Utskrift av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 19. oktober 2004.

Under behandling av nedenstående sak deltok Eirik Akerlie, Jostein Refsnes, Geir Jostein Dyngeseth, Bjørn Tore Flaatten, Per Trygve Berg og Henrik Munthe.

1. Sakens bakgrunn
Saken gjelder spørsmål om brudd på markedsføringsloven § 1 og § 8 a.

Klageren, Cardo Partners AS, er et selskap som ble etablert i 2002. Selskapet har syv ansatte, og driver bedriftsrådgivning med særlig vekt på snuoperasjoner og verdiutvikling. Foretaksnavnet Cardo Partners AS ble registrert 10. august 2002.

Innklagede, Credo Partners AS, ble etablert i 2003. Selskapet er et «turnaround- og verdiutviklingsselskap». Foretaksnavnet Credo Partners AS ble registrert 25. februar 2003.

Cardo Partners AS påklaget vedtaket om registrering av Credo Partners AS til Nærings- og handelsdepartementet. Cardo Partners AS gjorde gjeldende at registreringen medførte forvekslingsfare og at den var ulovlig i henhold til firmaloven § 2-6 nr 4. Ved departementets vedtak 10. september 2003 ble klagen ikke tatt til følge.

Cardo Partners AS mener at Credo Partners AS' valg av foretaksnavn og profilering, herunder utforming av annonser og hjemmesider, er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf markedsføringsloven § 1, samt at det foreligger brudd på forbudet i lovens § 8 a. Cardo Partners AS har i den anledning brakt saken inn for Næringslivets Konkurranseutvalg.


2. Klageren, Cardo Partners AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Det må kunne legges til grunn at innklagede ved etablering og valg av navn var godt kjent med Cardo Partners AS, og at stifterne av det innklagede selskap var klar over at de ville konkurrere med Cardo Partners AS om oppdrag fra de samme kundene.

Det ligger ikke beskyttelsesverdige motiver bak innklagedes navnevalg, og navnevalget kan ha en betydelig forstyrrende effekt på konkurransen selskapene imellom. Ved navnelikheten oppstår forvekslingsfare som medfører risiko for ufortjent overgang av både goodwill og badwill.

Ved vurderingen av forvekslbarheten mellom foretaksnavnene, må det særlig legges vekt på den visuelle likhet mellom navnene. Ordet «Partners» er likt og står på samme plass i begge navn. «Cardo» og «Credo» begynner og ender med samme bokstaver. Den fonetiske likheten er sterk, med lik betoning og likt trykk.

Likheten i konsept er særlig slående. Begge navnene er uten nasjonale/regionale trekk. De inneholder heller ikke lett gjenkjennelige person- eller stedsnavn. Dette gjør det vanskelig å holde navnene fra hverandre.

Det foreligger ikke forskjeller i navnenes betydning eller de skapte forestillingsbilder som bidrar til å redusere forvekslingsfaren. Med den svake latinkunnskap som forefinnes selv hos velutdannede nordmenn, framstår det som lite realistisk å hevde at forskjellen i betydning svekker risikoen for at navnene forveksles.

Foretaksnavnene må vurderes som en helhet slik de står. Ettersom det første leddet i de to navnene ikke vil ha noen spesiell betydning for en norsk eller nordisk markedsdeltaker, vil «Partners» oppfattes som det mest dominerende element i navnene. Når man først velger å benytte ordet «Partners», øker dette kravet til at resten av navnet er egnet til å skille dem fra konkurrentene.

I tillegg til navnelikheten, har innklagede i sin markedsføring gjort lite for å redusere risikoen for forveksling. I stillingsannonse fra desember 2003 benyttet innklagede omtrent samme annonsestørrelse, oppsett, stillingsbeskrivelse og uttrykksmåte som i klagerens annonse. I en bransje der det sjelden benyttes reklame i ordinær forstand, er rekrutteringsannonser en viktig profilering. Annonsene framstår som unødvendig like. Også mellom partenes nettsteder er det vesentlige likhetstrekk.

Begge selskaper har som sin sentrale forretningsidé å bidra i omstillings- og restruktureringsprosesser. De to virksomhetene tilbyr hovedsakelig de samme tjenester til hovedsakelig det samme markedet. I en situasjon der innklagede har startet opp virksomhet i en nisje hvor det finnes én annen aktør, må det være et særlig krav til aktsomhet og hensynsfullhet.

Cardo Partners AS er et originalt kjennetegn, og det tilsier at innehaveren gis et relativt sterkt vern mot at konkurrenter kopierer alle vesentlige trekk og bruker det på sin egen virksomhet. Når klageren mener innklagede har handlet i strid med god forretningsskikk, er det særlig fordi innklagede i utgangspunktet hadde tilnærmet uendelige variasjonsmuligheter når de skulle finne navn på sin virksomhet. Innklagede har ikke utnyttet disse mulighetene, men valgt et navn som klart er egnet til å skape forveksling. Innklagede kan heller ikke høres med at de har et særlig behov for å kalle seg nettopp Credo Partners AS.

Klageren reagerte umiddelbart da man ble kjent med innklagedes navnevalg. Når det foreligger en så direkte og aktuell konkurransesituasjon, har klageren et legitimt behov for vern mot nærgående konkurranse. At klageren er en relativt ung aktør i markedet, er ikke avgjørende. Det vises til Tore Lunde: God forretningsskikk næringsdrivande imellom, (2001), side 263.

Det vises for øvrig til Næringslivets Konkurranseutvalgs uttalelser i sakene 06/2001 (NKU-2001-6), 10/2003 (NKU-2003-10), 06/1995 (NKU-1995-6) og 11/1994 (NKU-1994-11) samt til mindretallets syn i 12/2002 (NKU-2002-12).

Klageren har framsatt følgende avsluttende anmodning:

«Cardo Partners AS ber Næringslivets Konkurranseutvalg avgi uttalelse om at Credo Partners AS ved å ta dette foretaksnavnet, har handlet i strid med god forretningsskikk, jfr. markedsføringslovens § 1 og § 8a.»


3. Innklagede, Credo Partners AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Det bestrides at innklagede har handlet i strid med god forretningsskikk, jf markedsføringsloven § 1 og § 8 a.

Det foreligger ikke forvekselbarhet mellom klagers og innklagedes foretaksnavn. Ordet «Partners» er en generell betegnelse og forekommer i et meget stort antall norske foretaksnavn. Forvekselbarheten må således først og fremst vurderes i forhold til «Cardo» og «Credo». Disse ordene skiller seg både visuelt og i uttale. Ordene har ulik betydning, og betydningen av «Credo» vil være kjent blant mange.

Nærings- og handelsdepartementet har fattet vedtak om at foretaksnavnene ikke er forvekselbare. Klagerens argumenter i klagen til Næringslivets Konkurranseutvalg etterlater et inntrykk av at innvendingene først og fremst gjelder departementets konklusjon i forvekselbarhetsvurderingen, og ikke innklagedes markedsføring og opptreden for øvrig.

Når det gjelder de markedsføringsrettslige spørsmål saken reiser, vises det innledningsvis til at Næringslivets Konkurranseutvalg i sin tidligere praksis har uttalt at det må foreligge elementer ut over de rent firmarettslige for at markedsføringslovens regler skal komme til anvendelse, se sakene 11/1994 (NKU-1994-11), 05/1995 (NKU-1995-5) og 06/2001 (NKU-2001-6).

Det er ikke riktig som klageren hevder at selskapene driver tilnærmet identisk virksomhet. I forhold til det som er opplyst på klagerens hjemmeside, er det kun ett virksomhetsområde som både klager og innklagede markedsfører, nemlig «turnaround and restructuring». Det vil imidlertid være vesentlige forskjeller mellom klager og innklagede med hensyn til utførelsesmåte. I tillegg kommer at innklagedes fagspesialister har en gjennomsnittlig yrkesmessig erfaring på 23 år, mens fagspesialistene hos klager har en gjennomsnittlig yrkeserfaring på ca 8 år. Ulikhetene i erfaringsbakgrunn mellom medarbeiderne i klager og innklagede er et av de forhold som skiller partenes virksomheter.

Det er heller ikke riktig at klageren og innklagede er de eneste i en markedsnisje. Tre av partnerne i innklagede har siden 1980-tallet bistått forskjellige selskaper med turnaround-operasjoner. Det finnes også en rekke andre aktører i dette markedet i Norge.

Innklagede skaffer sine oppdrag gjennom det nettverk av personlige relasjoner partnerne har bygget opp gjennom en årrekke, og ikke gjennom reklame og markedsføring. Innklagedes tjenester er i stor grad avhengig av partnernes renommé og erfaring, og kundene er næringsdrivende med et bevisst forhold til hvem de inngår samarbeid med. Dette er forhold som i betydelig grad reduserer faren for forveksling.

Innklagedes hjemmeside illustrerer at innklagede ikke baserer seg på alminnelig markedsføring. Hjemmesiden er også forskjellig fra klagers på en rekke punkter, blant annet når det gjelder skrifttype, farge og størrelse på tekst, bakgrunnsfarge og layout.

Innklagede har siden oppstarten omkring årsskiftet 2002/2003 rykket inn én stillingsannonse på grunn av behov for to nye medarbeidere. For innklagede er således stillingsannonser ikke et sentralt virkemiddel for å markere seg. Stillingsannonsen hadde, innenfor de variasjonsmuligheter som finnes, en ganske annen utforming enn klagers stillingsannonse, både når det gjelder språk, skrifttype, beskrivelse av virksomhetene, grafisk utforming og plassering samt layout på foretaksnavnene. Innklagede har verken i forbindelse med innrykket av stillingsannonsen eller for øvrig opplevd eksempel på forveksling med klager.

Innklagede har framsatt slik avsluttende anmodning:

«Innklagede ber Næringslivets Konkurranseutvalg avgi uttalelse om at innklagede ikke har handlet i strid med god forretningsskikk, jf markedsføringsloven § 1 og [§] 8 a ved å ta foretaksnavnet Credo Partners AS"

Næringslivets Konkurranseutvalg uttaler

Cardo Partners AS har i klagen anmodet om at Næringslivets Konkurranseutvalg slår fast at innklagede, ved å ta navnet Credo Partners AS, har handlet i strid med markedsføringsloven §§ 1 og 8 a. Det framgår imidlertid av klagen for øvrig at Cardo Partners AS mener at Credo Partners AS' profilering av selskapet også er i strid med de nevnte bestemmelsene.

Registreringen av foretaksnavnet Credo Partners AS har som nevnt vært påklaget av Cardo Partners AS etter firmalovens regler. Nærings- og handelsdepartementet – som klageinstans – fant at registreringen ikke var i strid med firmaloven § 2-6 nr 4.

Næringslivets Konkurranseutvalg har i flere saker uttalt seg om forholdet mellom markedsføringsloven og firmaloven, se f eks sak 06/2002 med videre henvisninger. Det framgår av disse at Konkurranseutvalget har lagt til grunn at markedsføringsloven i visse situasjoner kan supplere firmaloven, og at det sentrale vurderingstemaet er om det foreligger elementer ut over de rent firmarettslige som er avgjørende i forhold til markedsføringsloven.

Ved vurderingen av om navnevalget rammes av markedsføringsloven § 1 og § 8 a må det blant annet legges vekt på om innklagedes navnevalg framstår som en etterligning av klagerens navn, og om navnevalget gjør at det foreligger forvekslingsfare i markedet.

Når det gjelder begrepene «Cardo» og «Credo», har disse ulik betydning. Begrepene er latinske, og betyr henholdsvis akse, vendepunkt og «jeg tror». Til tross for forskjellen i betydning, framstår begrepene – når de brukes på norsk – som relativt like, både fonetisk og visuelt. Begge selskaper holder til i Oslo og – i hvert fall et stykke på vei – driver virksomhet i samme bransje.

Utvalget finner likevel at navnevalget ikke strider mot markedsføringslovens regler. Utvalget legger særlig vekt på at selskapenes virksomhet er bedriftsrådgivning. Virksomheten er rettet mot det som kan betegnes som profesjonelle aktører – selskaper og næringsdrivende – som må antas å ville skaffe seg betydelig kunnskap om de aktuelle tjenester selskapene tilbyr, hvilke personer i selskapene som kan bistå i det aktuelle tilfellet, og hva slags kvalifikasjoner og omdømme disse personene har, før nærmere avtaler inngås. I en slik situasjon er det ikke den samme fare for forveksling i forbrukerforhold. Næringslivets Konkurranseutvalg legger også vekt på at Cardo Partners AS var et relativt nystartet selskap da Credo Partners AS tok sitt navn, slik at sistnevnte heller ikke kan anses å ha utnyttet eller «snyltet» på en for Cardo Partners AS vel etablert markedsposisjon.

Konkurranseutvalget kan videre ikke se at profileringen av Credo Partners AS, slik den er dokumentert gjennom selskapets hjemmeside på internett og stillingsannonse, rammes av markedsføringsloven § 1 eller § 8 a, selv om man tar i betraktning at selskapenes navn framstår som relativt like. Konkurranseutvalget nevner generelt at Cardo Partners AS ikke har laget noen logo eller særegen utforming av firmanavnet ved navn av skrifttype og lignende.

For så vidt gjelder selskapenes hjemmesider spesielt, har begge disse blå bakgrunn. Ut over dette er det etter Konkurranseutvalgets syn ikke større likhet enn det som er vanlig for hjemmesider av denne type.

Når det gjelder stillingsannonsene, har Credo Partners AS, etter det som er opplyst, rykket inn én stillingsannonse. Dette var i Finansavisen 17. desember 2003. Annonsen er framlagt for Næringslivets Konkurranseutvalg. Til sammenligning er det for Konkurranseutvalget framlagt en stillingsannonse fra Cardo Partners AS, som ble rykket inn i Finansavisen og i Dagens Næringsliv henholdsvis 13. og 14. november 2002. Cardo Partners AS' annonser er utformet på engelsk, mens Credo Partners AS' annonse er på norsk. Begge annonsene inneholder innledningsvis en presentasjon av selskapene. Slik presentasjon i stillingsannonser er vanlig. I det foreliggende tilfellet er for øvrig denne delen av de aktuelle annonsene forskjellige både i form og innhold. Derimot er selve utlysningsteksten for stillingene sydd over samme lest, med en presentasjon av hva som skal være den nyansattes rolle/arbeidsoppgave og deretter en opplisting av krav til hva slags kvalifikasjoner den nyansatte (søkeren) skal ha. Også dette er en utforming av stillingsannonser som er nokså vanlig.

Etter en samlet vurdering konkluderer Konkurranseutvalget med at innklagede ikke har overtrådt markedsføringsloven § 1 eller § 8 a.

Uttalelsen er enstemmig