SAK 1/2017

Saken gjelder: Spørsmål om salg og markedsføring av et shingelprodukt utgjør en ulovlig etterlikning i strid med markedsføringsloven § 30 og/eller § 25, og om markedsføringen fremstår som villedende i strid med markedsføringsloven § 26.

UTSKRIFT
av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 4. april 2017.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Bente Holmvang, Gunn Berit Jomaas, Ida Gjessing, Cathrine Lødrup, Øystein Bu, Øystein Askim, Monica Kvinge, Synnøve Smedal og Unn Grønvold Nikolaisen.   


SAK 1/2017


Klager: Isola AS
Prestemoen 9
1946 Porsgrunn

 

Prosessfullmektig: Advokat Katrine Malmer-Høvik
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
Postboks 1829 Vika
0123 Oslo



Innklaget: Nordic Waterproofing AS
Bygg A, Vangsveien 10
1814 Askim 

                
        
Prosessfullmektig: Advokat Thomas Rieber-Mohn
Kluge Advokatfirma AS
Postboks 394 Sentrum
5805 Bergen      
                            

 

Saken gjelder:
Spørsmål om salg og markedsføring av et shingelprodukt utgjør en ulovlig etterlikning i strid med markedsføringsloven § 30 og/eller § 25, og om markedsføringen fremstår som villedende i strid med markedsføringsloven § 26.
 

Sakens parter:
Isola AS (Isola)har helt siden 1954 solgt takshingel i det norske markedet.

Nordic Waterproofing AS (NWP) er et norsk selskap som eies av det svenske selskapet Nordic Waterproofing Group AB.
 

Kort om sakens bakgrunn:
Takshingel er et produkt som brukes til dekke av tak, som et alternativ til takstein. Isolas takshingelprodukt «type skrå», som denne saken dreier seg om, ble utviklet i 2007, og har vært på markedet siden 2008. Dette produktet har et klebefelt som ser slik ut: 


 

 
NWP lanserte et nytt takshingelprodukt på det norske markedet i 2016. Dette produktet har et klebefelt som ser slik ut:

 



 

Isola varslet NWP i forkant av lanseringen om at salg og markedsføring av produktet ville være i strid med markedsføringsloven §§ 30 og 25, og ba om at lanseringsplanene ble trukket tilbake. NWP mente at det ikke forelå brudd på markedsføringslovens bestemmelser og etterkom ikke anmodningen. Etter ytterligere brevveksling mellom partene valgte Isola å klage NWP inn for Næringslivets Konkurranseutvalg.




Klager, Isola, har i det vesentlige anført:
Isolas takshingelprodukt er karakterisert ved klebefelt som Isola har blitt særlig kjent for i det norske markedet.
Det takshingelproduktet NWP lanserte i oktober 2016 er utstyrt med klebefelter som er nært opp til identiske med klebefeltene på Isolas eget shingelprodukt.
 

NWP’ produkt er en etterlikning i strid med markedsføringsloven § 30.
 

Isolas takshingelprodukt er karakterisert ved en heksagonformet flate. På fremsiden av denne flaten er det lagt et klebefelt med et særegent mønster. Klebefeltene er ikke dekket av folie, og er således synlige. Det foreligger en mengde variasjonsmuligheter i forbindelse med utformingen av klebefeltene på shingelprodukter. Ingen andre på markedet har solgt eller markedsført shingelprodukter med klebefelter som ligger i nærheten av Isolas eget mønster, med unntak av Icopal. Isola samtykket til at Icopal lanserte et liknende klebefelt.
Det karakteristiske ved klebefeltene til konkurrentene er at de i motsetning til Isolas klebefelter ikke er synlige. Isolas klebefelter utgjør til sammenlikning en betydelig del av det visuelle helhetsinntrykket til Isolas shingelprodukt.
 

Klebefeltene er ikke utelukkende funksjonelt betinget, og det bestrides at Isola sitt mønster er det eneste mulige blant annet ut fra økonomiske og miljømessige hensyn. I følge NWP er Isolas klebefelt ikke funksjonelt betinget med hensyn til å feste takshingelplatene til hverandre, men likevel nødvendig for å spare lim. Etter Isolas syn kan en næringsdrivende ikke påberope seg rett til å kopiere en konkurrents design for å spare lim eller andre råvarer. NWP kunne dessuten med enkle midler utformet et alternativt design med samme mengde lim eller mindre. Det er en rekke variasjonsmuligheter mht. tykkelse, plassering og hulrom ved utforming av klebefeltene. Den vertikale streken er utelukkende et designelement som like gjerne kunne vært erstattet med for eksempel en horisontal strek.
 

Til tross for de foreliggende variasjonsmulighetene har NWP likevel valgt å utforme klebefeltene på sitt takshingelprodukt nær identisk med Isolas.
 

Det foreligger en etterlikning. Det er liten tvil om at NWP var fullt klar over Isola sitt shingelprodukt og de åpenbare fordelene dette produktet hadde sammenliknet med standardløsningene i markedet. Isolas produkt er ingen standardløsning. I mangel av andre holdepunkter er det vanskelig å se bort fra at Isolas takshingelprodukt dannet utgangspunktet for NWP sin bestilling til den amerikanske leverandøren, siden NWP endte opp med et design som er nært opp til identisk med Isola sine klebefelt, og som ikke bare kopierer funksjonelle trekk, men også rene designelementer som like gjerne kunne være utformet på annen måte.
 

De nye klebefeltene som ble lansert i 2008 er en av de største enkeltsatsingene Isola har hatt noen gang. Den innsatsen som ligger bak utviklingen av klebefeltene er anslått til rundt 7 millioner, i tillegg til rundt 300 interne arbeidstimer med testing og utvikling av de ansatte i Isola. Isola har levert takshingelprodukter av høy kvalitet på det norske markedet i over 60 år. Det er knyttet høy grad av tillit til Isola sine produkter. Kundekretsen, herunder særlig profesjonelle innkjøpere er svært bevisst på de kvalitetsmessige fortrinnene ved Isola sitt produkt sammenliknet med bransjestandarden for øvrig.
NWP sitt shingelprodukt utgjør en bevisst og urimelig utnyttelse av den innsatsen som ligger bak Isolas produktutvikling og den goodwill som er knyttet til Isola.
 

Det foreligger forvekslingsfare. De marginale forskjeller kommer kun til syne gjennom en grundig og detaljert sammenlikning. Ved vurderingen av om det foreligger forvekslingsfare, må det tas utgangspunkt i hvordan en gjennomsnittlig opplyst kunde i den relevante omsetningskretsen vil oppfatte produktene. Det kan ikke kreves at disse har mulighet til å sammenlikne og studere produktene opp mot hverandre. Det er først og fremst de karakteristiske trekkene ved klebefeltets synlighet på shingelflatens fremside og tilhørende mønster som omsetningskretsen vil kjenne igjen og identifisere som Isolas kjennetegn.
Samtlige av disse dominerende og karakteristiske kjennetegn er reprodusert av NWP, og det foreligger reell fare for at omsetningskretsen vil forveksle NWP med Isolas produkt.
 

Etterlikningen er dermed i strid med markedsføringsloven § 30.
 

I markedsføringsmaterialet til NWP fra juli 2016 fremkommer følgende beskrivelse av NWP sitt takshingelprodukt:
 

«Vårt unike og sterke klebefelt sikrer tett tak gjennom mange år.»
 

Det avgjørende er hvordan den relevante omsetningskretsen forstår utsagnet. Isola er ikke enig i NWP sin logikk når det gjelder å tolke utsaget, delvis som at unik er en referanse til limstoffet, dels at det kun er et plussord uten konkret meningsinnhold. 
 

Helhetsinntrykket som en gjennomsnittsforbruker sitter igjen med er at NWP tilbyr unike klebefelt, altså at NWP er alene i markedet om å tilby disse klebefeltene. Det fremstår som villedende markedsføring i strid med markedsføringsloven § 26 da det er på det rene at både Isola og Icopal tilbyr tilsvarende klebefelt. NWP sin markedsføring vil kunne bidra til å skape et inntrykk av at Isola kopierer og etterlikner sine konkurrenter, til tross for at det motsatte er tilfellet. Det er Isola og ikke NWP sitt produkt som er unikt.
 

Salget og markedsføringen av NWP sitt produkt er også i strid med markedsføringsloven § 25.
 

Det er lite trolig at NWP var ukjent med Isolas betydelige suksess med sitt shingelprodukt, og at de unike klebefeltene utgjør en betydelig del av Isolas suksessoppskrift. NWP har følgelig bevisst utnyttet Isolas resultater for å forbedre sin egen posisjon i markedet. Konkurrenter har plikt til å utnytte tilgjengelige variasjonsmuligheter, noe NWP i dette tilfellet ikke har gjort.
En slik adferd er vanskelig å forene med god forretningsskikk og er dermed i strid med markedsføringsloven § 25. 

 

Innklagede, NWP, har i det vesentlige anført:
NWPs takshingelplater selges under merkenavnene Mataki, Trebolitk, Kerabit og Nortett. Det skilles her ikke mellom disse. Det bestrides at disse produktene er i strid med markedsføringsloven §§30 og/eller 25.
 

Det må anses som sikker rett at etterlikningsvernet i markedsføringsloven § 30 og 25, ikke gir noen beskyttelse for tekniske ideer og løsninger. Det vises blant annet til en rekke avgjørelser fra NKU, herunder NKU-sak 05/2008.
 

Et klebefelt på en takshingelplate er en teknisk løsning med funksjonell betydning. I prinsippet kan nok et slikt klebefelt utformes på ulike måter. Klebekantens formål setter imidlertid snevre grenser for variasjonsmulighetene, hensyntatt de krav kommersielle aktører må innfri, særlig i brytningspunktet mellom kvalitet og kostnadseffektivitet. Den utformingen som er valgt av både Isola, Icopal og NWP er således langt på vei diktert av det formålet klebefeltet skal oppfylle iht. utforming av platene og hvorledes man legger shingelplater på et tak. Det anføres at klebefeltene ikke like gjerne kunne vært utformet på en annen måte, jf. kriteriet som følger av NKU-praksis, idet klebefeltets funksjonalitet og økonomiske og miljømessige egnethet derved ville blitt forringet. Isola kan ikke ha noe rettsvern for selve formen på klebefeltene på takshingelplaten. En eventuell beskyttelse måtte i så fall vært søkt ved patentering, design, eller eventuelt som varemerke. Det er imidlertid ikke etablert slik beskyttelse for klebemønsteret.
 

Det foreligger heller ikke noen etterlikning.
Det er ikke dokumentert noen nevneverdig ressursbruk fra Isolas side mht. utvikling av klebefeltets mønster, og mønsteret som sådan har lav beskyttelsesverdighet, om noen i det hele tatt. Et annet moment som kan få betydning i helhetsvurderingen er originalproduktets grad av særpreg. Det er av betydning at et helt sentralt element ved klebefeltet er funksjonelt betinget, og således ikke et trekk som er innrettet mot å skape særpreg. Løsningen fremstår som temmelig opplagt for en fagmann, gitt shingelplatens arrondering og hensynet til mest mulig effektiv liming til lavest mulig kostnad. Det er såles liten innovasjonshøyde. Klebefeltet skaper ikke faktisk særpreg. Det foreligger på denne bakgrunn ikke noen «urimelig utnyttelse av en annens innsats og resultatet», jf. markedsføringsloven § 30.
 

Under enhver omstendighet foreligger ikke forvekslingsfare.
NWPs kundekrets består for en overveiende del av profesjonelle aktører, ifølge egne anslag ca. 60 %. Disse må forventes å ha «særlig kyndighet til den varegruppe det gjelder».
 

Dessuten vil den visuelle utformingen av klebefeltet på produktet ikke være synlig for kjøper i kjøpssituasjonen. Dette er fullstendig skjult bak emballasje. Produktene er derfor ikke forvekselbare verken for forbruker eller profesjonelle slik de frembys i butikkhyllene. Mens profesjonelle i stor grad forventes å vite hvilket produkt de ønsker å kjøpe, vil mange forbrukere som skal legge tak kanskje starte med et søk på nettet. Ved slikt søk vil forbruker fort danne seg et inntrykk av at for denne type takshingel, hvor klebefeltet er plassert på oversiden av flaten, er det en vanlig/standard løsning. Det er på denne bakgrunn ikke sannsynlig at en forbruker, enn mindre en profesjonell aktør vil kunne forveksle NWPs takshingel for å være Isolas takshingel på grunn av klebemønsterets utforming.
 

Graden av likhet er sentralt, og utformingen av NWPs klebefelt skiller seg fra Isolas klebefelt på flere vesentlige felter. Ser man på det helhetsinntrykk en gjennomsnittskunde gis, ut fra de foreliggende ulikhetene mellom produktenes innpakning, markedssituasjon, sammensetningen av den relevante kundekrets, og de konkrete ulikhetene mellom klebefeltene i sammenheng, foreligger det ikke fare for at kundene som NWP og Isola henvender seg til tar feil av disse, på grunn av utformingen på NWPs klebefelt.
 

Ingen av vilkårene i markedsføringsloven § 30 er dermed oppfylt.
 

Heller ikke markedsføringsloven § 26 er overtrådt.
Det avgjørende er hvordan det omtvistede utsagn vil bli oppfattet av en alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet gjennomsnittsforbruker. Det sentrale for bedømmelsen av om sannhetsprinsippet er overholdt er at ordet «unik» er knyttet til «klebefelt». Dette er en mer generell betegnelse, som ikke nødvendigvis sikter til klebefeltets mønster. Vel så nærliggende - og kanskje mer - er å tolke dette som en uttalelse om det benyttede klebematerialet, altså limstoffet. Ordet unik vil også kunne bli oppfattet som et typisk positivt plussord, som ikke er ment å ha noe konkret beskrivende meningsinnhold knyttet til det frembudte produkt.
 

Utsagnet innebærer ikke noen krenkelse av prinsippet om redelig og pålitelig reklame i markedsføringsloven § 26.
 

NWP bestrider at det finnes andre momenter i saken, objektive eller subjektive, som ikke rammes av markedsføringsloven § 30 og § 26, som medfører at markedsføringsloven § 25 kan komme til anvendelse. Det foreligger heller ikke forhold som kan anses kritikkverdige. Påstanden om overtredelse av markedsføringsloven § 25 er grunnløs.

 


 

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:
 

Det er i saken ikke omtvistet at også NWP, i likhet med Isola og andre aktører, kan produsere takshingelplater av «type skrå». Uenigheten dreier seg om formen på klebefeltene på disse takshingelplatene.
 

Etterlikningsvernet i markedsføringsloven § 30 og § 25 gir ikke beskyttelse for tekniske løsninger og ideer. Rene designelementer i funksjonell design kan likevel ha vern dersom de har tilstrekkelig særpreg. 
 

Konkurranseutvalgets syn er at klebefeltene på Isolas takshingelplater ikke fremstår som særpregede. Klebefeltenes form er funksjonelt motivert. Klebefeltene følger formen på takshingelplaten «type skrå», på samme måte som på de fleste andre takshingelplater, og har ikke noe unikt mønster. Slik Konkurranseutvalget ser det skaper ikke klebefeltene faktisk særpreg. Isola har også gitt Icopal tillatelse til å benytte tilsvarende klebefelt på sitt produkt, og klebefeltets form identifiserer derfor ikke Isola spesielt. Det kan ikke foreligge stor variasjonsplikt for konkurrenter med hensyn til klebefeltets utforming. 
 

Det er på denne bakgrunn Konkurranseutvalgets syn at NWP’s klebefelt på deres takshingelplater «type skrå», ikke representerer noen urimelig utnyttelse av Isolas innsats eller resultater og NWP har ikke opptrådt i strid med markedsføringsloven § 30.
 

Konkurranseutvalget er også av den oppfatning at en eventuell forvekslingsfare ikke vil være begrunnet i klebefeltenes utforming, da disse ikke identifiserer produsenten.
 

Det foreligger heller ingen illojal utnyttelse eller andre særlige omstendigheter som tilsier at forholdet er i strid med markedsføringsloven § 25.
 

Konkurranseutvalget er imidlertid av den oppfatning at NWP har overtrådt markedsføringsloven § 26.
 

I brosjyre/markedsføringsmateriell for takshingel «type skrå» er det blant annet listet opp punktvis en del av platenes egenskaper, med overskrifter: 1. Sterk, 2. Tåler kulde,  3. Hard skiferoverflate og 4. Selvklebende. 
 

Under pkt. 4 «Selvklebende» står det blant annet: «Vårt unike og sterke klebefelt sikrer tett tak gjennom mange år.»
 

Etter Konkurranseutvalgets syn kan dette etter en normal språklig forståelse ikke oppfattes av en gjennomsnittsforbruker på annen måte enn en påstand om at selve klebefeltet på NWP’s takshingelplater er unikt, i den forstand at de er de eneste med slike klebefelt. Det er ikke dokumentert at så er tilfelle, og ut fra opplysningene i saken synes det tvert imot å være nettopp slik at flere andre produsenter har tilsvarende klebefelt.
 

Påstanden er derfor villedende og egnet til å påvirke etterspørselen, og er i strid med markedsføringsloven § 26.
 

Uttalelsen er enstemmig.

Næringslivets Konkurranseutvalg, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo,  Epost: post@konkurranseutvalget.no, Tlf.: 23 08 81 11