SAK nr. 02/2012

UTSKRIFT
av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 14. mai 2012.
Under behandling av nedenstående sak deltok: Ida Gjessing, Bente Holmvang, Rune Myrmel, Ingrid Amundsen, Tina Karp, Thea Broch, Carsten Skog, Knut B. Kjøsnes og Pernille Børset

Klager:  
Kongsberg Blikk AS v/styrets leder
Ødegaardveien 3
3610 Kongsberg

Prosessfullmektig:
Kongsberg advokatkontor
v/advokat Øyvind Kasin
Postboks 788
3606 Kongsberg

Innklaget:
Kongsberg Blikk og Tak AS v/styrets leder
Klommesteinveien 54
3300 Hokksund

Prosessfullmektig:
Advokat Truls Haldorsen
Lagdalen 50
1392 Vettre

Saken gjelder:
Spørsmål om bruk av kjennetegnet Kongsberg Blikk og Tak er en ulovlig etterlikning av kjennetegnet Kongsberg Blikk etter markedsføringslovens § 30 om kjennetegnsetterlikninger, alternativt markedsføringslovens § 25 om god forretningsskikk næringsdrivende imellom.

Sakens parter:
Klager, Kongsberg Blikk AS (Kongsberg Blikk), ble registrert i 1998 som foretaksnavn for foretaket. Kjennetegnet var imidlertid etablert allerede i 1963 for næringsvirksomhet innen overflatebehandling av metaller, herunder blikk- og kobberslagerarbeider. Virksomheten har sitt sete i Kongsberg.

Innklagede, Kongsberg Blikk og Tak AS (Kongsberg Blikk og Tak), ble registrert i enhetsregisteret og tatt i bruk som kjennetegn for innklagede i 2009. Tidligere drev innklagede sin virksomhet under kjennetegnet Schubert Kobber og Blikkservice. Innklagede har sitt sete i Hokksund.

Klager, Kongsberg Blikk, har i det vesentlige anført:
Innklagedes bruk av klagers foretaksnavn, kjennetegn og varemerke Kongsberg Blikk er i strid med markedsføringslovens § 30 som forbyr etterlikning av andres frembringelser.

Begge virksomheter er innenfor samme næringstjeneste, er lokalisert i samme distrikt, retter seg mot så vel privat som offentlig sektor, og markedsfører seg gjennom de samme kanaler. Det var først da klager selv kontaktet stedets avis der begge annonserer, at stedsnavn i innklagedes annonse ble tilført.

Klager og innklagede benytter i flere sammenhenger samme leverandører ved bestilling av materialer. Klager opplever svært ofte problemer ved varebestilling hos leverandører som forårsaker plunder og heft i form av at leverandører sammenblander kundenummer, varebestillinger, kreditt etc.

På begynnelsen av 1990-tallet rettet innklagede v/Michael Schubert en henvendelse til Kongsberg Blikk med forespørsel om å kjøpe selskapet, uten at dette ble akseptert. Det er svært sannsynlig at innklagede har brukt klagers foretaksnavn som forbilde, og har utvilsomt hatt kunnskap om både klagers foretaksnavn og virksomhet på tidspunktet innklagede startet opp Kongsberg Blikk og Tak.

Innklagede opplyser at selskapet har sin hovedvirksomhet i Asker og Bærum og i Oslo, at virksomhetsadressen er Hokksund og at det kun er en prosentandel av omsetningen som er knyttet opp mot Kongsberg-området. I lys av dette fremstår det som unødig og i særdeleshet som illojalt at innklagede begrunner sitt valg av navn med beliggenhet og virksomhet.

Det gjøres gjeldende at innklagedes navnevalg anvendes på en måte og under slike omstendigheter at det må anses som urimelig utnyttelse av klagers innsats og markedsposisjon, og fare for forveksling ved at kunder ledes til å tro at innklagedes næringstjenester stammer fra klager, jf. § 30. Dette er både illojalt og vil kunne medføre en skadelig ”utvanning” av klagers markedsposisjon og renommé.

I tilfelle innklagedes foretaksnavn etter utvalgets vurdering er tilstrekkelig for å unngå forvekslingsfare, anføres det at forholdet likevel vil rammes av markedsføringsloven § 25.

Det finnes mange muligheter til å distansere seg fra kjennetegnet Kongsberg Blikk, slik som for eksempel innklagedes tidligere foretaksnavn Kobber og Blikkservice. Innklagede må ha valgt sitt foretaksnavn, som omfatter det veletablerte og anerkjente Kongsberg Blikk, for å drive tilsvarende konkurrerende virksomhet i samme område – noe som i seg selv er i strid med § 25.

Valget av navnet Kongsberg Blikk og Tak må anses som et angrep på klagers foretaksnavn, så vel som et forsøk på å utnytte den innsats, de verdier og den goodwill klager har opparbeidet seg over lang tid – lenge før innklagede etablerte seg i markedet. Innklagedes foretaksnavn har også den konsekvens at klagers omsetning reduseres.

Innklagede, Kongsberg Blikk og Tak, har i det vesentlige anført:
Innklagedes valg av navn er begrunnet i selskapets beliggenhet og virksomhet, samt for å komme bort fra sitt personlige navn.

Ingen kan kreve å eie et stedsnavn. Bruken av stedsnavn og en virksomhetsbetegnelse har i utgangspunktet et svakt vern etter markedsføringsloven. Man har forholdsvis begrenset utvalg av navn når man vil signalisere beliggenhet og virksomhet. Navn pluss Blikk og Tak AS er dessuten en kjent kombinasjon, som for eksempel Drammen Blikk og Tak AS.

Klager har ikke dokumentert at forvekslinger faktisk har skjedd, noe innklagede heller ikke har erfart tilfeller av. Sammensetningen Kongsberg Blikk og Tak AS gir et tilstrekkelig skille i forhold til klagers virksomhet. Videre pekes det på at innklagede har sin virksomhetsadresse i Hokksund, mens klager har sin i Kongsberg, jf. annonse-eksemplene i klagen.

Det er heller ingen likhet i annonsene, og videre full anledning til å benytte samme markedsføringskanaler, i særdeleshet lokale medier og Gule Sider.

I tillegg har innklagede sin hovedvirksomhet i Asker og Bærum og i Oslo. Det er lengre tids arbeid i disse områdene som har lagt fundamentet for innklagedes virksomhet. En prosentdel av omsetningen er fra Kongsberg-området. Denne omsetningsandelen har vært uendret over tid, uavhengig av navnevalg.

Bruken av navnet er ingen urimelig utnyttelse av klagers innsats eller resultater og fører ikke med seg fare for forveksling. Det strider heller ikke mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Det er ingen andre forhold i saken enn klagers anførsel om navnelikhet som eventuelt kan stride mot god forretningsskikk.
Innklagede bestrider derfor at navnet er i strid med markedsføringslovens §§ 30 og 25.

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:
Sammenstillingen stedsnavn og virksomhetsbeskrivelse er så generisk at et slikt kjennetegn vil måtte tåle at konkurrenter legger seg nære. I utgangspunktet har klager tatt en risiko ved å ta i bruk et kjennetegn som er lite særpreget.

Flertallet: Ida Gjessing, Rune Myrmel, Tina Karp, Carsten Skog, Knut Kjøsnes og Pernille Børset, finner likevel at innklagedes bruk av Kongsberg Blikk og Tak er en ulovlig etterlikning etter markedsføringslovens § 30.
Kongsberg Blikk har vært brukt som kjennetegn i Kongsbergdistriktet siden 1963. Innklagede, den gang med foretaksnavnet Schubert Kobber og Blikkservice, henvendte seg på begynnelsen av 1990-tallet til Kongsberg Blikk, i den hensikt å kjøpe selskapet. Navnevalget må anses som en etterlikning, all den tid innklagede har vært godt kjent med klagers navn og virksomhet.

Navnene Kongsberg Blikk og Kongsberg Blikk og Tak er så like at det må anses å foreligge en fare for forveksling i omsetningskretsen. Det er opplyst at det har oppstått forvekslinger hos klagers leverandører, men særlig overfor mindre profesjonelle kjøpere vil et så likt navnevalg kunne medføre en risiko for sammenblanding. Tilføyelsen av Hokksund ved innklagedes annonsering i lokale medier avhjelper ikke dette, idet angivelsen kan forstås som en geografisk underavdeling av klagers virksomhet.

Det er videre flertallets oppfatning at navnevalget og bruken av det representerer en urimelig utnyttelse av klagers innsats og resultater. Det legges da vekt på at klager gjennom meget lang tid har benyttet sitt kjennetegn og oppnådd en ikke ubetydelig omsetning, og derved styrket kjennetegnets posisjon i markedet.

Innklagede har forretningsadresse i Hokksund, og opplyser at hovedvekten av virksomheten er konsentrert om Asker og Bærum, samt Oslo, altså andre distrikter enn Kongsberg-regionen. Selv om det i utgangspunktet bør være et friholdelsesbehov for geografiske stedsnavn, er det ingen forhold som tilsier at innklagede hadde noen berettiget interesse i å velge Kongsberg Blikk og Tak utover å legge seg nære klagers kjennetegn. Innklagedes navnevalg tar opp i seg hele klagers kjennetegn. Dersom innklagede ønsket å ta i bruk stedsnavnet Kongsberg som en del av sitt kjennetegn, kunne det vært gjort ved å bruke stedsnavnet i kombinasjon med andre elementer som ville være egnet til å skille virksomhetene fra hverandre.

Det er derfor flertallets syn at bruk av Kongsberg Blikk og Tak er i strid med markedsføringsloven § 30. Det foreligger ikke særlige forhold som i noen større grad bringer forholdet inn under markedsføringslovens § 25, utover de forhold som også begrunner spesialbestemmelsens anvendelse.

Mindretallet: Bente Holmvang, Ingrid Amundsen og Thea Broch, er på samme måte som flertallet av den oppfatning at sammenstillingen av stedsnavn og virksomhetsbeskrivelse er så generisk at klager har tatt en risiko ved å ta i bruk et kjennetegn som er så lite særpreget, med den mulighet som da foreligger for at konkurrenter kan velge kjennetegn som ligger svært nær.

For bruk av denne type foretaksnavn er det mindretallets oppfatning at det skal relativt mye til før navnevalget rammes av markedsføringsloven § 30. Mindretallet er i motsetning til flertallet av den oppfatning at omstendighetene i denne saken ikke kvalifiserer for å karakterisere innklagedes navnevalg som en urimelig utnyttelse av klagers innsats og resultater. Navneendringen skjedde i 2009, og innklagede har valgt et kjennetegn som ligger nær klagers, men som likevel har et tillegg i navnet som gjør at det adskiller seg noe. De har valgt et navn som indikerer beliggenhet og beskriver virksomheten de driver. Det at innklagede godt kjente til klagers innarbeidede foretaksnavn, kan, etter mindretallets oppfatning, i dette tilfellet ikke være tilstrekkelig til at forholdet rammes av markedsføringsloven § 30.  Det foreligger heller ikke særlige forhold som gjør at markedsføringsloven § 25 kommer til anvendelse.