Utskrift av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 27. oktober 2008.
Under behandling av nedenstående sak deltok Inger Kjersti Dørstad, Ingrid Amundsen, Rune Myrmel, Arnstein Lund, Geir Jostein Dyngeseth og Bjørn Tore Flaatten.
Sakens parter
Klager, A/S Den norske Eterfabrikk (DnE), driver produksjon av eter og andre kjemikalier, samt legemidler for levering til bl.a. apotek og sykehus. DnE eksporterer også produkter til en rekke land.
Innklagede, Apokjeden AS (Apokjeden) eier legemiddelgrossisten Apokjeden, Distribusjon AS og Apotek 1 Norge AS som eier og driver apotekkjeden Apotek 1. Apotek 1 er fullsortimentsapotek som selger alle typer farmasøytiske produkter, andre legemiddelprodukter, hud- og kroppspleieprodukter, samt hygieniske artikler. Apokjeden er en av DnEs kunder.
Klager, A/S Den norske Eterfabrikk, har i det vesentlige anført:
DnE utviklet produktet ”Plasterfjerner” i samarbeid med apotekere, institusjoner og sykehus på slutten av 1970-tallet. DnE utviklet både resepten, etikett-teksten og selve navnet Plasterfjerner. Produktet benyttes til å løse opp klebestoffer brukt i ulike sammenhenger, blant annet ved bruk av plaster.
DnE og Apokjeden har hatt et samarbeid om distribusjon av Plasterfjerner gjennom Apotek1-kjeden helt siden Apokjeden ble etablert. Apokjeden som grossist og Apotek 1 som apotekkjede er således godt kjent med produktets sammensetning og emballasje. DnE har nå nylig blitt kjent med at Apokjeden har lansert et produkt kalt ”Plasterfjerner” under sitt eget varemerke DermiCare. Samtidig har Apokjeden fjernet DnEs Plasterfjerner fra sitt sortiment.
Apokjedens produkt er lansert med lignende utforming av etiketten, identisk etikett-tekst og med samme produktnavn (Plasterfjerner) som DnEs produkt. Det bemerkes at det er DnE selv som har kommet frem til dette navnet. Produktet har videre den samme kjemiske sammensetning som DnEs produkt. DnE har nedlagt et stort arbeid med å finne frem til den korrekte sammensetningen som gir de ønskede egenskaper, samtidig som huden ikke blir irritert. Det er offentligrettslige krav som gjør at resepten er kjent og som gjør det enkelt for andre å kopiere produktet. Det fratrer imidlertid ikke DnE vern for sin investering.
Det anføres at produktet, emballasjen og kjennetegnet utgjør en ulovlig etterligning, jf. markedsføringsloven §§ 8a og 1.
Klagers produkt (rød etikett) til venstre, innklagedes produkt (orange) til høyre
Innklagede, Apokjeden AS, har i det vesentlige anført:
Apokjeden bestrider at det foreligger en overtredelse av markedsføringslovens regler. Det bestrides således at produktets navn, sammensetning, den visuelle utforming av etiketten og teksten på etiketten samlet sett innebærer en ulovlig etterligning eller er i strid med markedsføringsloven § 1.
Plasterfjerner er et generisk produkt som produseres og markedsføres av flere, selv om DnE i Norge har tilnærmet faktisk monopol. Markedsføringsloven gir imidlertid ingen enerett til et generisk produkt, og det står en hver fritt å produsere en plasterfjerner. Ingrediensene er velkjente, og produktet er enkelt å lage for fagfolk. Apokjeden benytter standard ingredienser, og det er ikke benyttet noen forretningshemmeligheter eller andre opplysninger som er beskyttet.
Betegnelsen plasterfjerner er ikke et produktnavn, men en generisk betegnelse på produktet. Ingen har enerett til rent beskrivende ord og uttrykk. ”Plasterfjerner” er et like beskrivende ord som ”neglelakkfjerner”. DnE har også selv benyttet ordet plasterfjerner som rent beskrivende.
Når det gjelder emballasjen, har DnE valgt å benytte en helt ordinær ”apotekflaske” uten spesielt særpreg. DnE har altså selv valgt å benytte en flaske som ikke gir noen beskyttelse mot konkurrenter. Apokjeden bruker også en standardflaske for sitt produkt, og det er begrenset hvilke forskjeller det er på slike standardflasker.
Etikettene er klart forskjellige, og Apokjedens etikett er ingen etterligning av DnEs etikett. Det vises til at det gjelder generelt for farmasøytiske produkter at etiketten bør være enkel og tydelig, og at markedsføringselementer ut over varemerket bør begrenses. Både komposisjonen og plasseringen av elementene er forskjellige.
Næringslivets Konkurranseutvalg uttaler
Markedsføringsloven § 8a og § 1 gir ikke et generelt monopol på bestemte produkter. Utgangspunktet er at hvis det kun er én måte å fremstille produktet på, slik at man oppnår de samme tekniske fordeler vil det være lovlig, med mindre det foreligger en beskyttelse gjennom patent eller design. Klagers produkt er en flytende væske med visse egenskaper. Fargen antas å være klar, men under enhver omstendighet selges produktet på flasker av farget glass, slik at fargen er ikke gjort til noe markedsføringselement. Egenskapene ved produktet er ikke vernet, og klager har ikke enerett på å fremstille en klar væske med ett bestemt innhold. Det bemerkes at resepten her har vært offentlig tilgjengelig, slik at det er ikke anvendt forretningshemmeligheter.
Spørsmålet er da om navnet og utformingen av emballasjen innebærer en urimelig etterligning. Når det gjelder betegnelsen ”Plasterfjerner”, finner Konkurranseutvalget at dette er en beskrivende betegnelse på linje med neglelakkfjerner og rustfjerner. Selv om klager er den første som har tatt denne betegnelsen i bruk, foreligger det ikke en frembringelse som i seg selv er vernet etter markedsføringslovens regler. Konkurranseutvalget tar ikke stilling til hvorvidt navnet er innarbeidet som varemerke.
Når det gjelder emballasjen og etikettene, finner Konkurranseutvalget at de er tilstrekkelig forskjellige til at det ikke foreligger en forvekslingsfare. Begge parter benytter såkalte standard apotekerflasker som ikke i seg selv er vernet. Når det gjelder etikettene, er henholdsvis klagers og innklagdes varemerker tydelig angitt. Også komposisjonen og fargene fremstår forskjellig, og innklagede har bygget på sin egen designmanual. Innholdsfortegnelsen er lik, men dette følger av produktet som ikke er vernet. I tillegg er bruksanvisningen tilnærmet helt lik. Her burde Apokjeden ha tilstrebet større variasjon.Etter en totalvurdering finner Konkurranseutvalget at det ikke foreligger en forvekslingsfare, og følgelig heller ikke en overtredelse av markedsføringsloven § 8a.
Utvalget er kommet til at det heller ikke foreligger en overtredelse av markedsføringsloven § 1. Innklagede har anvendt samme resept, samme navn på produktet, tilnærmet like flasker, og etikettene har også visse likhetstrekk. Sett under ett kunne innklagede således ha gjort mer for å skape avstand til konkurrenten. De beskyttelsesverdige elementene ligger imidlertid i det vesentlige i utformingen av etiketten, og som nevnt over, har Konkurranseutvalget konkludert med at etiketten ikke er etterlignet. Det foreligger ikke forvekslingsfare, og Konkurranseutvalget finner ikke at det her foreligger en slik kvalifisert snylting på andres innsats at generalklausulen skal gis anvendelse på et område som direkte er regulert av § 8a. Utvalget finner heller ikke at det forretningsforhold partene har hatt, tilsier en særlig vurdering.
Uttalelsen er enstemmig.