Saken gjelder hvorvidt det å bruke klagers varemerke «STRESSLESS» i forbindelse med reklame for en annens produkt er i strid med markedsføringsloven § 1.
Klager, Ekornes ASA, er norsk møbelprodusent og innehaver av varemerket «STRESSLESS». Varemerket har vært benyttet i mer enn 30 år, og er i dag beskyttet i nærmere 50 land.
Innklagede, Lilleborg AS, produserer og selger forskjellige rengjøringsprodukter, og lanserte i 2003 en ny Jif Mopp.
Klagen fra Ekornes gjelder en annonse for Jif Mopp der det heter:
JIF STRESSLESS
STILREN FUNKSJONALISME OG MODERNE TEKNOLOGI. DESIGN BY LILLEBORG.
Du skal likevel vaske gulvet. Hvorfor ikke gjøre det så komfortabelt og effektivt som mulig? Jif Mopp har justerbart skaft som sikrer ergonomisk rengjøring. Og det nyutviklede festesystemet gjør det enklere enn noensinne å få det rent rundt deg – der og da. Jif Mopp: Design som er en møbelmesse verd.
Ekornes har i det vesentlige anført: «STRESSLESS» er et av Norges mest velkjente varemerker, og nyter således et særlig sterkt vern. Merket har stor goodwillverdi og er av stor økonomisk betydning for Ekornes. I annonsen brukes «STRESSLESS» som «eye-catcher» for Lilleborgs produkt, og Ekornes' markedsføringsinnsats og velkjente varemerke benyttes således til å trekke fokus mot Lilleborgs produkt. Dette er i seg selv i strid med markedsføringsloven § 1.
Utnyttelsen av det renommé som ligger i «STRESSLESS», blir særlig påfallende på grunn av den ubegrunnede kobling i tekst og i bilde som annonsen gjør i forhold til det som er «Stressless'» produktområde, nemlig møbler.
Ved å trekke «STRESSLESS» inn som et element i Lilleborgs markedsføring av eget produkt, svekkes også «Stressless'» karakter av varemerke. «STRESSLESS» er ikke et beskrivende uttrykk som kan benyttes av andre, slik Lilleborg hevder.
Reklamen er i strid med retningslinjene «Grunnregler for reklamepraksis» artikkel 9 pkt 2, om at ingen i reklame må trekke uberettiget fordel av den goodwill som er knyttet til varemerket for et annet firma eller av goodwill som er skapt gjennom en annens reklamekampanjer. Bruken av «STRESSLESS» er også i strid med praksis fra Næringslivets Konkurranseutvalg, jf sak 06/1996.
Selv om Lilleborg avsluttet kampanjen i oktober 2003, foreligger det aktuell tvist mellom partene om rettmessigheten av Lilleborgs kampanje for Jif Mopp.
Lilleborg har i det vesenlige anført: Den innklagede markedsføringskampanje ble avsluttet i oktober 2003, før saken ble klaget inn for Næringslivets Konkurranseutvalg. Det foreligger derfor ikke en aktuell tvist mellom partene. For øvrig reiser saken først og fremst varemerkerettslige problemstillinger, som faller utenfor Konkurranseutvalgets kompetanse. Av disse grunner må klagen avvises.
I alle fall er spørsmålet om degenerering ved at Lilleborgs bruk av ordet «STRESSLESS» i sin markedsføring kan føre til at ordet blir en del av det språklige felleseie, et rent varemerkerettslig spørsmål som ikke kan behandles etter markedsføringslovens bestemmelser.
Når det gjelder realiteten i saken, hevder Lilleborg at de ikke har opptrådt i strid med markedsføringslovens regler. I annonsen er ordet «STRESSLESS» ikke benyttet som varemerke, men som et beskrivende tillegg til innklagedes eget varemerke JIF. «STRESSLESS» er satt sammen av «stress» og «less», og har derfor et klart meningsinnhold i retning av «stress mindre» eller «strev mindre». Ordet er av vesentlig betydning for annonsens meningsinnhold, nemlig «strev eller stress mindre ved hjelp av Jif Moppesystem».
Bransjene er forskjellige og partene og deres produkter er godt kjent blant folk. Lilleborg har således ikke dratt fordel av goodwill knyttet til varemerket «STRESSLESS» eller på noen måte påvirket Ekornes' virksomhet i negativ retning. Nærværende sak skiller seg således fra utvalgets sak nr 06/1996 fordi det der var tale om produkter av samme/lignende slag. For øvrig vil fare for degenerering av et varemerke ikke i seg selv gjøre andres bruk av merket ulovlig.
Næringslivets Konkurranseutvalg uttaler
Innklagede mener at saken bør avvises fordi den påklagede markedsføringskampanje ble avsluttet før saken ble klaget inn for Næringslivets Konkurranseutvalg. Partene er imidlertid fremdeles uenige om bruken av annonsen var i strid med markedsføringslovens regler. Det foreligger derfor fortsatt en tvist mellom partene. I samsvar med fast praksis finner Konkurranseutvalget at saken bør behandles, jf for eksempel sak nr 06/1996.
Innklagede mener også at saken må avvises fordi saken først og fremst reiser varemerkerettslige problemstillinger, og derfor faller utenfor Konkurranseutvalgets kompetanse.
Markedsføringsloven inneholder regler som på forskjellige måter kommer til anvendelse også i forhold til bruk av varemerker, og som således supplerer varemerkelovens regler. Særlig § 8 a kan også overlappe varemerkelovens regler. Næringslivets Konkurranseutvalg har ofte vært tilbakeholdne med å behandle rent varemerkerettslige problemstillinger hvor markedsføringsloven gir overlappende beskyttelse, selv om også slike saker kan falle innenfor utvalgets kompetanse. I nærværende sak hevder innklagede selv at bruken av «STRESSLESS» i deres markedsføring ikke utgjør varemerkebruk, men at ordet benyttes i kraft av sitt alminnelige meningsinnhold. Næringslivets Konkurranseutvalg kan da ikke se at det skulle være noen grunn ikke å behandle saken.
Ordet «STRESSLESS» er ikke et alminnelig brukt ord i Norge og med et klart meningsinnhold, slik innklagede hevder. Konkurranseutvalget er således ikke enig med innklagede i at den bruken som er gjort av «STRESSLESS» i annonsen, innebærer en naturlig bruk av ordet. «STRESSLESS» er et varemerke, og har betydelig gjenkjennelsesverdi i markedet. I annonsen er ordet benyttet på en iøynefallende måte, og referansen til varemerket blir enda klarere ved at det er bygget sammen med forskjellige referanser til møbler. Konkurranseutvalget må tvert i mot anta at ordet «STRESSLESS» er benyttet som oppmerksomhetsfanger, nettopp fordi det er et kjent varemerke, og dermed knytter innklagedes produkt til den gjenkjennelse og goodwill som det har, og som er resultat av klagers innsats. Dette er i seg selv i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom.
Ved å bruke «STRESSLESS» som et beskrivende element i markedsføring for eget produkt angripes også dets karakter av å være varemerke. Når et alminnelig brukt ord benyttes av en næringsdrivende som varemerke, kan ikke det hindre andre i å benytte ordet i sin markedsføring når det skjer på en naturlig og lojal måte. Men det er heller ikke i samsvar med god forretningsskikk at en næringsdrivende bruker en annens varemerke på en slik måte at dets karakter av varemerket undergraves. Også ut fra en slik betraktning er innklagedes bruk av «STRESSLESS» i strid med krav til god forretningsskikk næringsdrivende imellom.
Konkurranseutvalgets enstemmige konklusjon er at innklagede har opptrådt i strid med markedsføringsloven § 1.