Utskrift av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 11. desember 2024.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Hans Erik Johnsen, Helen Engebrigtsen, Unn Grønvold Nicolaisen, Pål Hurlen, Anne Kobbe, Usman Ivar Shakar, Chris Samways og Vincent Tsang.
Kort om partene og sakens bakgrunn:
Klager, Bergstadens Hotell AS ("Bergstaden") driver hotell-, restaurant- og spavirksomhet i Røros under navnet Bergstadens Hotell og Spa.
Innlagede, Røros Hotell AS ("Røros Hotell") driver tre hoteller og et spisested på Røros. Dette er Røros Hotell, Erzscheidergården, Vertshuset Røros og Kaffestuggu.
Røros Hotell endret sin markedsføring til å markedsføre sine hoteller og sitt spisested under fellesnavnet "Røroshotellene" med virkning fra 13. oktober 2024. Saken gjelder bruken og markedsføringen av dette nye navnet.
Klager, Bergstadens Hotell AS, har i korte trekk gjort gjeldende:
Gjennom bruken av kjennetegnet "Røroshotellene" og nettsiden på domenet Røroshotellene.no, opptrer Røros Hotell i strid med markedsføringslovens §§ 25, 26, 27 og 30. Klager henviser også til varemerkeloven § 14, men disse anførslene omtales ikke siden det presiseres at disse anførslene ikke er en del av saken. "Røroshotellene" er ikke et registrert varemerke.
Gjennom å bruke kjennetegnet Røroshotellene antyder man, i ubestemt form flertall, at hotellene som benytter kjennetegnet er samtlige hoteller på Røros. Dette forsterkes av utformingen av Røros Hotells nettside som på klagetidspunktet benyttet begrep som "Alle hoteller" og lignende. Ved at navnet Røroshotellene kan oppfattes som om det inkluderer alle hotellene i Røros, ekskluderes andre hoteller og virke konkurransehindrende. Navnet er egnet til å forlede potensielle kunder til å tro at de gjennom den aktuelle nettsiden har tilgang til informasjon eller booking hos alle hoteller i Røros, noe som ikke er tilfelle. Når all booking skjer digitalt, vil nettsiden og bruken av betegnelsen forsterke effekten av villedningen. Dette har ført til endret bookingmønster for Bergstaden allerede. Forbrukerne vil av den grunn ikke finne frem til ledige rom andre steder siden man tror at alle byens hoteller finnes der.
Hotellvirksomheter m.v på Røros har gjennom rundt 70 år samarbeidet gjennom Røros Turist og Reisetrafikklag, Destinasjon Røros, og Visit Røros og Østerdalen, hvor samtlige hotell i området har deltatt. Betegnelsen Røroshotellene er en illojal utnyttelse og fremstår som en videreføring av dette samarbeidet, uten å være det. Dette forsterkes av at Røros Hotell er den største aktøren lokalt.
Innklagedes eksempler knyttet til andre hotellsamarbeid, bookingsider og hotellkjeder er ikke dekkende og stiller seg prinsipielt annerledes. Ingen av disse eksemplene skaper et inntrykk av at aktørene representerer flere enn seg selv.
Samlet er navnevalg, utforming av nettsiden og forholdet til den tidligere felles markedsføringen av destinasjonen Røros både i strid med god forretningsskikk og egnet til å villede forbruker, jfr. markedsføringslovens § 25 og § 26.
Klager anfører videre at navnebruk og nettside er i strid med markedsføringslovens § 27. Nettsiden forklarer ikke at navnet Røroshotellene er begrenset til en eier, og at det finnes flere hoteller på Røros. Nettsidens begrepsbruk "Alle hoteller" og senere "Alle våre hoteller" gir ingen form for forklaring om at Røros har flere andre hoteller. Når Røroshotellene er et navn i ubestemt form flertall burde man gitt forbruker veiledning for å hindre villeding.
Avslutningsvis anfører Klager at bruken av Røroshotellene er i strid med markedsføringslovens § 30. Navnet Røroshotellene skaper en forvirring i forhold til resterende hoteller i området, er en urimelig utnyttelse av felles innsats for destinasjonen over lang tid, og skaper et inntrykk som villeder forbruker. Forvekslingsfaren og villedingen understøttes av den digitale strategien som er valgt.
Innklagede, Røros Hotell AS har i korte trekk gjort gjeldende:
Røros Hotell bestrider at det har funnet sted brudd på markedsføringsloven §§ 25, 26, 27 og 30. Navnebyttet er gjort på bakgrunn av et ønske om å hevde seg i konkurransen og styrke egen merkevare. Dette er selvfølgelig økonomisk motivert, men er et uttrykk for sunn og ønsket konkurranse.
Det er ikke grunnlag for å anvende § 25 i dette tilfellet da saksforholdet er uttømmende regulert av spesialbestemmelsene i markedsføringsloven. Heller ikke vilkårene i disse spesialbestemmelsene er oppfylt.
Røroshotellene har vært den største bidragsyteren i Destinasjon Røros-samarbeidet, noe som har kommet hele næringslivet på Røros til nytte, og de har brukt navnet Røros siden 1951. Bruken av sosiale medier er lojal, og man bruker f.eks ikke betalte søkeord. Terskelen for å gripe inn mot nye digitale markedsføringsmetoder må være høy. Navnet Røroshotellene er utviklet i samarbeid med et eksternt byrå og navnet er således resultat av en selvstendig innsats. Røros Hotell har bygget videre på tidligere markedsføring og har ikke hatt til hensikt å utelukke andre hoteller fra forbrukers oppmerksomhet. Andre hoteller i området har ikke hatt innsigelser mot det nye navnet. Navnet og markedsføringen er således uansett ikke i strid med § 25.
Navnet og nettsidene villeder ikke forbruker i strid med § 26. Det fremgår klart at det bare er Røros Hotell sine hoteller som markedsføres og det fremholdes ikke at det er uttømmende liste over hoteller. Nettsidene er vesensforskjellige fra typiske samlesider for booking og forbruker vil uansett ikke tro at det er en samleside siden ingen bookingsider har slike geografisk avgrensete sider som inkluderer alle hoteller på en destinasjon. Røros Hotell bruker "våre" og "vi" om de forskjellige overnattingsstedene og er spesifikk om hvilke steder som er inkludert. "Om oss" delen av nettsiden viser på en tydelig måte at det er tale om én enkelt aktør og ikke en samleside. Tekstene på nettsiden skaper ingen villedingssituasjon. En alminnelig opplyst forbruker vil ikke tro at nettsiden er en samleside og at det ikke finnes andre hoteller på Røros. Det er ikke ulovlig å bruke stedsnavn i et kjennetegn og det er ikke i seg selv villedende. En nærliggende parallell er nettsiden til "De Bergenske" som samler noen få hoteller i Bergen. Ingen forbruker vil tro at denne omfatter alle hoteller i Bergen. Det vises også til nettsidene Steinkjeradvokatene.no og Osloadvokatene.no som understreker denne anførselen.
Markedsføringen er ikke i strid med § 27. Røros Hotell har ingen plikt til aktivt å veilede forbruker om at det finnes flere hoteller på Røros. Tekstene er spesifikke ift. de hoteller som omfattes av "Røroshotellene" og veileder godt nok på den måten. Det er gjort en endring etter klagen ved å endre fra "Alle hoteller" til "Alle våre hoteller" for å styrke dette.
Navnet Røroshotellene etterligner ingen av Klagers kjennetegn jfr. § 30 og innklagede kan ikke se at det finnes grunnlag for å anvende denne i på det aktuelle kjennetegnet.
Næringslivets Konkurranseutvalg uttaler:
Et enstemmig Utvalg finner ikke at det foreligger et brudd på markedsføringslovens § 30. Det er ikke dokumentert at navnet "Røroshotellene" eller nettsidene der dette benyttes etterligner en annens kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.
Utvalget har vurdert bruken av Røroshotellene og nettsiden samlet i relasjon til markedsføringsloven §§ 25, 26 og 27.
Utvalget anser det dokumentert at det har funnet sted et langvarig samarbeid i Røros-regionen, f.eks gjennom Destinasjon Røros og Visit Røros og Østerdalen. For de som er kjent med dette samarbeidet, vil etableringen av kjennetegnet Røroshotellene kunne gi et visst inntrykk av en slags videreføring av dette. Utvalgets flertall, Helen Engebrigtsen, Unn Grønvold Nicolaisen, Pål Hurlen, Anne Kobbe, Usman Ivar Shakar, Chris Samways og Vincent Tsang understreker at nettsidene likevel ikke fremstår som villedende eller som en samleside for alle hoteller på Røros.
Forretningskjennetegn som inneholder stedsnavn og en angivelse av en type tjeneste i bestemt form flertall – som Røroshotellene – er forholdsvis utbredt og skaper trolig sjeldent noen forventing hos gjennomsnittsforbrukeren om at den som bruker kjennetegnet representerer alle tjenestetilbyderne på det aktuelle stedet. Flertallet viser til eksemplene Steinkjeradvokatene og Osloadvokatene som innklagde har trukket frem, og det finnes flere liknende eksempler. Og dersom bruk av slike kjennetegn bare kunne brukes av den eller de som representerer alle tjenestetilbydere på stedet, ville næringsdrivende med slike kjennetegn vært forpliktet til å endre disse med en gang det kom alternative tilbydere av de samme varene eller tjenestene på stedet som er angitt i kjennetegnet. Flertallet finner ikke grunnlag for en slik plikt i norsk rett. Slike kjennetegn er for øvrig uten iboende særpreg og vil kunne brukes av enhver, med mindre forhold som betydelige investeringer, innarbeidelse over tid og andre omstendigheter skulle tilsi at det ville stride med markedsføringsloven §§ 30 eller 25.
Nettsidens uttrykk gjør heller ikke at denne fremstår som en typisk samleside for Røros som destinasjon, og bruken av "Alle våre hoteller" i bestillingselementet, samt øvrig bruk av "våre" understreker dette. Formodentlig vil ikke mange gå direkte til nettsiden til Røroshotellene, med mindre de skulle kjenne til domenenavnet fra før.
Potensielle kunder som ikke kjenner domenenavnet vil antagelig komme til siden via søkemotorer, slik som Google-søk, og vil da se at det finnes andre hoteller på Røros, f.eks gjennom de sponsede søketreffene. Dessuten er Røros en kjent turistdestinasjon blant forbrukerne, og de er vant med samlesider for hoteller. Dette bidrar til at forbrukerne vil forstå at nettsiden til innklagede ikke gir en uttømmende oversikt over hotellene på stedet. Markedsføringen er således ikke villedende, jf. markedsføringsloven § 26, eller utilstrekkelig veiledende, jf. § 27. Flertallet mener at markedsføringen heller ikke strider med god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25. Det kan rettes en viss kritikk mot at nettsiden ikke er tydeligere på at hotellene kun tilhører en av flere aktører på Røros, blant annet gitt det nevnte samarbeidet om Røros som destinasjon. Flertallet mener imidlertid at disse forholdene ikke overskrider terskelen i § 25.
Mindretallet, Hans Erik Johnsen, har etter en samlet vurdering kommet til at innklagede har handlet i strid med markedsføringslovens § 27. Mindretallet er i noen grad enig med flertallet i vurderingen av § 25 og § 26, men opplever at innklagedes adferd ligger svært tett opp til grensen for brudd på § 25. Røros Hotell er den dominerende aktøren i et lite lokalt hotellmarked og valgte det nye navnet "Røroshotellene" etter en strukturert og profesjonell prosess. Nettopp fordi Røros Hotell og Røroshotellene dominerer det lokale markedet og har dominert de tidligere samarbeidsinitiativene har man en skjerpet lojalitetsplikt og en plikt til å ikke skape uklarhet i markedet. Nettsiden gjør lite for å forklare forbruker at den er en samleside for hoteller med kun én eier, og fremstår i stor grad som en slags destinasjonsside. Brukeren må langt ned i undersidene før det blir klarlagt at dette er én eiers hoteller. Førstesiden møter bruker med visuelle virkemidler som viser Røros, lenke til å utforske Røros og viser ikke bilder av eiers hoteller. I stedet for å ha bookingmodul med "våre hoteller" valgte man først "alle hoteller" og deretter (etter klagen) "alle våre hoteller". Sponsede lenker øverst i et Google-søk antyder ofte at det er flere hoteller enn det som er reelt på mange små steder – og gjør det også for Røros. Da tillegges ikke "veiledningen" til Google vekt av mindretallet. Røros Hotell kunne med meget enkle virkemidler, som bilder og ledetekster opptrådt lojalt og gjort det lett synlig for brukeren at det ikke er en samleside for en destinasjon, slik f.eks hotellgrupperingen "De Bergenske" har gjort det. Eksempler som Steinkjeradvokatene og Osloadvokatene gir ikke veiledning da begge disse er ett firma og det er langt mer åpenbart at det er mer enn én advokat i Oslo (og Steinkjer) enn om det er 3, 4, 5 eller 6 hoteller i Røros. Mindretallet peker i den sammenheng på at man må gjøre en helhetsvurdering og ikke kan vektlegge navnet "Røroshotellene" (eller andre navn) isolert fra resten av markedsføringen. Selv om nettsiden ikke er direkte villedende, gir den ikke forbruker "forsvarlig eller tilstrekkelig veiledning" jfr § 27. At Røros Hotell først meddelte at man ville innrette seg gir også en indikasjon på at selskapet selv innså at man kunne ha opptrådt på en kritikkverdig måte. Det fremstår som klart for mindretallet at det samlede inntrykket er en dominerende aktørs bevisste eller ubevisste forsøk på å oppnå en "urimelig" virkning i markedet, jfr § 27, og at dette er egnet til å påvirke etterspørselen etter hotelltjenester på Røros.