Utskrift av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 5. juni 2024.

Under behandling av nedenstående sak deltok Kristine Schei, Mari Solgaard, Espen Ødegaard, Per Arne Villadsen, Arnstein Lund og Henrik Munthe.

Sakens parter
Klager, Coop Norge AS, er vareforsyner for landets samvirkelag som igjen eier Coop-kjedens butikker innenfor sitt område. Det er Obs!-butikkene som har det største spekteret av varer og fører også varer innen de fleste sportsgrener i tillegg til friluftsliv. Det er 21 Obs!-butikker over hele landet, og de finnes i alle de områdene hvor XXL Sport og Villmark AS har sine butikker.

Innklagede, XXL Sport og Villmark AS (nedenfor kalt XXL), er fullsortimentsforretninger innenfor de forskjellige sports- og villmarksgrener og hevder å være alene i Norge (og Norden) om dette. XXL har butikker i Oslo, Stavanger, Sandvika, Alna og i Trondheim.

Bakgrunnen for klagen
Høsten 2003 distribuerte XXL en kundeavis der det heter at XXL har «De laveste prisene og det suverent største utvalget» og «59 248 gavetips!», «Nordens største sports- og villmarksjulehus!» og «Størst utvalg – de beste merkene – de laveste prisene». Videre: «Hos XXL finner du 59 248 gavetips! Større plass gir større, bedre og et mer spennende utvalg. På kjøpet får du lavere priser fordi det selvsagt er billigere å drifte få og store varehus, enn mange og mindre butikker» og «Sammenlign priser og utvalg med hvem som helst».

Coop Norge klaget markedsføringen inn for Forbrukerombudet. Etter en innledende runde fant Forbrukerombudet at hensynet til forbrukerne ikke tilsa videre behandling i saken. På bakgrunn av XXLs anførsel at det er ressurskrevende å fremskaffe eksakt dokumentasjon for sannhetsinnholdet, bemerket Forbrukerombudet likevel at dette tilsier at det bør utvises varsomhet ved bruk av slike påstander i markedsføringen. Forbrukerombudet pekte for øvrig på muligheten for å bringe saken inn for Næringslivets Konkurranseutvalg.

Klager, Coop Norge AS, har i det vesentlige anført
Forbrukerombudet har vurdert hensynet til forbrukerne, og Næringslivets Konkurranseutvalg har full kompetanse til å vurdere tvisten mellom XXL og konkurrenter som rammes av XXLs markedsføring.

XXL hevder å være «størst». Når man skal bruke dette uttrykket, må man ta utgangspunkt i forretningens omsetning – det er den forretning som har den største omsetning, som har rett til å kalle seg størst. XXL har ikke dokumentert at de har størst omsetning. De har for øvrig heller ikke dokumentert at alle XXL-varehusene er størst når det gjelder salgsflate.

Påstanden om at forretningene har 59 248 gavetips, er heller ikke dokumentert. Så sent som i oktober 2002 kunne XXL tilby 25 000 vareslag for ett og samme lokale, og det er usannsynlig at de ett år senere kan ha økt vareslaget med 35 000, uten tilsvarende økning i gulvflate. Når det opereres med 59 248 gavetips, må man regne vareslag. Det blir villedende å regne hver størrelse og farge som eget «gavetips».

Det er ikke selvsagt og heller ikke dokumentert at det er billigere å drifte få og store varehus fremfor flere og mindre butikker, og at det gir lavere priser, og det er ikke dokumentert at XXL har de laveste prisene. XXLs egen liste, Bestilling/supplering av varer med prissjekk i forhold til Obs!, Lade, i juni 2004, viser tvert imot at Obs! for en rekke varer innenfor kategori villmark lå betydelig under XXL i pris. At XXL så har satt ned sin pris, betyr ikke at XXL generelt har lavere pris. Dessuten medfører konkurransen at for eksempel Obs! vil revurdere sine priser dersom de ser at XXL i praksis senker sine priser. For øvrig er prissammenligningen med påstanden om lavest pris også uklar fordi den refererer til «sporty gaver», noe som skaper uklarhet både om det refererer seg til en del av eller hele XXLs sortiment, og om det er en gjennomsnittsbetraktning som ligger til grunn, eller om det er prisene på hver enkelt vare som er lavest.

Det er ikke dokumentert at XXL har de beste merkene – og altså bedre enn konkurrentene.

Kundeprisen inneholder også opplysninger om «før»-priser som ikke er dokumenterte.

Av disse grunner er XXLs markedsføring i strid med markedsføringsloven § 1, § 2 og § 3.

Innklagede, XXL Sport og Villmark AS, har i det vesenlige anført
I markedsføringen er det tydelig presisert at «størst» refererer seg til vareutvalget. «Nordens største sports- og villmarksjulehus» står i umiddelbar tilknytning til «størst utvalg – de beste merkene – de laveste prisene», mens det andre steder i annonsen vises til at større plass gir bedre og mer spennende utvalg m.v. Det siktes ikke til forretningsarealet, selv om det ikke kan være tvil om at XXL har de største butikkarealene blant konkurrentene innenfor Norden.

Utvalget og de 59 248 gavetips er betydelig større enn det konkurrentene har, og som er mulig på grunn av XXLs logistikksystem. Et vareslag kan bestå av mange varer med hensyn til for eksempel fargevalg og størrelser. Varelisten er på ca 1500 A4-sider, som utgjøres av følgende varer:

  • tekstil/sko: 3843 varetyper (som igjen må gangen med min. 8, grunnet forskjellige farger og størrelser)
  • villmark: 4541 varetyper (hvorav ca. 50% kan ganges med 4 på grunn av farger og størrelser)
  • sport: 2166 varetyper (hvorav ca. 50% kan ganges med 8 på grunn av farger og størrelser)
  • ski/sykkel: 1821 varetyper (hvorav ca. 50% kan ganges med 4 på grunn av farger og størrelser)
  • våpen: 5293 (her er tillegg lite med hensyn til farge og størrelsesvalg)

Totalt gir det i dag ca 63 000 varer, eksklusive for eksempel deler til sykler m.v. Dette er lavere enn vareutvalget i desember under julehandelsperioden. Coop har i sin klage opplyst at normalsituasjonen er ca 20 000 varer, noe som viser at det er korrekt at XXL har det største vareutvalget.

Billigstpåstanden har vært gjenstand for omfattende korrespondanse mellom Forbrukerombudet og XXL tidligere, og det ville være uforståelig om Næringslivets Konkurranseutvalg skal «overprøve» Forbrukerombudets vurdering. Når Forbrukerombudet ikke fant grunn til å gå videre med saken, kunne Coop eventuelt klaget dette inn for Markedsrådet.

På bakgrunn av den tid som er gått, har XXL ikke lenger prissjekklistene fra den perioden kundeavisen ble sendt ut. Prissjekklistene har også et betydelig omfang, grunnet i mange konkurrerende butikker som prissjekkes.

Når det gjelder påstanden om billigst/prisgaranti, gjennomfører XXL jevnlig prissjekk hos konkurrenter. Der hvor det oppdages at konkurrenten har lavere pris enn XXL, blir dette registrert og ny lavere pris hos XXL blir umiddelbart fastsatt. I tillegg overvåker XXL konkurrentenes markedsføring, og kan sette ned prisen dersom en konkurrent annonserer varer med lavere pris enn XXL har. Dette bekreftes av prissjekk foretatt hos Obs!, Lade, 16. juni 2004 for varekategori villmark, og intern e-mail som viser at XXL satte ned prisen på et Adidas-produkt på bakgrunn av Intersports kampanje for samme produkt. Dette viser også at utsagnet om lavest pris gjelder hvert enkelt produkt innenfor hele vareutvalget. Uttrykket «sporty» henspeiler således på hele utvalget.

Spørsmålet om bruk av førpris er korrekt, faller utenfor utvalgets mandat, eventuelt at dette er uegnet for behandling i utvalget, idet klager ikke har angitt hvilke varer førprisen ikke skal være reell for. For øvrig er sammenligningen med før- og nåpriser reell. Der hvor førprisen har variert mellom XXL-forretningene, er sammenligningen skjedd i forhold til den XXL-forretningen som hadde den laveste førprisen.

Klagen må avvises helt eller delvis, alternativt kan klagen ikke tas til følge.

XXL har oversendt en liste over de leverandører/merker som føres av XXL, men har krevd at den unntas fra offentlighet og heller ikke fremlegges for motparten

Næringslivets Konkurranseutvalg uttaler

Spørsmålet om avvisning
Forbrukerombudets oppgave er å ivareta forbrukerinteresser, og derfor gripe inn når det foreligger brudd på markedsføringsloven, og Forbrukerombudet finner tilstrekkelig grunn til å gå videre med saken. I forbindelse med Coop Norges klage har Forbrukerombudet nøyd seg med å påpeke at forhold som er vanskelig å dokumentere, ikke bør benyttes i markedsføringssammenheng.

Næringslivets Konkurranseutvalg skal behandle tvister mellom næringsdrivende i forhold til markedsføringsloven. Dette hører ikke inn under Forbrukerombudets kompetanse. Forbrukerombudet har da altså i sitt svar vist til at partene kan ta saken opp med Næringslivets Konkurranseutvalg.

Det følger av alminnelige prinsipper om forsvarlig saksbehandling at Konkurranseutvalget ikke har benyttet den fremsendte listen over leverandører/merker som føres av XXL, siden forutsetningen var at motparten ikke skulle få innsyn i og kommentere listen.

Realiteten i saken
Bruk av superlativer i markedsføring, som for eksempel størst eller billigst, er en form for sammenlignende reklame fordi den indirekte viser til konkurrenter eller varer og tjenester som tilbys av konkurrenter, jf forskrift om sammenlignende reklame § 2.

Som all annen reklame må også den sammenlignende reklame være fullt ut korrekt og ikke villedende, og Næringslivets Konkurranseutvalg har en rekke ganger slått fast at den som markedsfører seg gjennom sammenlignende reklame, må kunne dokumentere dette, jf reklameforskriftens § 3 punkt c.

XXL har ikke fremlagt dokumentasjon på at de har lavere priser enn konkurrentene, verken generelt eller for hvert enkelt produkt. Det er opplyst at prislistene er så voluminøse at de fortløpende slettes når de blir uaktuelle, og at dette også er gjort med prisopplysningene fra den tid kundeavisen ble utgitt. XXL har heller ikke forsøkt å dokumentere påstanden ved prisopplysninger fra senere perioder. XXL har bare vist til at de foretar fortløpende markedsundersøkelser og fremlagt en oversikt fra en prissammenligning de har foretatt i forhold til Obs!, Lade, i juni 2004 knyttet til varekategori Villmark. Listen inneholder 33 produkter der XXLs priser på det aktuelle tidspunkt lå til dels betydelig over prisene for de konkurrerende produkter hos Obs!, og med oppført ny pris for XXL ligger under Obs!-prisen. Det er også fremlagt en e-mail der prisen på et Adidas-produkt er satt ned på bakgrunn av Intersport-reklame for det samme produktet.

Den dokumentasjon som XXL har fremlagt, dokumenterer ikke påstanden om at XXL generelt, enn si for hvert produkt, har de laveste prisene. For en næringsdrivende som opererer med et meget stort spekter av varer og på et område hvor det er stor konkurranse vil oppgaven å dokumentere billigst-påstand være krevende. Dette forsterkes når aktørene ofte markedsfører utvalgte produkter til såkalt tilbudspris, og produktene heller ikke bestandig er fullstendig sammenlignbare. Det er imidlertid en forutsetning for å markedsføre seg gjennom en billigst-påstand at man faktisk kan dokumentere det.

Den dokumentasjon for prissjekk som XXL har fremlagt i saken, gir ikke dokumentasjon for at XXL har de laveste prisene, slik kundeavisen sier. Prissjekken viser bare at XXL til dels har ligget prismessig vesentlig over en av konkurrentene, og at XXL har tatt konsekvensen av dette for de produktene som der er listet opp. Billigst-påstanden er udokumentert og således i strid med markedsføringsloven § 2. Det er heller ikke dokumentert i hvilken grad XXL følger opp sine konkurrenter; verken hvor ofte, om det gjøres i forhold til alle konkurrentene og om det gjøres for alle produkter.

Næringslivets Konkurranseutvalg aksepterer at en påstand i kundeavisen om å være størst, kan referere til vareutvalg, omsetning eller areal, men det må i markedsføringen fremgå på hvilken måte man mener man er størst. Når det gjelder bruken av «best», kan det ofte være så vidt subjektivt og upresist at det unndrar seg nærmere vurdering. Størst-påstanden i XXLs kundeavis underbygges med henvisningen til 59 248 gavetips. XXL har forklart at i dette tallet er ikke bare et produkt som for eksempel finnes i tre farger talt tre ganger, men også hver størrelse, for eksempel på skotøy, er regnet som et eget «gavetips». Etter vanlig forståelse vil samme sko (eller andre produkter) i forskjellige størrelser ikke oppfattes som mer enn ett gavetips. Det er også uklart om «størst» gjelder for hver produktgruppe, eller bare for summen av vareslag. Det er heller ikke klart hva som menes med «de beste merkene». Er det merker som folk flest vil være fornøyd med, ut fra en alminnelig vurdering av forholdet kvalitet og pris, eller betyr det at XXL også har de produktene innenfor de forskjellige områder som også tilfredsstiller de mer avanserte brukere på hvert område? At de angivelig lave prisene skal være en ubetinget følge av at det «selvsagt er billigere å drifte få og store varehus ...», kan Konkurranseutvalget vanskelig slutte seg til. Både innkjøpskostnader og driftskostnader, og dermed mulighetene for å konkurrere på pris, er vesentlig mer kompleks.

Konkurranseutvalgets konklusjon er at den innklagede markedsføringen om at XXL har de laveste prisene er villedende, noe som forsterkes ved uklare påstander om også å være «størst» og «best». Utvalget finner enstemmig at den innklagede markedsføring er i strid med markedsføringsloven § 2