SAK 07/2016

Spørsmål om prissammenlikning vedrørende prising av brilletilpasning er villedende markedsføring etter markedsføringslovens § 26 og ulovlig sammenliknende reklame etter forskrift om sammenliknende reklame § 3, samt om markedsføringen er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom etter markedsføringslovens § 25.


UTSKRIFT
av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den13. september  2016.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Ida Gjessing, Bente Holmvang, Sigrid Toft Fløystad, Monica Kvinge, Maja Glad Pedersen, Pernille Børset, Fredrik Hiorth og Gunn Berit Jomaas.


SAK 07/2016


Klager: Brilleland AS
Eyvind Lyches vei 19 A
1338 SANDVIKA


Prosessfullmektig: Advokat Kjetil Vågen
v/adv. flm Kelly Louise Amory
Advokatfirmaet CLP DA
Postboks 1974 Vika
0125 OSLO

 

Innklaget: Specsavers Norway AS
Grenseveien 107 B, 3. etg.
0663 OSLO


Prosessfullmektig: Advokat Jan Morten Evertsen
Zacco Advokater AS
Postboks 2003 Vika
0125 OSLO


Saken gjelder:
Spørsmål om prissammenlikning vedrørende prising av brilletilpasning er villedende markedsføring etter markedsføringslovens § 26 og ulovlig sammenliknende reklame etter forskrift om sammenliknende reklame § 3, samt om markedsføringen er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom etter markedsføringslovens § 25.


Sakens parter:
Klager, Brilleland AS (Brilleland) er en av Norges ledende optikerkjeder, og er en del av Synoptik Norge AS.

Innklagede, Specsavers Norge AS (Specsavers) er også en ledende aktør og har omtrent like mange utsalgssteder som Brilleland.

Begge parter tilbyr optiske tjenester i sine butikker, i tillegg til salg av blant annet briller og kontaktlinser, herunder såkalte 'komplette briller, dvs. innfatning inkludert standard enstyrkeglass.

Sakens bakgrunn:
Innklagede lanserte den 2. juni 2016 en sammenliknende markedsføringskampanje i aviser, ved webannonser samt i sosale medier med slik tekst og uttrykk:
 


 

I én variant av annonsen heter det "Specsavers finner måter å spare penger på for deg" og det er tatt inn en prissammenlikning der Specsavers og Brillelands priser er oppgitt til å være henholdsvis "Innfatning fra" kr. 195 og kr. 199xx, og der det for xx angis at prisen er inkludert basis enstyrkeglass. Videre er det i oversikten angitt at brilletilpasning er inkludert i Specsavers pris, mens det er angitt at brilletilpasning koster kr. 300 hos Brilleland.


Klager, Brilleland, har i det vesentlige anført:
Gjennom de påklagede annonsene forsøker Specsavers å skape et inntrykk av at Brilleland pålegger kunden brilletilpasning som en dyr tjeneste, mens Specsavers inkluderer slik brilletilpasning i sine brillepriser. Specsavers fremstår da som rimeligere enn Brilleland på laveste prispunkt for komplett brille.

Brilleland skiller ut brilletilpasning som en valgfri tilleggstjeneste, noe som er vanlig i bransjen. Specsavers angir derimot i annonsen at dette er inkludert i prisen, og at brilletilpasning koster "ekstra" hos Brilleland. I realiteten er brilletilpasning ikke valgfritt hos Specsavers, men prisen for brilletilpasning er automatisk inkludert i prisen. Påstanden at Brilleland tar "ekstra" er uriktig og uegnet til å villede forbrukere. Specsavers skaper bevisst et inntrykk av at brilletilpasning er obligatorisk og derfor inkludert i komplettbrilleprisen hos Specsavers.

Brilleland på sin side ønsker å sikre at eventuelle tilleggskostnader kommuniseres på en tydelig måte til kunden, slik som blant annet brilletilpasning. Det bestrides ikke at det er mulig å inkludere brilletilpasningen i prisen såfremt det gjøres på en korrekt måte som gjør det tydelig for kunden hva det betales for. Specsavers holder imidlertid i stedet prisen for brilletilpasning skjult ved at denne oppgis kun å være omfattet av totalprisen. Markedsføringen av Specsavers produkt utelater vesentlige opplysninger som er nødvendig for at forbrukeren skal kunne treffe en informert beslutning. Slik villedende prisinformasjon er egnet til å påvirke etterspørselen.

Brilletilpasning er en helsetjeneste. I henhold til lov om helsepersonell § 13 skal markedsføring av helse- og omsorgstjenester være "forsvarlig, nøktern og saklig". Specsavers kommunikasjon til markedet er imidlertid usaklig og tendensiøs. Specsavers ønsker å gi inntrykk av at Brilleland tar betalt for en viktig helsetjeneste, mens samme tjeneste hos Specsavers er inkludert, noe som av forbrukerne vil oppfattes som at tjenesten er gratis. Særlig er dette villedende når Specsavers ikke kommuniserer hva denne tjenesten faktisk koster, men kamuflerer den i totalprisen. Fakturaer fra testkjøp viser at det faktisk tas betalt for denne tjenesten, idet en del av beløpet anses som en helsetjeneste som det ikke beregnes merverdiavgift for. For de rimeligste brillene viser testkjøp at hele beløpet faktureres uten merverdiavgift, dvs. at det kun tas betalt for brilletilpasningen, ikke selve brillen.

Brilleland anser Specsavers markedsføring som usaklig og villedende overfor forbrukere, jfr. markedsføringsloven § 7 samt lov om helsepersonell § 13. Brudd på tilgrensende bestemmelser til markedsføringslovens kapittel 6 må kunne tillegges vekt i en helhetsvurdering, og utgjør uansett et støtteargument for at annonseringen er villedende og ulovlig.

Videre er markedsføringen i strid med markedsføringsloven § 26 med tilhørende forskrift om sammenliknende reklame § 3. Samlet sett er Specsavers fremstilling av sitt produkt både gjennom annonser og på kvittering utvilsomt villedende, og i stor grad egnet til å påvirke etterspørselen.

Specsavers annonser sammenlikner kjedens brilletilpasning med Brilleland sin tjeneste til kr. 300,-, og gir inntrykk av at Specsavers briller til kr. 195 er sammenliknbar med Brillelands komplette brille til kr. 199. Sammenlikningen fremstår hverken som fullstendig, korrekt eller fair, da Specsavers gir et feilaktig inntrykk av Brillelands produkt for å fremme salg av eget produkt. Den gjengse forbruker har ikke en forståelse av hva brilletilpasning innebærer og vil ikke ha forutsetninger for å se at Specsavers gir et misvisende inntrykk av virkeligheten ved sammenlikning av produktene. Reklamen fremstår derfor som villedende, og er å anse som en ulovlig sammenliknende reklame.

Specsavers markedsføring er i tillegg konkurransevridende og klart i strid med kravet om god forretningsskikk næringsdrivende imellom, kfr. markedsføringsloven § 25.

 

Innklagede, Specsavers, har i det vesentlige anført:
Specsavers bestrider at markedsføringen slik den fremgår av det fremlagte annonsemateriell er villedende eller på annen måte i strid med markedsføringslovens regler eller helsepersonelloven. Saken bør avvises hva gjelder lov om helsepersonell § 13 og markedsføringsloven § 7. Det fremkommer av Næringslivets konkurranseutvalgs vedtekter § 1 at utvalgets mandat er begrenset til markedsføringsloven kapittel 6.

 Brilletilpasning er en helsetjeneste som er sterkt å anbefale, og vil for alle praktiske formål være obligatorisk for kunden. Brilleland fremmer også brilletilpasning med en sterk anbefaling i markedskommunikasjon. Dette er imidlertid ikke avgjørende for utvalgets vurdering, spørsmålet er om prisinformasjonen som er gitt knyttet til markedsføringen av tjenesten er en lovlig sammenliknende reklame.

Det er uten betydning om brilletilpasning prises separat eller er inkludert i totalprisen så lenge prisen er riktig og fremgår klart for forbrukerne. I den påklagede markedsføringen uttales det at Specsavers' priser for briller inkluderer brilletilpasning, mens Brilleland tar 300 kroner ekstra for tilpasning. Disse påstandene er klart formulert og det er ikke bestridt fra klagers side at de er riktige. Annonsene er derfor ikke uriktige eller villedende.

Annonsene uttaler at brilletilpasningen er inkludert i prisen, hvilket den er, og som er noe annet enn at brilletilpasningen er gratis. Det er heller ikke riktig som Brilleland anfører at Specsavers krever ulike priser for brilletilpasning, da brilletilpasning helt enkelt vil være inkludert i prisen for brillen. Allokering av prisen på kvitteringen er nødvendig for beregning av merverdiavgift, men dette villeder ikke kundene med hensyn til hvilken pris de må betale for brillene, inkludert brilletilpasning som en tjeneste.

En av annonsene inneholder en prissammenlikning av kjøp av to lignende briller samt brilletilpasning. Dette er en sammenlikning av varer og tjenester som dekker samme behov eller er beregnet på samme formål, og den sammenlikner objektivt prisen for disse varene og tjenestene. Det er således en sammenlikning av ytelser som dekker samme behov; komplett brille og brilletilpasning. Sammenlikningen knytter seg til prisen som en egenskap ved ytelsen, og denne egenskapen er konkret, og er i det hele relevant, dokumenterbar og representativ. Annonsen gir videre uttrykk for at brilletilpasning hos Brilleland kommer i tillegg til den oppgitte prisen for brillene, hvilket også er en objektiv, korrekt og relevant sammenlikning.

I de annonsene der det ikke er sammenliknet konkrete priser, er det helt enkelt opplyst om at brilletilpasning er inkludert i prisen hos Specsavers, mens Brilleland tar kr. 300,- ekstra for tilpasning. Dette er en objektiv og relevant sammenlikning av prisingen for brilletilpasning, som er en tjeneste som dekker samme behov. Markedsføringen er derfor ikke i strid med forskrift om sammenliknende reklame § 3.

Det er ikke anført noen grunner for at generalklausulen i markedsføringslovens § 25 skulle komme til anvendelse ved siden av lovens spesialbestemmelser. Forholdet rammes ikke av markedsføringsloven § 25.



Næringslivets konkurranseutvalg vil uttale:

Næringslivets konkurranseutvalgs mandat etter vedtektene pkt. § 1 er begrenset til markedsføringslovens kapittel 6 om markedsføring næringsdrivende imellom. Utvalget uttaler seg derfor ikke om de klagepunktene som relaterer seg til lov om helsepersonell § 13 eller markedsføringsloven § 7.

Opplysning om at brilletilpasning er inkludert i prisen hos Specsavers er etter utvalgets syn ikke villedende markedsføring i strid med markedsføringsloven § 26. Det er heller ikke villedende å opplyse om at konkurrenten Brilleland tar kroner 300 for brilletilpasning i tillegg til den pris som oppgis for briller inkludert glass og innfatning.

Næringslivets konkurranseutvalg finner imidlertid at de innklagede annonsene skaper et helhetsinntrykk hos gjennomsnittsforbrukeren om at Specsavers briller er rimeligere enn brillene hos konkurrenten Brilleland. Når ekstra betaling for brilletilpasning hos Brilleland er et hovedbudskap i annonsene, fremstår utsagnene "Hos Specsavers sparer du penger" eller "Specsavers finner måter å spare penger på for deg" som en prissammenlikning av Specsavers briller opp mot Brillelands briller. Alene en henvisning til hvordan prisen beregnes kan ikke understøtte en prisforskjell. Selv om brilletilpasning er inkludert i prisen hos innklagede, er det ikke derved korrekt å fremholde at "Hos Specsavers sparer du penger" eller "Specsavers finner måter å spare penger på for deg". Det betales fortsatt for brilletilpasningen, men da gjennom totalprisen.  Det er ikke dokumentert hverken i annonsene eller i saken for Næringslivets konkurranseutvalg at et representativt utvalg av briller hos de to aktørene viser at kjøp av briller hos Specsavers med brilletilpasning inkludert i prisen er et rimeligere alternativ enn kjøp av briller hos Brilleland der brilletilpasning på kr. 300 kommer i tillegg.

Den konkrete prissammenstillingen i én av annonsevariantene som viser priser for innfatning fra et bestemt beløp, vil kun være en korrekt og dekkende prissammenlikning for det laveste prispunktet. Så lenge det bare er inntatt det laveste prispunkt, er det ikke en relevant og representativ prissammenlikning. Prissammenlikningen i den ene varianten av annonsene avhjelper derfor ikke at annonsenes helhetsinntrykk er en villedende prissammenlikning.

Det må antas at markedet for briller er prissensitivt, og at markedsføringen derfor er egnet til å påvirke etterspørselen.

Næringslivets konkurranseutvalg finner at de påklagede annonsene er villedende markedsføring i strid med markedsføringsloven § 26 samt også forskrift om sammenliknende reklame § 3. Det er ikke særlige momenter utover de som fanges opp av spesialbestemmelsen i markedsføringsloven § 26 med tilhørende forskrift som bringer forholdet inn under generalklausulen i markedsføringsloven § 25.

Uttalelsen er enstemmig.

 

 

Næringslivets Konkurranseutvalg, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo,  Epost: post@konkurranseutvalget.no, Tlf.: 23 08 81 11