Sak nr. 02/2011

UTSKRIFT
av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 7. april 2011.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Inger Kjersti Dørstad, Ingrid Amundsen, Rune Myrmel, Cathrine Lødrup, Bjørn Tore Flaatten og Øystein Bu.

Næringslivets Konkurranseutvalg har avgitt slik

U T T A L E L S E

Klager:
Specsavers Norway AS
Postboks 727 Sentrum
0105 Oslo 

Prosessfullmektig:
Advokat Margarethe Kielland Stoltz
Advokatfirmaet Thommessen AS
Postboks 1484 Vika
0116 Oslo 

Innklaget:
Interoptik AS
Postboks 77
1300 Sandvika 

Prosessfullmektig:
Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS
v/Advokat Rune Opdahl
Postboks 1400 Vika
115 Oslo 

Saken gjelder:
Spørsmål om overtredelse av markedsføringsloven § 26, villedende markedsføring, og av markedsføringsloven § 25, god forretningsskikk, i forbindelse med markedsføring av progressive brilleglass.

Sakens parter
Klager, Specsavers Norway AS, er en del av en britisk kjede som utgjør verdens største privateide optikerforretning. Specsavers etablerte seg i Norge i juni 2005 og har i dag 68 butikker over hele landet. Kjeden har hatt fokus på lave priser.

Innklagede, Interoptik AS, er også en optikerkjede med en rekke butikker i Norge. Selskapet eies av Synoptik Norge AS som også eier optikerkjeden Brilleland.

Partene er konkurrenter. Det er opplyst at de ledende optikerkjedene i Norge er Specsavers, Interoptik, Brilleland og Synsam.

Sakens bakgrunn
Høsten 2010 gjennomførte Interoptik en markedsføringskampanje for å fremme salget av sine progressive brilleglass. Kampanjen besto av annonser trykket i aviser, på boards, i nettannonser, på Interoptiks hjemmesider og i markedsføringsmateriell på utsalgsstedene. Kampanjen ble også vist på TV.

I kampanjen fremkom følgende to utsagn som er klaget inn for Næringslivets Konkurranseutvalg:

”Vi vet at våre progressive glass er markedets beste” og

”For at du også skal være trygg gir vi deg 6 måneders tilvenningsgaranti”.

Under sakens behandling har klager frafalt klagen hva gjelder det siste utsagnet.

Klager, Specsavers Norway AS, har i det vesentlige anført:
Påstandene i Interoptiks markedsføring er udokumenterte og uriktige, og representerer en ”villedende fremstilling”. Påstandene er angitt på en måte som gjør at de vil bli oppfattet av forbrukerne i en kjøpsituasjon, og de er utvilsomt ”egnet til å påvirke etterspørselen” etter progressive brilleglass. Det foreligger således en overtredelse av markedsføringsloven § 26. Det villedende inntrykket som skapes ved reklamen, får direkte betydning for Specsavers og de øvrige konkurrentene og representerer også et brudd på forskrift om sammenlignende reklame, særlig § 3.

Interoptiks betoning av at egne produkter er ”best”, innebærer en sammenligning med konkurrenter av tilsvarende produkter. En slik sammenligning må være fullt ut korrekt, relevant og balansert. Påstandene gir et klart inntrykk av at Interoptiks progressive brilleglass har blitt testet og sammenlignet med andre optikerkjeders progressive glass, og at Interoptiks brilleglass innehar spesielle egenskaper som gjør at de skiller seg positivt fra de øvrige optikeres sammenlignbare produkter. Videre impliserer påstandene at andre optikere, herunder Specsavers, ikke kan tilby samme grad av kvalitet. Påstanden om at Interoptik har ”markedets beste” progressive glass, inneholder ingen dokumentasjon eller forbehold. Når Interoptik hevder å være ”best” uten å spesifisere hva begrepet refererer seg til, innebærer det at Interoptik i tråd med Forbrukerombudets praksis må kunne dokumentere at påstanden gjelder samtlige områder som er av sentral betydning for forbrukeren.

 Interoptiks annonse

Faksimilie av Interoptikts annonse i Trønder-Avisa 25.10.2010

Den studie som Interoptik har fremlagt, oppfyller på ingen måte de strenge dokumentasjonskravene som regelverket oppstiller. Studien omfatter ikke samtlige områder som er av sentral betydning for forbrukeren. Det er en rekke forhold som ikke er berørt i sammenlikningen, f. eks. pris. Undersøkelsen sammenligner også kun glass fra tre ulike leverandører. Undersøkelsen er dermed selektiv, og den er ikke representativ. Studien er dessuten fra 2008, og det har skjedd en betydelig utvikling på markedet for progressive brilleglass i den senere tid som det ikke er tatt høyde for. Produktsammenligningen innklagede viser til er ikke utført av en nøytral instans, og også denne utelukker en rekke merker/glass. Den er dermed heller ikke representativ.

Når det gjelder den fremlagte danske dommen, gir den ikke holdepunkter for en så vidtrekkende og generell påstand som Interoptik har fremsatt i sin markedsføring. Tvert i mot viser dommen at det ikke var dekning for Interoptiks påstand om å selge ”Markedets beste” progressive brilleglass og å være ”Markedets beste” på alle områder av betydning. Dommens uttalelser knyttet til kampanjen i 2009 er heller ikke relevant, fordi det i perioden mellom juni 2009 og frem til Interoptik lanserte sin kampanje høsten 2010 ble lansert en rekke nye progressive brilleglass.

Markedsføringen er i tillegg i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf. markedsføringsloven § 25. Det er ikke forenlig med kravet til god forretningsskikk å reklamere for sine produkter på en slik måte at det vil ha negative konsekvenser for de øvrige konkurrenter på markedet. 

Det vises også til at det etter norsk rett stilles svært strenge krav for påstander som fremsettes i forbindelse med bruk av garantier. Disse kravene er heller ikke oppfylt. Specsavers har imidlertid valgt å frafalle denne del av klagen.

Innklagede, Interoptik AS, har i det vesentlige anført:
Markedsføringen oppfylte kravene i markedsføringsloven og forskrift om sammenlignende reklame på det tidspunkt kampanjen ble gjennomført. Interoptik er av den klare oppfatning at man har solgt markedets beste progressive glass, nemlig Impression FreeSign. I tillegg til å lage et glass som er optimalisert til styrker og innfatning, har man mulighet til å endre designet/oppbygging på glasset fritt etter kundens behov.

Markedsføringspåstanden er dessuten tilstrekkelig dokumentert. Det vises til den omfattende studien av sammenliknbare glass fra det anerkjente Swiss Federal Institute of Technology fra 2008. I tillegg foretok leverandøren Rodenstock også en produktsammenlikning i 2010. Sammenlikningen har senere vært oppdatert av Interoptik selv, sist i februar 2010.

Det vises også til den danske dommen fra Sø- og Handelsretten av 22. mars 2011 mellom Synoptik A/S og Louis Nielsen A/S. Synoptik eier den norske optikerkjeden Interoptik, og Louis Nielsen er Specsavers’ danske optikerkjede. For alle praktiske formål føres de samme progressive glassene i de respektive danske og norske optikerkjedene. Retten konkluderte i denne saken med at Louis Nielsens sammenlignende reklame var misvisende og villedende og dermed ulovlig. En sentral begrunnelse var at Synoptiks glass kvalitetsmessig er bedre enn Louis Nielsens progressive glass.

Interoptik bestrider for øvrig Specsavers tolkning om at markedsføringspåstanden ”impliserer [...] at andre optikere, herunder Specsavers, ikke kan tilby samme grad av kvalitet”. Dette har aldri blitt hevdet, og det kan heller ikke være slik den alminnelige omsetningskretsen har oppfattet påstanden.

Når det gjelder markedsføringsloven § 25, vises det til at klager ikke har vist til omstendigheter ved markedsføringen som ikke er et vurderingstema etter § 26 og forskriften om sammenliknende reklame. Det er derfor ikke rom for en supplerende anvendelse av markedsføringsloven § 25.

Når det gjelder Interoptiks bruk av en seksmåneders tilvenningsgaranti, så er dette vanlig i bransjen. Dette er en forpliktelse som Interoptik påtar seg i forhold til kunden, og som stiller kunden i en bedre rettsstilling enn det som følger av bakgrunnsretten. Spørsmål om lovmessigheten av å bruke ”garanti” i markedsføringen, reguleres dessuten i utgangspunktet av forbrukerkjøpsloven. Tvisten faller derfor under enhver omstendighet ikke under Konkurranseutvalget.

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:

Slik saken har utviklet seg under saksforberedelsen, er det utelukkende følgende utsagn som skal vurderes av Konkurranseutvalget:

”Vi vet at våre progressive glass er markedets beste”

I henhold til markedsføringsloven § 26 er det i næringsvirksomhet forbudt å anvende uriktig eller av annen grunn villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer. Konkurranseutvalget finner det klart at en påstand om at man selger ”markedets beste” progressive brilleglass er egnet til å påvirke etterspørselen.

Konkurranseutvalget er enig med klager i at utsagnet gir inntrykk av at Interoptiks progressive brilleglass er bedre enn konkurrentenes. Påstanden impliserer dermed også at andre optikere, herunder klager, ikke kan tilby samme kvalitet. Formuleringen ”Vi vet” svekker ikke inntrykket av utsagnet. Tvert i mot gir bruk av ordet ”vet” inntrykk av at glasset er testet og funnet best. Påstanden er generell, og utsagnet er fremsatt uten reservasjon eller begrensning. Den omfatter dermed alle egenskaper som gjelder glassets kvalitet og som er av betydning for det brillekjøpende publikum. Dette vil bl.a. omfatte brillens komfort, synsfeltets kvalitet, glassets tilpasningsmuligheter, glassets antirefleksegenskaper og ripebeskyttelse. Utvalget finner imidlertid ikke at det er naturlig å tolke utsagnet slik at det også angir at Interoptiks glass nødvendigvis er det billigste eller rimeligste i forhold til kvaliteten.

I henhold til lovens § 3 skal påstander i markedsføring om produkters egenskaper kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer. Partene er uenige om hvorvidt slik dokumentasjon forelå her. Som dokumentasjon har Interoptik vist til en studie fra Swiss Federal Institute of Technology fra 2008, samt en produktsammenligning foretatt av leverandøren Rodenstock i 2010, oppdatert av Interoptik selv sist i februar 2010. Det er også vist til en dom fra den danske Sø- og Handelsrett av 22. mars 2011.

Når det gjelder studien fra Swiss Federal Institute of Technology, bemerker Konkurranseutvalget at denne studien er foretatt et par år før den innklagede markedsføringen fant sted. Klager har anført at det er skjedd en utvikling siden undersøkelsen ble foretatt i 2008 hva gjelder kvaliteten på brilleglass. Dette er ikke motsagt av innklagede. Det legges følgelig til grunn at studien dermed ikke er dekkende for situasjonen på annonseringstidspunktet. Det bemerkes også at studien bare omfatter glass fra tre ulike leverandører, mens progressive brilleglass fra andre betydelige leverandører er utelatt. Undersøkelsen omfatter heller ikke samtlige områder av vesentlig betydning ved vurdering av kvaliteten på et brilleglass. Studien dokumenterer følgelig ikke en generell påstand om at Interoptiks progressive brilleglass ”er markedets beste”.

Heller ikke produktsammenligningen fra 2010 dokumenterer Interoptiks påstand på en tilfredsstillende måte. Sammenligningen er gjort av en produsent som har en egeninteresse i resultatet, og oppdateringen er gjort av Interoptik selv. For at en dokumentasjon skal ha tilstrekkelig beviskraft, kreves vanligvis at påstandene kan underbygges av uttalelser eller undersøkelser utført av nøytrale instanser med anerkjent faglig kompetanse og på en faglig forsvarlig måte, jf. ot.prp. nr. 55 (2007-2008) side 27. Dernest kommer at også denne sammenligningen er begrenset til noen typer glass og merker. Den er dermed heller ikke en tilfredsstillende dokumentasjon på at Interoptiks brilleglass er ”markedets beste”. 

Interoptik har fremlagt en dansk dom fra Sø- og Handelsretten av 22. mars 2011. Den vesentligste del av dommen er en gjengivelse av bakgrunnen for saken og av partenes anførsler. Rettens premisser utgjør kun noen få sider av dommen, og i den utstrekning det gjøres en sammenligning her, gjelder det kun en sammenligning mellom glass som markedsføres av de to partene i saken. Det foretas således ikke noen sammenligning mellom Interoptiks glass i forhold til andre produkter på markedet. Det foretas heller ingen generell sammenligning av de forskjellige forhold som har betydning for et brilleglass’ kvalitet. Utvalget kan følgelig ikke se at denne dommen er en tilfredsstillende dokumentasjon på at Interoptiks glass er ”markedets beste”.

Det blir etter dette Konkurranseutvalgets konklusjon at det ikke er fremlagt tilfredsstillende dokumentasjon, og utsagnet ”Vi vet at våre progressive glass er markedets beste” er dermed i strid med markedsføringsloven § 26.

Konkurranseutvalget har ikke funnet at det er spesielle forhold ved innklagedes markedsføringskampanje som tilsier at markedsføringsloven § 25 kommer til anvendelse utover det forhold som alt er behandlet og som rammes av markedsførings-loven § 26.

Uttalelsen er enstemmig.