Sak 9/2019

Om tekniske tegninger, beskrivelser og forretningshemmeligheter vedrørende leveranser av utstyr til oppdrettsnæringen er rettsstridig tilegnet og brukt i konkurrerende virksomhet, jfr. markedsføringsloven §§ 25, 28 og 29.

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 11. februar 2020.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Ida Gjessing, Helen Engebrigtsen, Gunn Berit Jomaas, Paal Sprakehaug, Aud Lundstad, Catharina Bartnes og Øystein Askim.  

 

 

SAK 9/2019

Klager: Steinsvik AS

Rundhaug 25

5563 FØRDESFJORDEN

 

Prosessfullmektig: Advokat Kim André Svenheim

Advokatfirma Hammervoll Pind AS

Postboks 343 Sentrum

5804 BERGEN 

 

 

Innklaget: Fluctus AS

Postboks 454

6903 FLORØ

 

Prosessfullmektig: Advokat Tor Øystein Enge

Stiegler WKS Advokatfirma AS

Postboks 1124 Sentrum

5809 BERGEN

                                          

 

Saken gjelder:
Om tekniske tegninger, beskrivelser og forretningshemmeligheter vedrørende leveranser av utstyr til oppdrettsnæringen er rettsstridig tilegnet og brukt i konkurrerende virksomhet, jfr. markedsføringsloven §§ 25, 28 og 29.

 

Kort om sakens parter og bakgrunn:

Steinsvik AS (Steinsvik) er leverandør av utstyr til fiskeoppdrettsnæringen, herunder fôrflåter, fôringssystemer, kamerasystemer og software. I 2014 kjøpte Steinsvik selskapet Ocea AS (Ocea), som ble innfusjonert i virksomheten.  I etterkant av dette sa ni medarbeidere som opprinnelig arbeidet i Ocea opp sine stillinger, og begynte hos innklagede sommeren og høsten 2015, som ansatte eller som tilknyttede konsulenter.  

 

Innklagede, Fluctus AS (Fluctus), leverer utstyr til fiskeoppdrettsnæringen i konkurranse med klager. Selskapet ble stiftet 26. mai 2015. Daglig leder, som også er styreleder i Fluctus, hadde sagt opp sin stilling med fratredelse 31. juli 2015, men hadde et forlenget engasjement frem til 7. september 2015 for Steinsvik.

 

Steinsvik og enkelte av de ansatte som gikk over til Fluctus har hatt rettstvister mellom seg knyttet til kjennelse om bevissikring og dom om etterlønn i karantenetid. Nærværende klage knytter seg til følgende omforente faktiske forhold:

 

  • De ansatte tok med seg PCer med bedriftsintern informasjon, kopierte slik informasjon over til nye PCer og slettet deretter informasjonen på de tidligere PCene før tilbakelevering til klager.
  • En av de tidligere ansatte hos klager sendte direkte til innklagede to tilbud som var sendt av klager til Marine Harvest, og en etterfølgende ordrebekreftelse. Dokumentene inneholdt blant annet spesifikasjoner og priser.
  • Daglig leder i Fluctus mottok via e-post to silotegninger til fôrflåter tilhørende klager, og etterspurte og fikk i etterkant av dette oversendt tegningene i et annet filformat; et DWG format.
  • Det er utarbeidet en vedlikeholdsavtale hos Fluctus som i store deler er en kopi av vedlikeholdsavtale for Steinsvik.
  • En ansatt i Fluctus, som tidligere var konsernkontroller i Steinsvik, sendte til Handelsbanken i forbindelse med en mulig garantistillelse, en tidligere garanti utstedt til Ocea, samt en modell for likviditetsflyt i et prosjekt.

 

De tidligere ansatte hadde inngått en arbeidskontrakt med klager som eksemplifiserte følgende som konfidensiell informasjon:

 

«forretnings- eller bedriftshemmeligheter, informasjon som ikke er offentlig kjent om finansielle, juridiske, økonomiske og/eller kommersielle forhold, herunder informasjon om investeringer, strategier, utvikling, tekniske løsninger, metoder og beskrivelser, analyser og vurderinger av risiko, produktspesifikasjoner, testresultater, produksjonsmetoder, know-how, immaterielle rettigheter, kundelister, kunders preferanser, leverandører, markedsføring, distribusjon, salg, forretningspartnere mv»

 

De ansatte ble pålagt taushetsplikt om slike forhold, og også pålagt en aktsomhetsplikt mht håndtering av konfidensiell informasjon. Avtalen var ikke til hinder for at de ansatte etter fratredelse kunne nyttiggjøre seg alminnelige kunnskaper og erfaringer av teknisk eller forretningsmessig art som var ervervet i ansettelsestiden.

 

Det er omstridt mellom partene hvorvidt informasjonen denne saken gjelder er bedriftsspesifikk og konfidensiell, og om den er rettsstridig utnyttet.

 

Klager, Steinsvik, har i det vesentlige anført:

Innklagede har ved å tilegne seg og lagre bedriftssensitiv informasjon handlet illojalt og i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jfr. markedsføringsloven § 25. Slik informasjon er dessuten rettsstridig utnyttet, og handlingene rammes av markedsføringsloven § 28 om bedriftshemmeligheter og § 29 om betrodde tekniske tegninger mv.

 

Ansettelsesavtalen viser at Steinsvik har behandlet slike opplysninger som bedriftsinterne opplysninger, og dokumentene har vært underlagt et visst nivå av beskyttelse. Det er ikke krav om at de enkelte tegningene må være stemplet som bedriftshemmeligheter.

 

De ansatte ble også uttrykkelig gjort oppmerksom på dette da kravet om tilbakelevering av PCer ble fremsatt. Herunder ble det bedt om at all dokumentasjon og informasjon som var mottatt og utarbeidet i løpet av ansettelsesforholdet skulle tilbakeleveres. Tidligere ansatte i Fluctus har imidlertid bevisst kopiert alt innhold fra PCene over til nye PCer hos innklagede før tilbakelevering av totalt slettede arbeids-PCer. Det forhold at Steinsviks informasjon ble overført til en minnepinne for levering til Steinsvik, viser at de ansatte var bevisste på å ta med seg klagers filer som inneholdt forretningshemmeligheter. Det ville være mer naturlig at innklagedes ansatte hadde overført private filer og filer som gjaldt innklagede på minnepenn og deretter slettet filene før tilbakelevering av PCen. Innklagede kom ikke i besittelse av informasjonen ved en tilfeldighet eller fordi klager gjorde tegningene tilgjengelig i markedet, men nettopp fordi filene ble kopiert fra de ansattes tidligere PCer.

 

Klager anfører at Fluctus har fått kunnskap og rådighet over bedriftshemmeligheter og rettsstridig utnyttet slik informasjon i næringsvirksomhet.

 

De konkrete tilbudene på fôrflåter inneholdende kravspesifikasjoner, leveringsbetingelser og pris utgjør forretningshemmeligheter for Steinsvik. Det samme gjelder for oversendte GA-tegninger og silotegninger, og også garantidokument og modell for likviditetsflyt i prosjekt.

 

Silotegningene som er oversendt, er påstemplet Oceas logo, og er oversendt med Fluctus’ epostkontoer, selv om avsender fortsatt var ansatt hos klager. Daglig leder som mottok tegningene, var dessuten også fortsatt engasjert av Steinsvik parallelt med sitt arbeid for Fluctus.

 

Fluctus har utvilsomt oppnådd rådighet over Steinsviks forretningshemmeligheter gjennom e-postsendingene i strid med pålagt taushetsplikt. Dette er subjektivt klanderverdige handlinger, som forsterkes av at det er benyttet Fluctus epostkontoer, også for personer som fortsatt var tilknyttet Steinsvik.

 

E-post av 15. oktober 2015 viser at den tekniske tegningen fra Ocea ble benyttet til tegning av siloer til flåte for Blom fiskeoppdrett som kunde. Daglig leders e-post av 3. september 2015 som etterspurte oversendelse av tegninger i DWG filformat viser at tegningen ble aktivt innhentet av Fluctus og at forretningshemmeligheten er utnyttet i selskapets næringsvirksomhet.

 

Det samme gjelder oversendelse til Handelsbanken per e-post datert 27. november 2015 av modell på likviditetsflyt i prosjekt samt eksempel på verftsgaranti som gjelder en tidligere Ocea-flåte. Garantien er ikke en tilfeldig garanti, men gjelder spesifikt Ocea og verftet som Ocea benyttet. Dato for opprettelse av filen med modellen for likviditetsflyt har ikke bevisverdi med hensyn til at selve innholdet ikke skulle være kopiert. Fluctus utnyttet bedriftssensitiv informasjon i sin næringsvirksomhet.

 

Handlingene er i strid med markedsføringsloven § 28 om rettsstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter.

 

Videre har innklagede utnyttet tekniske tegninger i strid med markedsføringsloven § 29. Fluctus har benyttet en GA-tegning av en flåte i sitt tilbud til Blom fiskeoppdrett. På tegningen står det Ocea, men også at den er tegnet av en med initialene til daglig leder i Fluctus, og er datert 9. september 2015, kun to dager etter at daglig leder avsluttet sitt arbeidsforhold hos Steinsvik. Hvem av de tidligere ansatte som har gitt Fluctus tilgang til tegningene vites ikke, men det er tilstrekkelig sannsynliggjort at Fluctus har utnyttet denne tekniske tegningen i sin virksomhet.

 

Fluctus fikk tilgang til tekniske tegninger i DWG-fil etter at daglig leder spesielt ba om det fra en tidligere ansatt. Fluctus har ikke fått tilgang til disse tegningene ved en tilfeldighet eller uhell. Fluctus har utnyttet konkurransesensitivt materiale i sin virksomhet.

 

Markedsføringsloven § 25 forbyr handlinger som er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Tilegnelse av forretningshemmeligheter uten samtykke fra innehaveren kan rammes av denne bestemmelsen, slik som tilegnelse gjennom uautorisert adgang eller kopiering av filer og dokumenter. Slik uautorisert tilgang vil kunne omfatte at man tar med seg materiale som man i utgangspunktet hadde lovlig adgang til. Steinsvik har ikke gitt samtykke til at Fluctus skal ha tilgang til eller inneha kopier av Steinsviks bedriftsrelevante opplysninger. Slike handlinger utgjør i seg selv illojale konkurransehandlinger, jfr. NKU-2015-9.

 

Det anføres også at Fluctus har handlet i strid med god forretningsskikk ved at daglig leder ba om å få oversendt, og fikk, tekniske tegninger av siloer fra en tidligere ansatt i Steinsvik, som på det angjeldende tidspunkt hadde et løpende konsulentforhold til Steinsvik.

 

Fluctus har dessuten medvirket til at også to ansatte ved bedriften Tromotech, datterselskap til klager, handlet illojalt mot Steinsvik ved å engasjere disse til å utføre arbeid for Fluctus samtidig som de var ansatt hos Tromotech. Det var også i strid med god forretningsskikk å opprette en Fluctus-epostadresse for en av de ansatte i Tromotech. Opprettelsen av e-post kontoen, og samtalene over Skype, viser at daglig leder i Fluctus involverte den ansatte i konkurrende virksomhet på en illojal måte, og medvirket til oversendelse av tegninger.

 

Hvorvidt tegninger ble benyttet eller forkastet er ikke avgjørende. Det anføres at innklagede benyttet informasjonen i sin daglige virksomhet, og oppnådde en besparelse i tid og innsats. Tegningene har inngått som en del av innklagedes beslutningsgrunnlag.

 

Fluctus har ved utarbeidelsen av sin vedlikeholdsavtale for fôringsanlegg kopiert deler av og for øvrig bygget sin avtale på Steinsvik, tidligere Oceas, servicekontrakt. Dette er også i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom.

 

Klager ber om at Næringslivets konkurranseutvalg uttaler følgende:

  1. Fluctus’ tilegnelse av to tilbud på fôrflåter fra Steinsvik til kunde Marine Harvest var i strid med god forretningsskikk.
  2. Fluctus’ tilegnelse av silotegninger tilhørende Steinsvik var i strid med god forretningsskikk.
  3. Fluctus’ sin bruk av Steinsviks vedlikeholdsavtale er i strid med god forretningsskikk.
  4. Fluctus’ sin utnyttelse av GA-tegning av fôrflåte som er Steinsviks eiendom utgjør brudd på markedsføringsloven § 28.
  5. Fluctus’ sin utnyttelse av silotegninger som er Steinsviks eiendom utgjør brudd på markedsføringsloven § 28.
  6. Fluctus sin oversendelse av modell for likviditetsflyt og garantidokument som gjaldt flåte under bygging for Steinsvik til Handelsbanken, utgjør brudd på god forretningsskikk.

 

Innklagede, Fluctus, har i det vesentlige anført:
Fluctus har ikke handlet i strid med markedsføringslovens §§ 25, 28 eller 29. Det er klager som har bevisbyrden, og det er ikke godtgjort noen rettsstridig tilegnelse og utnyttelse av bedriftshemmeligheter og betrodde tegninger mv.

 

Det var alminnelig akseptert i Steinsvik at de ansattes PCer ble benyttet både på jobb og privat, og at jobbrelaterte dokumenter ble lagret lokalt. Ved avvikling av ansettelsesforhold var det fast praksis at de ansatte fikk beholde PC. Ocea hadde ingen rutiner eller informasjon om sletting av jobbrelaterte filer, og dette ble ikke endret da selskapet ble overtatt av Steinsvik.  

 

Først flere måneder etter at ansettelsesforholdene i Steinsvik hadde opphørt, fikk de tilsatte i Fluctus krav om å tilbakelevere PCene. For å forhindre at privat informasjon kom på avveie var det praktisk å slette all informasjon før tilbakelevering, samt overlevere på minnepinne den bedriftsspesifikke informasjonen. PCene inneholdt også bedriftshemmeligheter for Fluctus før sletting. For hensiktsmessighets skyld ble først all informasjon som var lagret på PCene overført til harddisken på nye PCer. Det var imidlertid ikke hensikten at Steinsviks informasjon skulle følge med, og slik informasjon har ikke blitt utnyttet.

 

De pågående rettsprosessene har så langt i stor utstrekning vært kjennetegnet av at Steinsvik ønsker tilgang til Fluctus’ bedriftssensitive informasjon. Det er innklagedes oppfatning at Steinsvik nå, ved anklager om brudd på markedsføringsloven, «kaster nettet vidt og bredt» i håp om at «noe skal sette seg fast».

 

Innklagede anfører at den angjeldende informasjonen ikke er bedriftshemmeligheter, og heller ikke er rettsstridig utnyttet i næringsvirksomhet. Vilkårene etter markedsføringsloven §§ 28 og 29 er derfor ikke til stede. Det foreligger heller ingen illojale handlinger som rammes av markedsføringslovens § 25. 

 

Overføring av informasjon fra Steinsvik til Fluctus er ikke noe Fluctus har bedt om, og er et forhold mellom Steinsvik og den enkelte tidligere arbeidstaker. Unntaket er at daglig leder ikke skulle bedt om silotegningene i GWD-format. Disse tegningene ble imidlertid ikke utnyttet i næringsvirksomhet.

 

Modellen for likviditetsflyt ble oversendt til Handelsbanken over én måned etter at vedkommende ansatte hadde avsluttet sitt arbeidsforhold hos Steinsvik. Filen ble opprettet dagen før oversendelsen og stammer ikke fra tiden i Steinsvik. Filen ble utarbeidet på bakgrunn av den ansattes alminnelige kunnskaper. Modellen er ikke bedriftsspesifikk informasjon tilhørende klager.

 

Garantien som lå ved gjaldt Ocea, men var kun fremlagt som et eksempel. Garantien var ikke i seg selv en bedriftssensitiv informasjon. Garantiteksten er standard i bransjen.

 

Det ble uansett ingen avtale om garanti med Handelsbanken, slik at den angjeldende informasjon er uansett ikke utnyttet i næringsvirksomhet.

 

GA-tegningen som ble anvendt i tilbudet til Blom fiskeoppdrett, var utarbeidet for Fluctus, basert på alminnelig kunnskap og erfaringer av teknisk art. Det var kun tekstboksen i PDF-malen, som ikke kan anses som noen forretningshemmelighet, som stammer fra tiden i Ocea. GA-tegninger er kun prinsippskisser og utgjør en liten del av et flåtedesign. Sawicon AS har utarbeidet egne stabilitetsberegninger for Fluctus, noe som ikke hadde vært nødvendig hvis flåten hadde vært lik klagers. Det er flere avvik i tegningene, blant annet lengde på 25 meter mot 30 meter, bredde på én meter mer, skroget er en halv meter høyere og lastekapasiteten er 500 tonn mot 400 tonn i klagers flåte. Tegningene har for øvrig likheter med andre tegninger som Sawicon besitter. Likhetene er betinget ut fra bruksområde.

 

Klager har dessuten ikke klausulert tegningene eller på annen måte hindret at disse er lett tilgjengelige hos kunder i markedet. Tegningene er derfor ikke forretningshemmeligheter.

 

Fluctus har uansett ikke nyttiggjort seg noen bedriftshemmeligheter. Informasjonen har tilkommet Fluctus som følge av manglende rutiner hos tidligere arbeidsgiver.

 

Det bestrides at daglig leder i Fluctus var ansatt hos Steinsvik per 3. september 2015. Ansettelsesforholdet ble ikke forlenget etter 31. juli 2015, men den tidligere ansatte stilte seg til disposisjon for Steinsvik for å hjelpe med pågående prosjekter, uten derigjennom å være ansatt eller bundet av noen avtaler.

 

Løsningen som ble tilbudt Blom fiskeoppdrett var forskjellig fra slik løsning som tidligere var levert av Ocea. Blom ba om en løsning hvor man kunne styre utfôringen fra automatene, slik som Ocea tidligere hadde levert til et annet anlegg. Blom ga imidlertid ingen føringer på at utformingen av siloer skulle være slik som Ocea hadde levert. Tegninger mottatt fra ansatte i Steinsviks datterselskap Tromotech er ikke blitt benyttet. Tegningene som ble tilbudt Blom fiskeoppdrett, avviker fra de tegningene som Fluctus uoppfordret fikk tilsendt fra ansatte i Steinsvik og Tromotech.

 

Fluctus har ikke hatt service- eller vedlikeholdsavtaler i sin portefølje. Utarbeidelsen av et utkast til dette har ingen forretningsmessig betydning. Det er ikke sendt til noen kunder eller brukt i noen form av Fluctus.

 

Ingen enkeltopplysninger eller eventuell «sum av viten» er dokumentert rettsstridig utnyttet av Fluctus i næringsvirksomhet. Slik dokumentasjon finnes heller ikke. Fluctus har derfor ikke opptrådt i strid med markedsføringslovens § 28.

 

En forutsetning for at markedsføringsloven § 29 om rettsstridig utnyttelse av betrodde tekniske tegninger mv. skal komme til anvendelse, er at selskapet er betrodd den aktuelle informasjonen. Informasjonen må altså være overlatt under uttrykkelig eller stilltiende forutsetning om at det kun skal brukes som avtalt eller forutsatt. Overføring ved en ren tilfeldighet er ikke betrodd informasjon.

 

Det vesentlige av informasjonen er allmenn bransjekunnskap og ikke spesifikk for Steinsvik. Øvrig informasjon er for en stor del heller ikke betrodd Fluctus eller Fluctus’ ansatte.  Informasjon som er mottatt av daglig leder på eller etter 3. september 2015 er ikke betrodd ham. På dette tidspunkt var han ikke ansatt i Fluctus. Fluctus har heller ikke på noe tidspunkt tatt initiativ til å få tilgang til informasjonen, kun med unntak for silotegningene i DWG-format. Tegningene ble uansett ikke brukt.

 

Innklagede må derfor også anses for ikke å ha brutt markedsføringsloven § 29.

 

Det bestrides videre at tilegnelse og lagring av informasjon fra Steinsvik er brudd på god forretningsskikk, jfr. markedsføringsloven § 25. Fluctus var i besittelse av informasjon fordi det i Steinsvik og Ocea var praksis å beholde PC etter endt ansettelsesforhold. Informasjonen som var lagret på PCene er derfor ikke tilegnet på rettsstridig grunnlag eller i strid med god forretningsskikk.

 

Fluctus har heller ikke medvirket til å få oversendt dokumentasjon fra Steinsvik sine ansatte, bortsett fra DWG-filen. Tegningen ble uansett forkastet.

 

Daglig leder i Fluctus har heller ikke medvirket til at ansatte i Tromotech har handlet illojalt mot Steinsvik. Henvendelsen til den ansatte var et spørsmål om vedkommende kjente til noen som kunne bidra med å lage et design på siloer i forbindelse med tilbudet til Blom. Responsen var ikke den daglig leder forventet, og den mottatte tegningen ble derfor ikke brukt videre. Skypesamtalene viser en generell dialog om Fluctus-relaterte prosjekter, og inneholder ingen forespørsel eller oppfordring fra daglig leder i Fluctus om å få oversendt bedriftshemmelig informasjon.

 

Opprettelse av e-post kontoer hos Fluctus for personer som fortsatt var tilknyttet Steinsvik og Tromotech var ment for fremtidig bruk, og ikke i seg selv illojalt. Slik opprettelse av e-post kontoer er heller ikke i seg selv et bevis for en anmodning om å få oversendt bedriftshemmeligheter tilhørende klager.

 

I den grad informasjon har vært tilgjengelig for Fluctus, er den ikke på noe tidspunkt rettsstridig utnyttet av innklagede eller av ansatte hos innklagede. Fluctus har ikke forsøkt å oppnå, og har heller ikke oppnådd, noen fordeler, og Steinsvik har heller ikke fått noen skadevirkninger av tilgangen.

 

Næringslivets konkurranseutvalg vil uttale:       

 

Klagen er i grenseland for hva som er egnet for uttalelse etter en skriftlig behandling i Næringslivets konkurranseutvalg, både med hensyn til omfang og bevisvurdering. Store deler av saksforholdet bygger imidlertid på omforente forhold eller forhold der dokumentbevisene anses fyllestgjørende, og utvalget har kommet til at det er tilstrekkelig grunnlag for å avgi uttalelse om de fleste klagepunktene.

 

Markedsføringslovens §§ 28 og 29 kommer til anvendelse der bedriftshemmeligheter og betrodde tegninger mv. er utnyttet i næringsvirksomhet. Urettmessig tilegnelse og besittelse av bedriftshemmeligheter eller tegninger mv. rammes ikke av disse bestemmelsene.  For at slik tilegnelse eller besittelse av slike informasjoner skal rammes av det generelle forbudet mot handlinger i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, må det opereres med en terskel, jfr. analog betraktning fra Rt. 1995 s. 1908 Mozell.

 

Innklagede har erkjent at de kom i besittelse av all bedriftssensitiv informasjon lagret på PCene til de tidligere ansatte hos klager gjennom kopiering og overføring til nye PCer hos Fluctus. Det er utvalgets syn at speilkopiering til Fluctus’ PCer er en klanderverdig tilegnelse av en stor mengde bedriftssensitiv informasjon, både hensett til arten informasjon, den samlede opptredenen og at klager spesifikt krevet at slik informasjon skulle tilbakeleveres. Speilkopiering av alle filer var ikke nødvendig for å ta med privat informasjon og annet som ikke skulle tilflyte klager. Videre er det erkjent at det ble bedt om DWG-filer for klagers silotegninger, og det er erkjent at innklagede har mottatt kopi av to tilbud fra Steinsvik til kunde. Tilbudsdokumentasjonen er i kjernen av konkurransesensitiv informasjon som ikke skal tilflyte konkurrenter. I lys av den samlede mengden informasjonstilgang, og de bedriftssensitive opplysningenes karakter, herunder innsyn i konkurrentens tilbud til felles kunde, finner utvalget at det er klanderverdig av Fluctus å motta dette uten å slette det og tilskrive avsender for å avverge videre tilgang til konkurransesensitiv informasjon.

 

Næringslivets konkurranseutvalg er kommet til at det samlede bildet er at Fluctus har opptrådt klanderverdig ved å komme i besittelse av store mengder konkurransesensitiv og bedriftsintern informasjon fra klager. Det er videre utvalget syn at tilegnelsen er av et slikt omfang og karakter at det innebærer et brudd på markedsføringsloven § 25. Tilegnelsen av tilbudene samt silotegningene nevnt i klagepunkt nr. 1 og 2 faller inn under dette, og er skjedd i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom.

 

GA-tegningene som er benyttet av innklagede i tilbud til Blom fiskeoppdrett inneholder påskriften Ocea Project. Med dette finner utvalget det sannsynliggjort at klagers tegninger er benyttet som et utgangspunkt for utarbeidelse av tegninger til Blom fiskeoppdrett, jfr. klagepunkt nr. 4. Uten å ta stilling til i hvor stor grad det endelige tilbudet har likhet med klagers tekniske tegninger, finner utvalget at dette er en rettsstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter og tekniske tegninger etter markedsføringsloven §§ 28 og 29. Utnyttelsen er derved i utgangspunktet urettmessig, og vil i det minste innebære en besparelse. All den tid tegningene i utgangspunktet er betrodd klagers medarbeidere, finner utvalget at vilkåret om at tegningene er betrodd er oppfylt idet klager har fått urettmessig tilgang via den eller de som i første hånd ble betrodd tegningene.

 

Næringslivets konkurranseutvalg finner ikke saken godt nok opplyst til å kunne ta stilling til klagepunkt nr. 5 om hvorvidt silotegningene er rettsstridig utnyttet. Dette klagepunktet behandles derfor ikke, jfr. vedtektene pkt. 1 siste ledd.

 

Steinsviks vedlikeholdsavtale er kopiert i en slik utstrekning at det er en etterlikning. Så langt er kopien av vedlikeholdsavtalen ikke anvendt i markedet. Vedlikeholdsavtalen er ikke bedriftsintern informasjon. Utvalget finner imidlertid at kopieringen av avtalen er en urettmessig etterlikning som har gitt innklagede en besparelse i sin forberedelse til å tilby slike tjenester som vedlikeholdsavtalen omfatter, og at slik kopiering omtalt i klagepunkt nr. 3 er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jfr. markedsføringsloven § 25. Utvalget har i denne sammenheng sett hen til at innklagedes samlede opptreden med systematisk tilegnelse og bruk av klagers bedriftsspesifikke informasjoner og dokumenter bringer forholdet over den terskelen som skal til for at handlinger anses i strid med god forretningsskikk.

 

I klagepunkt nr. 6 tar klager opp spørsmålet om oversendelse av en modell for likviditetsflyt i et prosjekt samt et garantidokument utferdiget i tilknytning til et av klagers prosjekt, er brudd på god forretningsskikk. Det anses ikke dokumentert at modellen for likviditetsflyt er utarbeidet ved hjelp av bedriftssensitiv informasjon. Et garantidokument som det fremlagte knyttet til klagers tidligere prosjekt anses imidlertid for å være en bedriftsspesifikk informasjon som ikke er tenkt at skal tilflyte andre enn garantisten og den som garantien er gitt overfor. Fremvisning av garantien overfor Handelsbanken som eksempel på mulig garantistillelse i forbindelse med innklagedes prosjekt var egnet til å gi innklagede en besparelse i utarbeidelse av passende garantivilkår, og er en utnyttelse i næringsvirksomhet, selv om det ikke resulterte i en garantistillelse fra Handelsbanken. Fremleggelse av slik bedriftsspesifikk informasjon tilhørende klager i den hensikt å oppnå en kommersiell fordel, anses som stridende mot god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25. Utvalget har også i denne sammenheng sett hen til at innklagedes samlede opptreden med systematisk tilegnelse og bruk av klagers bedriftsspesifikke informasjoner og dokumenter, bringer forholdet over den terskelen som skal til for at handlinger anses i strid med god forretningsskikk.

 

Uttalelsen er enstemmig.

Næringslivets Konkurranseutvalg, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo,  Epost: post@konkurranseutvalget.no, Tlf.: 46 614 635