelig avfall, men samles inn ved endt levetid. Dette kan de gjøre ved å knytte seg opp mot selskaper som forestår returhåndteringer. Gjennomføringen overvåkes av Statens Forurensningstilsyn (heretter kalt SFT).

I brev av 16. juli 2004 fra SFT til Ragn-Sells' Elektronikkgjenvinning om «Mangelfull innsamling av EE-avfall av Ragn-Sells' Elektronikkgjenvinning», sier SFT:

«Ved gjennomgang av 2003-rapport fra Ragn-Sells Elektronikkgjenvinning finner SFT at det er betydelig avvik mellom innsamlingsforpliktelse i henhold til EE-forskriften og hva som faktisk samles inn av Ragn-Sells. SFT finner at Ragn-Sells ikke oppfylte sine medlemmers forpliktelse i 2003 og vurderer å anmelde forholdet til politiet. Ragn-Sells pålegges i henhold til EE-forskriften § 9 å rapportere kvartalsvis f.o.m. 2. kvartal 2004 om innsamlede mengder og tiltak for å rette opp forholdet.

Forskrift om elektriske og elektroniske produkter (EE-forskriften) pålegger i § 7.1 importører og produsenter av elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) å sørge for henting og behandling av avfall tilsvarende sin markedsandel. Plikten kan ifølge § 7.6 oppfylles ved deltakelse i returselskap. Da blir både returselskap og produsent pliktig i forhold til oppfyllelse av forskriften, men SFT velger å følge dette opp mot returselskap så langt det er hensiktsmessig.

Ved gjennomgang av rapport fra Ragn-Sells' Elektronikkgjenvinning for 2003 og ved å sammenstille dette med tilsvarende rapporter fra de andre returselskapene samt data fra Toll- og avgiftsdirektoratet finner vi at Ragn-Sells hadde forpliktelse til innsamling av 2.781 tonn EE-avfall i 2003, mens det faktisk bare ble samlet inn 1.309 tonn (se vedlegg). Dette betyr at Ragn-Sells ikke oppfyller sine medlemmers innsamlingsforpliktelse etter EE-forskriftens § 7.1, noe som innebærer at betydelige kostnader overføres på de andre returselskapene. SFT mener at forholdet innebærer en vesentlig økonomisk unndragelse og at det kan utgjøre en trussel mot returordningen ved at det skaper misnøye hos medlemmene i de andre returselskapene som påføres urettmessig høye kostnader.

SFT påpekte samme forhold etter 2001-rapporteringen (brev fra SFT 21.02.2003) og Ragn-Sells ble varslet om forventet innsamlingsforpliktelse per mail 03.12.2003. I den etterfølgende kommunikasjonen påpekte SFT at forholdet kan rettes opp enten ved å samle inn mer avfall eller ved å si opp medlemmer. SFT registrerer at Ragn-Sells har oppnådd en betydelig økt innsamlingsmengde de siste årene. Det er likevel slik at den årlige forpliktelsen har økt som følge av at Ragn-Sells hele tiden har tegnet nye medlemmer. SFT ser svært alvorlig på at Ragn-Sells har inngått nye medlemsavtaler vel vitende om at SFT ikke oppfatter innsamlingsforpliktelsen som oppfylt.

SFT ser svært alvorlig på forholdet og vurderer å anmelde Ragn-Sells Elektronikkgjenvinning til Politiet for manglende oppfyllelse av EE-forskriftens § 7 i perioden etter 1.7.2002. Samtidig vil SFT følge opp virksomheten i tiden fremover med sikte på å bringe forholdet i orden. I henhold til EE-forskriftens § 9 pålegger vi Ragn-Sells å rapportere kvartalsvis f.o.m. 2. kvartal 2004. Rapportene skal vise innsamlede mengder og beskrive tiltak for å rette opp forholdet. Første rapport skal leveres innen 16. august og gjelder for 1. halvår 2004. Deretter skal det leveres kvartalsvise rapporter innen 2 uker etter utløpet av hvert kvartal. Rapporteringsformat for innsamlet mengde skal tilsvare kapittel 3 i gjeldende skjema for årsrapport.

Vedtaket om rapportering kan i henhold til § 12 i forskriften påklages til Miljøverndepartementet, av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra mottakelsen av vedtaket. Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Statens forurensningstilsyn.

Med hilsen Hans Aasen og Olav Skogesal»

På sin hjemmeside la RENAS ut følgende nyhet:

«Politianmeldelse mot returselskap? SFT vurderer å melde Ragn-Sells AS til politiet. Selskapet selger medlemskap til bedrifter for oppfyllelse av EF-forskriften, men gjør alt for dårlig jobb...»

Det var også henvisning til SFTs brev til Ragn-Sells og Aftenpostens omtale av saken.

RENAS sendte også brev til kunder av Ragn-Sells' Elektronikkgjenvinning der det heter:

«Vedr.: oppfyllelse av kravene i EE-forskriften.

Vi er kjent med at deres bedrift har tegnet medlemskap hos Ragn-Sells AS for å oppfylle kravene til importør/produsent av elektriske og elektroniske produkter, i henhold til EE-forskriften.

Statens Forurensningstilsyn (SFT) har en rekke ganger påpekt overfor Ragn-Sells at bedriften ikke oppfyller medlemsbedriftenes forpliktelse av EE-forskriften. I brev av 16. juli i år varslet SFT at de vurderer å politianmelde Ragn-Sells for forholdet. Brevet kan leses på SFTs nettside http://www.sft.no/nyheter/brev/eeavfall_ragnsells160704.htm ».

Konsekvensen av at Ragn-Sells ikke samler inn det EE-avfallet de har forpliktet seg til, er at heller ikke medlemsbedriftene oppfyller kravene i EE-forskriften, og vil derfor ved kontroll fra SFT risikere tvangsmulkt og/eller dagbøter.

RENAS AS driver en landsdekkende innsamlings- og behandlingsordning for næringselektroavfall, og oppfyller gjennom dette, forpliktelsene for våre rundt 1400 medlemsbedrifter. Til sammen dekker RENAS, Elektronikkretur og Hvitevareretur alle typer kasserte elektriske og elektroniske produkter. I 2003 samlet RENAS inn om lag 46.000 tonn EE-avfall, som gir en innsamlingsgrad på 85%. Vi ligger dermed godt over kravet på 80% som stilles i bransjeavtalen med Miljøverndepartementet.

Som et bransjeeid non-profit-selskap tilbyr RENAS medlemsskap for alle bedrifter som importerer/produserer produkter som er innenfor vårt ansvarsfelt. Dette er nærmere beskrevet i vedlagte materiell. Ta gjerne kontakt med oss dersom det er spørsmål knyttet til medlemskap og returordning. Mer informasjon finnes også på vår nettside http://www.renas.no

NB! Bedrifter med medlemskap i Ragn-Sells som velger å slutte seg til vår kollektive bransjeløsning skal ikke betale miljøgebyr med tilbakevirkende kraft.

Med vennlig hilsen RENAS AS v/Brage Rønningen»

Brevet ble sendt Ragn-Sells' kunder på Elektronikkgjenvinning sammen med RENAS' innmeldingsskjema for egen bedrift.

Ragn-Sells ba SFT kommentere RENAS' brev, og spesielt formuleringene om mulighetene for tvangsmulkt til medlemmene. SFT svarte:

«... SFTs vurdering er at endringen i EE-forskriften fra juli 2003 gir returselskapene utvidet ansvar. Dette innebærer at importører/produsenter av EE-produktene overlater pliktene (unntagen informasjonsplikten) til det returselskapet de tegner avtale med. Dette har som konsekvens at SFT retter sine virkemidler mot returselskapene – ikke medlemmene. Regelverket er imidlertid slik utformet at det i ytterste konsekvens gir anledning til å gjøre medlemmene ansvarlig for manglende oppfyllelse av pliktene av returselskapet. SFT ser imidlertid ikke dette som aktuelt i denne saken i nærliggende fremtid.»

På denne bakgrunn tok Ragn-Sells saken opp med RENAS.

Ragn-Sells hevdet at RENAS opptrådte i strid med markedsføringsforskriften og forskriften om sammenlignende reklame (samt konkurranseloven), og derfor var ulovlig. RENAS tok det standpunkt at denne sammenlignende reklamen ikke inneholdt noe som ikke var korrekt, og at den derfor ikke var i strid med reglene om sammenlignende reklame.

Innklagede, Ragn-Sells har i det vesentlige anført:
Pålegget i brevet fra SFT er oppfylt. Det foreligger ingen politianmeldelse, og det er heller ikke forventet at trusselen vil bli fulgt opp fra SFTs side. Det foreligger ikke noen økonomisk unndragelse fra Ragn-Sells' side – selskapet tar betalt bare for innsamlet avfallsmengde. Når det gjelder selve innsamlingsforpliktelsen, er et problem at det er uklart hvordan avfallsmengden skal rapporteres – etter nettovekt eller basert på bruttovekt. Videre har SFT vesentlig nedjustert innsamlingsforpliktelsen for en produktgruppe etter fornyet gjennomgang. Innsamlingsgraden er økt vesentlig, noe SFT har erkjent.

RENAS' brev til klagers kunder og oppslaget på hjemmesiden er å anse som sammenlignende reklame, og er i strid med markedsføringsloven § 2, jf reklameforskriften § 3 e som setter forbud mot sammenlignende reklame som bringer i vanry eller taler nedsettende om en konkurrents tjenester. Nedsettende opplysninger kan ikke brukes i sammenlignende reklame, selv om den er mer eller mindre sann, noe som har sammenheng med at slik reklame er spesielt aggressiv og lett kan få urimelig stor effekt eller være villedende.

RENAS' påstand om at Ragn-Sells' kunder risikerer tvangsmulkt og/eller dagbøter, er en form for «skremselspropaganda» – SFT sier ingenting om mulighetene for sanksjoner mot Ragn-Sells' medlemmer. Hjemmelen for tvangsmulkt overfor kundene har aldri vært benyttet.

Utsagnet om at Ragn-Sells «gjør en altfor dårlig jobb», er RENAS' egen kommentar, og ikke en karakteristikk brukt av SFT. Uttrykket er subjektivt, nedsettende og egnet til å bringe Ragn-Sells' tjenester i vanry. Oppslaget på hjemmesiden er plassert sentralt på hovedsiden til RENAS, og som bransjeorganisasjon med anslagsvis 70% av de som har denne innsamlingsforpliktelsen, vil informasjonen bli lest av mange. Ragn-Sells mener at RENAS' markedsføring gir inntrykk av at Ragn-Sells på det aktuelle tidspunkt (2004) ikke oppfylte innsamlingskravene, men SFTs kritikk dreide seg om kravene i 2003. Også av den grunn er RENAS' markedsføring villedende. RENAS' utsagn er i tillegg for absolutte, og burde vært holdt i en refererende stil der det var høyde for at det kunne eksistere divergerende syn.

Ragn-Sells har enkelte ganger levert lysstoffrør til RENAS, men det dreier seg om avfall mottatt fra medlemmer i RENAS, og er tatt med som en ren service. RENAS er således ikke påført økonomisk belastning.

Fremstillingen i brevet og på hjemmesiden gir samlet sett uttrykk for at Ragn-Sells, i motsetning til RENAS, er en useriøs aktør som det er risikabelt å inngå kontrakt med. Dette er egnet til å påvirke etterspørselen etter Ragn-Sells' eller RENAS' tjenester, jf markedsføringsloven § 2.

Det er også i strid med god markedsføringsskikk, jf markedsføringsloven § 1, å benytte en slik negativ fremstilling av en konkurrent i forbindelse med aggressiv og direkte markedsføring av egne tjenester, og særlig her hvor RENAS er en bransjeorganisasjon med 70% markedsandel, mot Ragn-Sells Elektronikkgjenvinnings ca 3% markedsandel.

Innklagede, RENAS AS, har på sin side i det vesentlige anført:
Ragn-Sells' manglende oppfyllelse av innsamlingsforpliktelsen er skadelig også for RENAS, idet Ragn-Sells' opptreden undergraver hele retursystemet, og fordi RENAS må ta kostnadene ved den innsamling Ragn-Sells ikke selv foretar. Ragn-Sells' svikt har vedvart over relativt lang tid, har vært påtalt av SFT flere ganger, og SFT har sogar varslet om at de vurderte å anmelde forholdet.

RENAS har gjengitt deler av SFTs brev i skriv til enkelte Ragn-Sells' medlemmer og på RENAS' egen hjemmeside. Verken brevet eller oppslaget latterliggjør eller sjikanerer Ragn-Sells, tvert imot er gjengivelsen mildere enn SFTs egen beskrivelse. I den etterfølgende kontakt mellom Ragn-Sells og SFT er det ikke fremkommet noe som i vesentlig grad avkrefter SFTs brev. Også Ragn-Sells' egen markedsføring må tas i betraktning, blant annet Ragn-Sells' opplysning på sin hjemmeside der det heter at:

«Ved å tilslutte din bedrift til Ragn-Sells' ordninger oppfyller du kravene i EE-forskriften»

Dette sies på tross av at SFT sier i brevet at de ser svært alvorlig på at Ragn-Sells har inngått nye medlemsavtaler, vel vitende om at SFT ikke oppfatter innsamlingsforpliktelsen som oppfylt.

RENAS må også kunne referere til SFTs oppfatning av at forholdet innebærer en vesentlig økonomisk unndragelse.

Bransjen er forpliktet til å sørge for at minst 80% av avfallet samles inn, og manglende innsamling fra Ragn-Sells slår derfor tilbake også på RENAS. Innsamlingsgraden er uavhengig av hvor stor markedsdel den enkelte innsamler måtte ha.

For øvrig har Ragn-Sells innrømmet at de ved noen få anledninger har levert inn lyskilder til RENAS AS. Heller ikke er de brev som er sendt ut eller oppslaget å anse som reklame i forskriftens forstand. Dessuten gir omtalen et korrekt bilde av Ragn-Sells, og det har da ikke en slik karakter at det kan bringe Ragn-Sells «i vanry» i forskriftens forstand, og er heller ikke av en slik karakter «at de taler nedsettende om» Ragn-Sells. Vanry og nedsettende omtale forutsetter at det gis et uriktig bilde av konkurrenten

Næringslivets Konkurranseutvalg uttaler

Begrepet markedsføring
Begrepet markedsføring og markedsføringslovens anvendelsesområde er meget vidt. I følge Ot.prp.nr.57 (1971-72) som ligger til grunn for loven, har generalklausulen «bedriftens salg, innkjøp eller annen ytre virksomhet» for øye. Markedsrådet har i sak 18/1996 antatt at all virksomhet som den næringsdrivende foretar i forhold til kunden i utgangspunktet er markedsføring, og at derfor også inkasso som utføres av den næringsdrivende selv, faller inn under markedsføringsbegrepet.

RENAS' internettside fungerer som en markeds- og kundekontakt, og Konkurranseutvalget er ikke i tvil om at informasjon som RENAS legger ut, for eksempel om konkurrenter, faller inn under markedsføringslovens regler. Det samme gjelder selvfølgelig RENAS' brev til potensielle kunder.

Utleggingen av SFTs brev på RENAS' hjemmeside
Det er enighet i Konkurranseutvalget om at RENAS' omtale av og henvisning til SFTs brev til Ragn-Sells på RENAS' hjemmeside i beste fall var på grensen av det akseptable. Det er også enighet om at det er mest naturlig å bedømme dette som et spørsmål om overtredelse av markedsføringslovens § 1, og ikke først og fremst som en (indirekte) sammenlignende reklame.

Et flertall av medlemmene, alle unntatt Mari Solgaard, er kommet til at forholdet ikke rammes av markedsføringslovens regler. Flertallet legger i den forbindelse vekt på at brevet hadde en alminnelig interesse for bransjen, og at det allerede var omtalt i pressen. RENAS' egen kommentar gikk ikke lenger enn det det var dekning for i brevet fra SFT. Selv om brevet var ledd i en løpende saksbehandling, gjaldt det en situasjon som hadde eksistert over lengre tid.

Mindretallet, Mari Solgaard, mener at RENAS' omtale av og henvisning til SFTs brev på egen hjemmeside i seg selv er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Hittil har næringsdrivende som hovedregel unnlatt å drive markedsføring gjennom negativ omtale av konkurrenter. Denne standarden bør man holde fast ved, også når det skjer gjennom utlegging av offentlige dokumenter på hjemmesiden. Slik negativ omtale vil i praksis bli ensidig. Det er lite tenkelig at konkurrenter vil følge opp med tilsvarende positiv omtale når det er grunnlag for det. Å akseptere at det markedsføres negativ omtale av konkurrenter passer dårlig med prinsippene for sammenlignende reklame, som krever at slik reklame skal være objektiv, fair og fullstendig.

Utvalget har ikke behandlet spørsmålet om hvilken plikt RENAS – når de først har lagt ut negativ omtale – har til å fjerne slik omtale og følge opp saken når forholdene endres.

 

KundebrevetDet er uklart om RENAS har sendt kundebrevet til samtlige av Ragn-Sells' kunder eller ikke. I alle fall har brevet gått til en del av Ragn-Sells' kunder.

 

Et flertall av Konkurranseutvalgets medlemmer, Per Berg, Espen Ødegaard, Mari Solgård, Henrik Munthe og Kristine Schei, anser det i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom at RENAS på denne måte har rettet en markedsføring spesielt mot Ragn-Sells' kunder og under påberopelse av SFTs brev. Når det i brevet hevdes at Ragn-Sells' klienter risikerer tvangsmulkt og/eller dagbøter, går brevet lenger enn det i praksis er dekning for, og dette er egnet til å skremme klienter bort fra Ragn-Sells. RENAS har her opptrådt i strid med markedsføringslovens § 1.

Mindretallet, Bjørn Tore Flaatten, Geir Jostein Dyngeseth og Eirik Akerlie, mener at det å sende brev til konkurrentens kunder for å påvirke dem til å skifte forretningsforbindelse, i dette tilfellet etter omstendighetene ikke kan anses å være et ulovlig konkurransemiddel. Selv om henvisningen til risikoen for tvangsmulkt/dagbøter burde vært utelatt, er den ikke i seg selv uriktig, og medfører ikke at brevet på grunn av sin form og innhold kan anses i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom