SAK nr. 06/2013

UTSKRIFT
av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 21.11.2013.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Ida Gjessing, Bente Holmvang, Erik Loe, Rune Myrmel, Sigrid Toft Fløystad, Gard Robert Hasselstrøm og Øystein Bu.  

SAK 06/2013

Klager: 

ByTaxi AS
Karoline Kristiansens vei 4
0661 Oslo

Prosessfullmektig:  

Advokat Runar Homble
Homble Olsby advokatfirma as
Lille Grensen 7
0159 Oslo    

Innklaget:  

Christiania Taxi AS
Tvetenveien 152
0617 Oslo
  
Saken gjelder:
Spørsmål om innklagedes reklamebrosjyre inneholder uriktig og villedende informasjon i strid med markedsføringsloven § 26 og forskrift om sammenliknende reklame, om hva det koster en løyvehaver å være tilknyttet innklagedes drosjesentral sammenliknet med andre drosjesentraler.

Kort om sakens bakgrunn og sakens parter:
Både klager, ByTaxi AS, ByTaxi, og Christiania Taxi AS, Christiania Taxi, er drosjesentraler i Oslo.

Det er for tiden fem drosjesentraler i Oslo; ByTaxi, Christiania Taxi, Norgestaxi, Oslo Taxi og Taxi 2. Sentralene konkurrerer seg imellom om å beholde og få knyttet til seg nye løyvehavere. Finansieringen av drosjesentralenes drift skjer gjennom løyvehavernes innbetaling til sentralen.

Løyvehaverne plikter å betale en avgift til dekning av sentralens driftskostnader, og innskudd til finansiering av de faste anlegg som er nødvendig for sentralens drift. Dette følger av yrkestransportforskriften § 46. Avgiften betegnes som "sentralavgift" og betales månedlig. Det er drosjesentralen som fastsetter størrelsen på sentralavgiften.

I tillegg til sentralavgiften kan løyvehaveren bli trukket av sentralen for gebyr/avgift til kortselskaper for betalinger som foretas med debet- eller kredittkort av drosjekunden. Det varierer hvorvidt sentralene beregner seg et påslag i administrasjonsgebyr før løyvehaver får oppgjør.

Gebyr kan også påløpe på TaxiCard, TT kort, pasienttransport og rekvisisjoner. Det varierer fra drosjesentral til drosjesentral om løyvehaverne belastes med gebyr/avgift for disse transportoppdragene.

For øvrig går all inntekt fra drosjevirksomheten til løyvehaveren selv.

Klager, ByTaxi har i det vesentlige anført:

Christiania Taxi sendte ut en reklamebrosjyre 25. februar 2013 til samtlige løyvehavere i Oslo. Brosjyren var adressert til hver løyvehaver. Både på forsiden og inni brosjyren er det konkret angitt hvor mye en løyvehaver kan spare pr. måned/år på å være tilknyttet Christiania Taxi.

Følgende 3 konkrete påstander i brosjyren strider mot markedsføringslovens forbud mot villedende reklame:

1. "I Christiania Taxi betaler alle 5000 kroner i sentralavgift"

2. "I dag betaler en eier i Christiania Taxi kun 5000 kroner i sentralavgift i måneden. Dette er 2500 kroner lavere enn vår nærmeste konkurrent. Med andre ord sparer eierne våre 30 000 kroner på bare sentralavgiften hvert eneste år. Og selv om noen kan bli fristet til å si at dette kun er et lokketilbud, så tar de helt feil. Sentralavgiften vår har vært mye lavere enn våre konkurrenter i flere år. Vi kan garantere at den vil forbli lav også i fremtiden."

3. "Cengiz Turkøz gikk over til Christiania Taxi, sparer 30 000 kroner i året."

Det er ikke riktig at alle betaler kr. 5000 eks. mva. i sentralavgift til Christiania Taxi. Dokumentasjon viser at en løyvehaver så sent som i februar 2013 er blitt trukket kr. 5500 i sentralavgift.

Påstand nr. 1 i reklamen er derfor feilaktig og i strid med markedsføringsloven § 26.

Det er feil at differansen mellom sentralavgiften i Christiania Taxi og opp til "nærmeste konkurrent" er kr. 2500. I ByTaxi er sentralavgiften kr. 7000 pr. måned. Differansen mellom en sentralavgift på kr. 5500 for Christiania Taxi og ByTaxi blir derfor kr. 1500, ikke 2500. Og legges en sentralavgift på kr. 5000 til grunn blir differansen kr. 2000. Under ingen omstendighet er det derfor riktig at differansen blir på kr. 2500.

Prissammenlikningen i påstand nr. 2 er derfor uriktig og i strid med markedsføringsloven § 26 og forskrift om sammenliknende reklame § 3 bokstav a og c.

Cengiz Turkøz var løyvehaver i ByTaxi før han gikk over til Christiania Taxi. Det er både feilaktig og villedende å hevde at en løyvehaver, i dette tilfelle Cengiz Turkøz kan spare kr. 30 000 årlig på å gå over til Christiania Taxi.

Det Christiania Taxi unnlater å nevne er at selskapet belaster løyvehaverne med et kredittgebyr som er på ca. 4,3 % eks. mva. pr. transaksjon når kredittoppgjøret til løyvehaveren går via sentralen.  Dette fremgår av oppgjørsavregninger ByTaxi har hatt tilgang til. Det fremkommer i intervjuet med Turkøz i brosjyren at hans kredittoppgjør går via Christiania Taxi.

Til sammenlikning er kredittprovisjonen i ByTaxi tilsvarende den som kortselskapene og Oslo Taxi/Taxi Card selv tar. Løyvehaverne i ByTaxi kan inngå avtale direkte med kortselskapene. Gebyret kortselskapene tar varierer, men i gjennomsnitt er gebyret løyvehaverne i ByTaxi må betale på 1,6 % av totalsummen.

ByTaxi er kjent med, men har ikke dokumentasjon på, at løyvehavere i Christiania Taxi som ønsker samme kredittoppgjør som det ByTaxi tilbyr, må betale en sentralavgift på kr 6800 pr. måned.

Legges til grunn at Christiania Taxi har den samme kostnaden for bruk av debet- og kredittkort som ByTaxi, i gjennomsnitt 1,6 % pr. transaksjon, pluss brukerstedabonnement på kr. 150 pr. måned, blir påslaget betydelig.

Gitt disse tall vil et regnestykke basert på en årlig kredittomsetning på 1 million (hvilket er en gjennomsnittlig årlig omsetning for en løyvehaver i Oslo) tilsi at en løyvehaver i Christiania Taxi vil ha totalt sett høyere årlige kostander, kr. 109 000, enn en løyvehaver i ByTaxi med kr. 101 800.

Det er derfor ikke mulig at en løyvehaver kan "spare" minst 30 000 kroner pr. år ved å gå over til Christiania Taxi.

Påstand nr. 3. er derfor i strid med markedsføringsloven § 26 og forskrift om sammenliknende reklame § 3 bokstav a og b.

Det er for øvrig korrekt at Turkøz i 2010 betalte en sentralavgift på kr. 12 000 en periode hos ByTaxi. Dette skyldtes hans valg om å bruke egen betalingsterminal, til tross for at gjeldende regelverk tilsa at alle skulle bruke ByTaxis terminaler. De som valgte en slik løsning ble pålagt å betale kr. 12 000 pr. måned. Dette var imidlertid i 2010. Den omtvistede kampanjen gjelder utgivelsestidspunktet i 2013. Det vil være helt misvisende å gi opplysninger om historiske tall som ikke er representative i dag, i en slik kampanje. Å sammenlikne sentralavgiften hos ByTaxi i 2010 med dagens avgift i 2013 hos Christiania Taxi blir helt feil og misvisende. At det er dagens situasjon reklamen viser til når de skriver "sparer" må være utvilsomt.

Sentralavgiften hos ByTaxi har vært kr. 7000 fra 1.4.2011 til 31.08.2013. Fra 1.9.2013 har den vært kr. 6500.

Det må foretas en korrekt sammenlikning av kostnader ved å være tilknyttet en sentral når reklamens riktighet skal vurderes.

Selv om det er uenighet om prosentsatsen på kredittavgiften vil et regnestykke tilsi at det ikke er grunnlag for Christiania Taxis påstander om at Cengiz Turkøz sparer kr. 30 000 i året. Differansen er etter en beregning foretatt selv med en kredittavgift på 3 % for Christiania Taxi, kr. 11 300 i favør av Christiania Taxi. Dette er imidlertid langt fra kr. 30 000.

Den aktuelle reklame gjelder påstander om kostnadene ved tilknytning til de forskjellige sentralene. Inntektene er ikke relevante for sammenlikningen. Uansett bestrides det at løyvehaverne i Christiania Taxi har mer fordelaktige vilkår for inntjening enn løyvehaverne i ByTaxi.

Når det gjelder fritak for sentralavgift i 3 måneder for nye løyvehavere i Christiania Taxi er dette for det første i strid med regelverket. Dessuten gjelder dette bare første år, noe som måtte vært opplyst om i markedsføringen. Rentefrie lån er det heller ikke alle som får, og verdien av slike lån kan vanskelig begrunne påstander om prisforskjeller mellom ByTaxi og Christiania Taxi.

Christiania Taxis reklamebrosjyre er villedende og i strid med markedsføringsloven § 26 og forskrift om sammenliknende reklame.

Innklaget, Christiania Taxi, har i det vesentlige anført:

Oslo Taxi er den største drosjesentralen i Oslo med flere enn 1000 biler. De har en så god markedsposisjon at tilnærmet ingen løyvehavere der søker overgang til andre sentraler. Dette uavhengig av størrelsen på sentralavgift sammenliknet med andre sentraler. ByTaxi og Taxi 2 har ca. 50 – 60 biler tilsluttet sentralen hver, mens Norgestaxi og Christiania Taxi har grovt regnet ca. 300 biler hver.

Brorparten av løyvehaverne i ByTaxi har lenge ønsket seg bort derfra, men er blitt hindret av offentlige regler som forutsatte minimum to års bindingstid til en sentral. 15. mai 2013 vedtok Oslo Bystyre en ny drosjeforskrift i Oslo hvor 2 års bindingstiden er opphevet. Som et resultat av dette har brorparten av løyvehaverne tilsluttet ByTaxi allerede søkt overgang til andre sentraler i Oslo.

Den omstridte brosjyren ble distribuert til et forhåndsdefinert utvalg av løyvehavere i Oslo, ikke til alle. Løyvehaverne i ByTaxi var ikke i målgruppen, idet brorparten av disse uavhengig av markedsføring fra Christiania Taxi uansett ønsket seg vekk.

Sentralavgiften i Christiania Taxi er ca. kr. 5000 pr. måned. Sentralavgiften betales ikke inn i juli, men betales over 11 måneder idet juli medfører lite innkjørt/ omsetning for drosjeeierne.

Cengiz Turkøz sparte et vesentlig høyere beløp enn kr. 30 000 pr år ved å flytte over til Christiania Taxi. Det er dokumentert at han i mai 2010 betalte kr. 11 790 og sentralavgiften utgjorde kr. 9883, og at sentralavgiften i brev av 31. mars 2010 fra styreleder i ByTaxi økes til kr. 12 000 pr. måned. Han sparte derfor ikke bare kr. 30 000, men sentralavgift i størrelsesorden 60-90 000 pr. år. Nye løyvehavere i Christiania Taxi får dessuten 3 måneder med gratis sentralavgift, og sparer dermed kr. 15 000 i tillegg.

Det er derfor belegg for å påstå at han sparte kr. 30 000 i sentralavgift ved å flytte til Christiania Taxi.

Kredittavgiften i Christiania Taxi er 3 % for samtlige løyvehavere. Dette kan dokumenteres. Den dokumentasjonen som er fremlagt av ByTaxi som viser noe annet viser en avregning til en løyvehaver som hadde feil i EMV terminalen og ble av den grunn trukket 4 % + mva. i kredittavgift.

Christiania Taxi og ByTaxi opererer på ulike måter. Oppstillingen/utregningen som ByTaxi har satt opp er misvisende i det det er flere faktorer som bestemmer utgiftene og inntektene til drosjeløyvehavere tilknyttet en sentral.

Bytaxi har direkte kredittoppgjør til sine løyvehavere. Christiania Taxi har kredittutbetalinger som går via sentralen. Christiania Taxi yter rentefritt forskudd til sine løyvehavere ved behov. Denne rentegevinsten kommer ikke frem i ByTaxis regnestykke. Christiania Taxi har en kontrakt med Oslo Universitetssykehus om transport av pasienter. Kontrakten har stor verdi og er svært bedriftsøkonomisk gunstig for løyvehavere tilsluttet Christiania Taxi.

Oslo Taxi har en sentralavgift på over kr. 10 000 pr. måned. Hvis sentralavgift som selvstendig faktor hadde hatt betydning ville alle løyvehavere i Oslo Taxi ha flyttet sine løyver til andre sentraler. Inntekter og besatte km er viktige faktorer som ikke kan utelukkes fra regnestykkene. Regnestykkene fra ByTaxi er beheftet med feil og bygger på feil forutsetninger. Regnstykket knyttet til Turkøz viser at ByTaxi forskjellsbehandler sine løyvehavere, og regnestykket knyttet til ham er et "kapitel for seg". Det er et ubestridt faktum at Christiania Taxi har bedre betingelser for løyvehaverne enn Bytaxi, og det fastholdes at besparelsen ved å flytte til Christiania Taxi er minst 30 000 kroner i året, i virkeligheten vesentlig høyere.

Drosjenæringen i Oslo er transparent og markedsstyrt. Løyvehaverne i Oslo er i stand til å beregne hvilke drosjesentraler som tilbyr hvilke betingelser.

Christiania Taxi har ikke brutt markedsføringsloven § 26 og forskrift om sammenliknende reklame § 3 bokstav a og c.

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:

Christiania Taxi har sendt ut brosjyren til de fleste drosjeløyvehavere i Oslo, adressert til hver enkelt av dem. Hovedbudskapet i brosjyren er at det er attraktivt å være løyvehaver i Christiania Taxi, og at det er penger å spare på å være tilknyttet Christiania Taxi fremfor andre drosjesentraler. Besparelsen er oppgitt å være kr. 30 000 pr år bare i sentralavgift.

Når det gjelder påstander i brosjyren om de økonomiske besparelser ved å være løyvehaver i Christiania Taxi, er dette fremhevet i brosjyren ved plassering og fargevalg, og det uttales blant annet:

"I Christiania Taxi betaler alle 5000 kroner i sentralavgift!"

"I dag betaler en eier i Christiania Taxi kun 5000 kroner i sentralavgift i måneden. Dette er 2500 kroner lavere enn vår nærmeste konkurrent. Med andre ord sparer eierne våre 30 000 kroner bare på sentralavgiften hvert eneste år."

"Cengiz Turkøz gikk over til Christiania Taxi, sparer 30 000 kroner i året ".

Spørsmålet er om innholdet i brosjyren er en "villedende fremstilling" og "egnet til å påvirke etterspørselen", jf. markedsføringsloven § 26, og om den er i strid med vilkårene for en tillatt sammenliknende reklame.

Brosjyren må anses som et markedsføringstiltak fra Christiania Taxis' side, med det formål å tiltrekke seg flere løyvehavere.

Det er ikke tvilsomt at dette er sammenliknende reklame. De fire andre drosjesentralene i Oslo, inkludert klager, ByTaxi, må ses som konkurrenter i markedet for å tiltrekke seg løyvehavere. Teksten i brosjyren er en direkte sammenlikning av kostnadene ved å være tilknyttet andre drosjesentraler.

Valget av hvilken drosjesentral en løyvehaver vil være tilknyttet kan bero på ulike vurderinger, men kostnadene de blir belastet ved de forskjellige drosjesentralene vil være et sentralt moment, som kan være egnet til å påvirke dette valget. Christiania Taxi er en profesjonell aktør i et relativt lite marked med stor konkurranse.  Det må påligge dem en plikt til etterrettelighet i sin fremstilling av hvilke vilkår en løyvehaver vil få hos dem i forhold til andre drosjesentraler.

Sammenliknende reklame er bare tillatt dersom den ikke er villedende, og dessuten kreves blant annet at "den sammenligner objektivt én eller flere egenskaper ved disse varene og tjenestene som er konkrete, relevante, dokumenterbare og representative, herunder prisen", jf. forskrift om sammenliknende reklame § 3, bokstav a og c.

Christiania Taxi har i sin brosjyre fremhevet at løyvehavere hos dem kan spare 30 000 kroner i året "bare" på sentralavgiften. Dette indikerer at man også kan spare inn på andre kostnader. Regnstykket om innsparing på sentralavgiften er basert på den forutsetning at Christiania Taxi krever kr. 5000 i måneden i sentralavgift og at denne sentralavgiften er 2500 kroner lavere enn nærmeste konkurrent. Ingen av delene synes å være riktig. ByTaxi har blant annet en sentralavgift på kr. 7000 pr. måned.

Det er en rekke andre økonomiske faktorer som avgjør løyvehavernes kostnader, som for eksempel gebyr/avgift til kredittkortselskapene, samt gebyr på andre transportoppdrag mm. Det er i markedsføringen fra Christiania Taxi ikke opplyst noe om hvilke utslag dette vil få for kostnadene for deres løyvehavere. Det er ikke satt opp noen reell sammenstilling av kostnadene ved de ulike sentralene.  Christiania Taxis fremstilling av hvilke kostnader en løyvehaver vil få hos dem gir derfor et ufullstendig og tilsynelatende galt bilde av situasjonen. Det er valgt ut én faktor som påvirker kostnadene. Det gir ikke noe objektivt sammenlikningsgrunnlag for potensielle løyvehavere. Christiania Taxi har uansett ikke gjort noe forsøk på å dokumentere de påståtte kostnadsbesparelser.

En av påstandene i brosjyren er dessuten misvisende. Påstanden " Cengiz Turkøz gikk over til Christiania Taxi og sparer 30 000 kroner i året" er basert på en helt spesiell situasjon for denne personen, en situasjon som ligger flere år tilbake i tid, og fremstillingen om at han sparer 30 000 kroner hvert år er også udokumentert.

Påstandene i brosjyren er udokumentert, de gir ikke et objektivt kostnadsbilde, noen av påstandene fremstår som direkte feil, og innholdet er dermed totalt sett misvisende og villedende. Helhetsinntrykket av brosjyrens innhold om at det er mye penger å spare på å være tilknyttet Christiania Taxi, er etter Konkurranseutvalgets syn utvilsomt egnet til å påvirke løyvehaveres beslutning om valg av drosjesentral på uriktig grunnlag.

Det er derfor Konkurranseutvalgets syn at markedsføringen er i strid med markedsføringsloven § 26 og forskrift om sammenliknende reklame § 3 bokstav a og c.

Konkurranseutvalgets uttalelse er enstemmig.