Sak nr. 04/2010

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 06. september 2010.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Kristine Schei, Inger Kjersti Dørstad, Cathrine Lødrup, Thea Broch, Geir Jostein Dyngeseth, Bjørn Tore Flaatten, Pernille Børset og Erik Loe.

Det foreligger en tvist i vedtektenes forstand når to konkurrenter er uenige om den enes markedsføring følger markedsføringslovens regler, selv om den annen ikke er omtalt i markedsføringen. Bruk av ”fersk” for nøttesnacks var i strid med § 26. Konkurranseutvalget avviste å vurdere konkrete utsagn om næringsinnhold og helseeffekter, og som var klaget inn for Mattilsynet.

 Klager: 
KiMs Norge AS
Postboks 4272 Nydalen
0401 OSLO                          

Prosessfullmektig: 
Advokat Ida Gjessing
Advokatfirmaet Grette DA
Postboks 1397 Vika
0114 OSLO

Innklaget:
Maarud AS
Drammensveien 127
0277 OSLO

Prosessfullmektig: 
Advokat Kristine Madsen
Bull & Co Advokatfirma AS
Postboks 2583 Solli
0203 Oslo

Saken gjelder:
Spørsmålet om markedsføring av nøtter som ferske og om ernæringsmessige opplysninger er villedende og i strid med god forretningsskikk, jf markedsføringsloven §§ 25 og 26.

Sakens parter
Klager, KiMs Norge AS (”KiMs”), markedsfører en rekke ulike snacksprodukter, herunder nøtteprodukter under varemerket Polly. Selskapet er Norges største innen snacksbransjen, og markedsleder i Norge når det gjelder nøtter.

Innklagede, Maarud AS (”Maarud”), selger en rekke typer snacks, blant annet nøtter. Maarud er KiMs hovedkonkurrent i det norske snacksmarkedet.

Sakens bakgrunn:

Produksjon av nøttesnacks
Nøtter som brukes til nøttesnacks, innhøstes en gang i året. Sesong for høsting vil variere, avhengig av dyrkningssted.

Etter opptak tørkes nøttene til ønskelig vanninnhold, og det ytterste skallet fjernes. Deretter varmebehandles nøttene (blancheres) for å fjerne også det innerste skallet. Nøttene lagres så i storsekker og selges gjennom året, for eksempel for å brukes i snacksprodukter.

Typisk består den videre prosessering for snacksprodukter i at nøttene frityrbehandles og saltes (eventuelt gis andre tilsettinger) og pakkes for salg til detaljistleddet. Pakkingen skjer i oksygenfrie omgivelser for å oppnå forlenget holdbarhet. Holdbarheten på Maaruds nøtteprodukter er angitt å være 6-8 måneder fra pakking, avhengig av type nøtteprodukt.

Maaruds nøtteserie lansert 1. mai 2010
1. mai 2010 lanserte Maarud en ny nøtteserie med åtte varianter av nøtter og blandede produkter, pakket i samme type emballasje. Det er en felles gjennomgående design på pakningene, men slik at farger og dekorative elementer likevel varierer fra produkt til produkt.

Maarud markedsfører nøtteserien på sin hjemmeside, gjennom annonsekampanjer, i omtale på nøttepakkene og i brosjyrer som benyttes overfor handelsleddet, samt ved hjelp av reklameplakater/posters.

Et gjennomgangstema i markedsføringen er at nøttene er ferske.

At nøttene er ferske, kommer til uttrykk på emballasjens sidevange, som er lik for alle de åtte produktene:

 Det runde symbolet/logoen ”Alltid ferske nøtter” er gjennomgående for alt markedsføringsmateriell.

Maarud har hatt markedsføringskampanje i aviser, som for eksempel:

Det er laget tilsvarende reklameplakater/posters.

Slagordet ”Mat dyret i deg” brukes i annonsene/reklameplakatene sammen med en noe varierende omtale av det som presenteres. For cashewnøtter sies blant annet: ”Ferskere, større og bedre cashewnøtter skal du lete lenge etter”, for peanøtter ”… når vi først skal spise peanøtter forteller instinktet vårt at de ferske helt klart smaker best”, og som vist ovenfor der hele serien presenteres: ”Med ferske nøtter fra naturen”.

I brosjyren som brukes overfor detaljleddet, er også utsagnet om at nøttene er ferske m.v. et gjennomgangstema, jf brosjyrens første side:

På Maaruds hjemmeside heter det:

”… Nøtter er noe av det beste naturen har å by på, og vi tilbyr en ferskhetsgaranti på nøttene våre.”

og

”Alltid ferske nøtter!
Vi garanterer ferske nøtter. Nøttene er pakket i et oksygenfritt miljø. I en lufttett pose. Nøttene blir ikke ferskere enn dette.”

Tilvarende heter det i brosjyrematerialet:

”Ferske nøtter smaker best
 

• Forbruker opplever ferskhet som det viktigste kvalitetsparameteret ved kjøp av nøtter.
• Nøttene er pakket i et oksygenfritt miljø i en luft- og lystett pose.
• Spesialemballasje og lang pakketeknisk erfaring gjør at nøttene fra Maarud er garantert ferske.
• Maarud er eneste leverandør som tilbyr ferskhetsgaranti.

  Nøtter blir ikke ferskere enn dette!”
 
I brosjyren som leveres til omsetningsleddet, er det også tatt inn en del informasjon under vignetten ”Visste du at…”.

Følgende påstander er omtvistet i saken:

• ”mandler er den sunneste av alle nøtter”
• ”hvis du er gravid, eller tenker på å bli det, er mandler en god kilde til den folsyren du trenger”
• "hvis du spiser mandler før du tar en drink, vil du ikke bli beruset og formen vil være god dagen derpå, sier gammel overtro"
• "macadamianøtter inneholder 76 % fett - men dette er sunt fett som er godt for hjerte og kolesterolet"
• "både tranebær og kirsebær er proppfulle av antioksidanter og mineraler"
   

Klager, KiMs, har i det vesentlige anført: 

Bruken av betegnelsen ”fersk”
Maaruds bruk av ”fersk” er uriktig og derfor villedende og i strid med markedsføringslovens § 26 første ledd.

Når ”fersk” benyttes i forbindelse med markedsføring av en matvare, er den naturlige språklige forståelse at varen er ny, det vil si nylaget, nyplukket, nybakt eller nyinnhøstet osv.

Maarud relaterer begrepet til produktets holdbarhet, som kan være opptil halvannet år etter at nøttene ble høstet, og 6-8 måneder etter at nøttene ble prosessert og pakket for salg. Dette er i strid med alminnelig språklig forståelse av betegnelsen ”fersk”.

Begrepet ”fersk” er villedende når det benyttes om nøtter som først er lagret i lang tid, og deretter prosesseres og pakkes med tanke på lang holdbarhet. Nøttene er kun ferske i en begrenset periode etter at de er høstet. Selv om man skulle legge til grunn at nøtteproduktene er ”ferske” idet de er prosessert og pakket, vil de ikke være ferske i hele holdbarhetsperioden på 6-8 måneder. Næringslivets Konkurranseutvalg har i sak 07/1998 – Marsipansaken – lagt til grunn at det ville være misvisende å anvende betegnelsen ”fersk” når man nærmer seg holdbarhetsgrensen. Maarud bruker ”fersk” som om det skulle bety frisk eller god/ikke harsk o l. Det er ord som har forskjellig betydning, selv om de kan ha lignende betydning. Det er ingen holdepunkter for å anta at forbrukere legger et annet innhold i begrepet fersk når det brukes om nøtter, enn det som er den alminnelige betydningen, dvs. nyhøstet eller nylaget. De fremlagte deler av en forbrukerundersøkelse gir ikke støtte til Maaruds argumentasjon.

Markedsføringskampanjen inneholder også en rekke uttalelser som fremhever Maaruds nøtter som ”ferske” på bekostning av konkurrentenes nøtteprodukter. Utsagn som ”Nøtter blir ikke ferskere enn dette” og ”Ferskere, større og bedre cashewnøtter enn dette skal du lete lenge etter” indikerer at Maaruds nøtter er ”ferskere” enn de nøtteproduktene som ellers finnes på markedet. Fremhevingen av at Maarud er eneste leverandør som tilbyr ferskhetsgaranti, og den fremlagte uttalelsen fra Synovate viser at ferskhetsgarantien er ment å virke differensierende. Maaruds nøtter er imidlertid ikke ferskere enn klagers eller øvrige konkurrenters nøtteprodukter, og de sammenlignende uttalelsene er derfor villedende og i strid med markedsføringslovens § 26. Det gjelder uavhengig av hvordan man forstår begrepet ”fersk”.

Også påstanden ”unik ferskhet på grunn av ny emballasje” angir at Maarud har bedre ferskhet enn konkurrentene. Undersøkelser av restoksygen i Maaruds nøtteprodukter viser i de fleste tilfeller restoksygenverdier langt ut over det vanlige. Dette indikerer at Maaruds emballasje ikke er tett, noe som betydelig øker faren for at nøttene i posene blir harske før holdbarhetstidens utløp. Påstandene på emballasjens sidevange om at ”Nøttene er pakket i et oksygenfritt miljø, i en lufttett pose” er av den grunn villedende og en ulovlig sammenlignende markedsføring. Maarud har da også erkjent at posene faktisk har lekket. Ferskhetsgarantien har altså vært gitt på uriktige premisser, selv om feilen nå skal være rettet. 

Visste du at…
”Visste du at…”-informasjonen gir inntrykk av at nøttene er spesielt helsebringende eller har andre fysiologiske eller ernæringsmessige egenskaper som det ikke er dokumentert dekning for.

• Det er uklart hva som menes med at mandler er den ”sunneste” av nøtter – om mandler inneholder flere nyttige næringsstoffer enn øvrige nøtter, eller om mandler inneholder færre usunne stoffer som salt og fett. Det er for øvrig ikke dokumentert at mandler er å betrakte som den sunneste av alle nøtter.
   
• Påstanden om at mandler er en god kilde til folsyre som gravide trenger, kan oppfattes slik at man kan spise mandler i stedet for å ta folsyre i tråd med rådende anbefalinger for gravide. Det er ikke dokumentert at innholdet av folsyre Maaruds Mandelmix er tilstrekkelig til at gravide får i seg den anbefalte dose ved å spise en normal mengde nøtter, og utsagnet er derfor misvisende.
   
• Utsagnet om at inntak av mandler kan redusere virkningen av alkohol er udokumentert og villedende overfor forbruker, selv om det er tilføyet at dette er ”gammel overtro”.
   
• Påstandene om at macadamianøtter inneholder sunt fett som er godt for hjertet og kolesterolet, og at tranebær og kirsebær er proppfulle av antioksidanter og mineraler, er i beste fall uklare. Det er ikke dokumentert hvilke gunstige virkninger fettet i macadamianøttene eventuelt har. Det er også høyst uklart hva det innebærer at noe er proppfullt av ”vitaminer og antioksidanter”, og det er under enhver omstendighet villedende å påberope at tilsetningen av tranebær og kirsebær til nøttemixen vil gi antioksidanter og mineraler av betydning.

Alle påstandene er villedende og i strid med markedsføringslovens § 26.

Samlet vurdering – markedsføringsloven § 25
Maaruds samlede markedsføring må anses i strid med forbudet mot handlinger som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende mellom, jf markedsføringslovens § 25.

Innklagede, Maarud, har i det vesentlig anført:

Bruken av begrepet fersk
Begrepet ”fersk” har ikke noen klar og definert betydning innen næringsmiddelområdet, men kan ha ulik betydning for ulike typer næringsmidler og produktgrupper og ved ulike kjøpssituasjoner. Oppfattelsen av begrepet ”fersk” og bruken av det i markedsføring må baseres på en konkret helhetsvurdering, og der ferskhetsgrad for nøtter åpenbart må vurderes annerledes enn ferskhetsgrad for brød, melkeprodukter eller vakuumpakket kjøtt.

I tråd med rettspraksis’ forståelse av produktløfter og påstander innenfor næringsmiddelområdet, må det legges til grunn at forbrukerne ikke vil oppfatte ferskhet som et begrep med høy grad av vitenskapelig presisjon. Kravet til dokumentasjon for et så vidt upresist begrep som ”fersk”, kan heller ikke settes svært strengt, jf også NKUs uttalelse i Marsipansaken.

I Norge gjelder det ikke spesielle retningslinjer for bruken av begrepet ”fersk”.  Food Standard Agency, Storbritannia, (”FSA”) har utarbeidet en veiledning med ”criteria for the use of the term fresh, pure, natural, etc. in food labelling”. Ifølge FSA kan ”fresh” benyttes når frukt og grønnsaker oppbevares under kontrollerte forhold for å forsinke modningsprosessen og/eller forlenge holdbarhet under lagring, for eksempel kjølig temperatur.

Næringsmiddelindustrien beskriver ”opplevelsen” av produktene ved hjelp av adjektiver der bruken ikke er ordbokkorrekt, uten at det villeder forbrukerne. Nora selger ”Noras hjemmelagede syltetøy”, Stabburet selger ”Stabburet fersk leverpostei”, og som markedsføres som ”alltid like fersk”. Sørlandschips selger potetchips som er ”håndlaget” og Brännhults/Valsölille markedsfører ”nypresset juice” etc. Som illustrasjon av internasjonal praksis nevnes at verdens største chipsprodusent benytter ”Guaranteed fresh until…” på sine chipsposer.

For pakkede nøtter er det ikke relevant å bruke ”nyhøstet” eller ”nyplukket” som utgangspunkt for hva som kan kalles fersk. De aller fleste produktene ristes eller behandles for å få riktig smak og konsistens, og det naturlige utgangspunkt for å omtale nøtters ferskhet er fra det tidspunkt de er behandlet, dvs. at bevaringen av ferskhet starter fra det tidspunkt nøttene er ”nyristede”. Maarud sørger for at nøttenes ferskhet bevares på optimal måte, og gir forbrukerne en kvalitetsgaranti i form av nytt produkt og penger tilbake dersom kunden ikke skulle være fornøyd. Nøttene kjøpes hos Intersnack Nederland B.V., som er Europas største nøtteprodusent. Der lagres de under kontrollerte forhold, og kan lagres i opptil et år før de prosesseres, og uten at de harskner. Produksjonsprosessen og pakkemetoden som Maarud benytter hos Intersnack, beskytter mot eksponering for syre, og bevarer ferskhetsgraden fra det tidspunkt nøttene er ferdigbehandlet. Maaruds produkter produseres i små serier, noe som gir rask omløpshastighet i verdikjeden. Intersnack har utført tester av produktpakkene, og som viser at posene er tette. Riktignok var det i begynnelsen noen produksjonsproblemer, slik at posene ikke var så tette som de skulle være, men det er nå et tilbakelagt problem.

Maaruds bruk av ”fersk” og ”ferskhet” i markedsføringen er ikke villedende for den alminnelige forbruker. Etymologisk har fersk og frisk samme betydning, og det samme  fremgår av ordbøker med beskrivelse av ordenes betydning, derunder Synonymordboka, som gir uttrykk for folks alminnelige oppfatning av begrepet. Forbrukerne forstår av markedsføringen at nøttene er friske og beholder sin ferskhet under hele holdbarhetsperioden. At det er slik, bekreftes av dokumentasjonen og oppsummeringen fra Synovate, og som bygger på profesjonelle og faglige vurderinger.

Maarud markedsfører sine nøtter som ferske, ikke som ferskere enn konkurrentenes nøtter. Det forhold at Maarud posisjonerer seg i markedet med kvaliteten ”ferske” nøtter, hindrer ikke andre konkurrenter i å gjøre det samme. KiMs har da også selv benyttet begrepet ”fersk” på sine Pollynøtter, og selv etter at KiMs hadde påklaget Maaruds bruk av begrepet.

Maarud kjenner ikke til at det finnes andre nøtteprodusenter som gir ferskhetsgaranti og nytt produkt og pengene tilbake dersom kunden ikke er fornøyd. KiMs har da heller ikke hevdet at det er andre som gir slik garanti.

 ”Visste du at…”
Maarud har i sitt markedsføringsmateriell lagt inn utsagn om de enkelte nøttesortene under overskriften ”Visste du at…”. Hoveddelen av utsagnene er informative eller de har et mer kuriøst preg.

Det er for eksempel et faktum at mandler inneholder folsyre, og dermed er en kilde til folsyre for forbrukerne. Maarud angir ikke, verken direkte eller indirekte, at mandler skal tre i stedet for rådende anbefalinger for gravides kosthold. Utsagnet om alkohol, og som viser til ”gammel overtro”, vil den alminnelige forbruker oppfatte slik det er ment – som et kuriøst og humoristisk utsagn om mandler. De innklagede utsagnene er ikke villedende og ikke i strid med markedsføringsloven § 26

Forholdet mellom markedsføringsloven § 26 og § 25
Maaruds markedsføring av den nye nøtteserie er i tråd med alminnelig markedsføringspraksis, og heller ikke i strid med markedsføringslovens §§ 25. Det er for øvrig ikke grunnlag for å anvende § 25 i tillegg til eller som alternativ dersom markedsføringen ikke rammes av spesialbestemmelsen om villedende markedsføring.

Næringslivets Konkurranseutvalg vil uttale:

Utvalgets kompetanse

Tvisten gjelder spørsmålet om Maaruds markedsføring av sine nøtteprodukter som ”ferske” overfor forbrukerleddet og overfor handelsleddet og Visste du at…-elementene ovenfor. Markedsføringen omtaler ikke KiMs eller for den saks skyld andre konkurrenter. Også markedsføring som retter seg mot forbrukere, eller for den saks skyld mot handelsleddet som mellomledd, har imidlertid en side mot konkurrentene. Konkurrentene rammes som en konsekvens av selve markedsføringen. Når to konkurrenter er uenige om hvorvidt den ene av dem driver markedsføring i strid med markedsføringslovens regler, foreligger en tvist næringsdrivende imellom i vedtektenes forstand. Det er ikke nødvendig at klager kan påvise at markedsføringen faktisk har hatt effekt eller vil få effekt for at det skal foreligge en tvist.

Maaruds markedsføring av nøtteserien - bruken av begrepet ”fersk”

Hovedspørsmålet i tvisten er om Maaruds bruk av begrepet ”fersk” i forskjellige sammenhenger for sine nøtteprodukter er villedende, jf markedsføringsloven § 26, eventuelt om dette brukes på en slik måte at det må anses å være i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom.

Enkelte ord og uttrykk oppfattes som subjektive og så upresise i sitt innhold at de unndrar seg en konkret vurdering. Slik vil det ofte være med uttrykk som ”best”, ”morsom” osv. ”Fersk” hører ikke til denne gruppen, men har et mer presist innhold. Oppfatningen av ordets meningsinnhold vil likevel påvirkes av den sammenheng som ordet brukes i.

I alminnelighet oppfattes ”fersk” som ny i betydningen nyhøstet/nyplukket osv. for produkter som høstes, eller som nylaget eller nybakt om produkter som er resultat av en fremstillingsprosess. ”Fersk” vil gjerne skape en forventning om at produktet har en kvalitet, for eksempel når det gjelder smak, som tilsvarende ikke-ferske produkter mangler. Men det betyr ikke at frisk og fersk har samme betydning eller kan brukes om hverandre i markedsføringssammenheng.

Nøtter er et produkt som høstes fra naturen, og ferske/nyhøstede nøtter har andre egenskaper enn såkalte blancherte nøtter, der skall er fjernet og nøttene varmebehandlet for å gi holdbarhet over lang tid. De nøttene så som inngår i snacks-produkter, vil i alminnelighet bli ristet og saltet eller gis annen smakstilsetning.

Man kan spørre om uttrykksmåten ”ferske nøtter”, ”ferskere blir de ikke” og ”med ferske nøtter fra naturen” skaper inntrykk av at nøttene i Maaruds nøtteserie er nyinnhøstet og har gått mer eller mindre direkte fra innhøsting til snacksproduksjon, eller om det bare skaper forventning om at nøtteproduktene er nyproduserte og i den forstand ferske. Markedet/forbrukere og detaljistleddet – kan ikke forventes å ha kjennskap til kjeden fra innhøsting og frem til det ferdige produkt som selges i forbrukermarkedet. Mye kan derfor tale for at bruken av begrepet ”fersk” på den måten som Maarud gjør, i alminnelighet gir forventning om at nøttene har gått nokså rett fra innhøsting til produksjon av nøttesnacks. Det er imidlertid ikke nødvendig for utvalget å ta standpunkt til dette. Selv om man tar utgangspunkt i produksjonen av nøttene til snackspakninger, er det ikke grunnlag for å hevde at nøtteproduktene er ”ferske” gjennom hele holdbarhetsperioden. Nyproduserte og dermed ”ferske” vil nøtteproduktene under enhver omstendighet bare være en begrenset periode etter denne produksjonen.

Maaruds argumentasjon er at kvaliteten holder seg godt gjennom hele holdbarhetsperioden, og at kjøpere vil oppleve nøttene som ferske gjennom hele holdbarhetsperioden, og ikke risikere for eksempel bitre nøtter. Denne anvendelsen av ordet ”fersk” fratar ordet dets naturlige og mer presise meningsinnhold. Etter utvalgets syn ligger det i holdbarhetsmerkingen at kvaliteten nettopp ikke reduseres i særlig grad i holdbarhetsperioden. Å erstatte ”holdbarhet” eller ”best før” med det begrepet ”fersk” er ikke korrekt, og slik bruk av ”fersk” er villedende overfor den jevne forbruker og i strid med markedsføringsloven § 26.

KiMs hevder at Maaruds bruk av fersk på forskjellige måter som angitt under pkt. 2 også er uriktig og villedende sammenlignende markedsføring, fordi Maarud gir inntrykk av at deres nøtteprodukter er ”ferskere” enn andre produsenters nøtteprodukter. Maarud på sin side fremholder at de i markedsføringen ikke sier noe om andre nøtteprodusenters produkter, og at det står andre produsenter fritt å benytte ”fersk” om sine produkter.

Utvalget er enig i at det å fremheve en egenskap ved egne produkter, ikke uten videre kan forstås slik at konkurrentenes produkter ikke har denne egenskapen. Utvalget er likevel kommet til at Maaruds markedsføring av sine nøtteprodukter skaper et inntrykk av at nøtteproduktene ved sin ferskhet skiller seg fra det som er vanlig i markedet. Utsagn som ”unik ferskhet på grunn av ny emballasje/tette poser” innebærer at produktene på dette punkt skiller seg fra konkurrentenes. Ut fra det som er opplyst for utvalget, er det imidlertid ikke grunnlag for å hevde at Maaruds nøtteprodukter har ”unik ferskhet”. Og betoningen av ferskhet, ferskere blir det ikke osv, bidrar til inntrykket av at Maaruds nøtteprodukter skiller seg fra konkurrentenes produkter nettopp når det gjelder ferskhet. På denne måten foreligger en sammenligning med konkurrentene som skaper et villedende inntrykk, i strid med markedsføringsloven § 26.

Visste du at....-utsagnene

Utsagnet fra gammel overtro om virkningen av mandler når man drikker alkohol, anser utvalget som en humoristisk bit informasjon om overtro og som ikke vil bli tatt alvorlig slik det står. De øvrige Visste du at…-utsagnene sier derimot noe konkret om produktenes sunnhet og næringsinnhold.

Utvalget aksepterer at det i noen utstrekning benyttes ”teasers” som ikke er presise eller fullstendige i beskrivelsen av produkters egenskaper. På den annen side kan ikke en næringsdrivende ved å gi et utsagn en slagordpreget eller litt humoristisk form unndra seg de alminnelige krav om at markedsføring skal være sann og ikke gi misvisende inntrykk. Særlig på området ernæring/helse, som er både følsomt og komplisert, kan helsepåstander og lignende påstander lett få gjennomslag, selv om de mangler forankring i reelle forhold. I den forbindelse vil utvalget også bemerke at selv om Visste du at…utsagnene fremkommer i markedsføringsmateriell overfor forhandlerne, må det antas at utsagnene gjennom forhandlerne er egnet til å påvirke forbrukerne.

Påstanden om at mandler er den sunneste av alle nøtter, er et utsagn som må kunne aksepteres i forhold til markedsføringslovens regler dersom det kan gis en rimelig forklaring på hvordan ”sunnest” skal forstås, og det kan dokumenteres at utsagnet da er riktig. Når det gjelder henvisningen til mandel som en god kilde til folsyre, må det kunne dokumenteres at mandler inneholder folsyre i en slik mengde at det gir et akseptabelt bidrag til det anbefalte inntak av folsyre. På samme måte må det forutsettes at man ved å spise Maaruds Bær- og nøttemix får i seg antioksidanter og mineraler i en mengde som ikke er helt uten betydning.

Utvalget antar at klager kunne redegjort nærmere for næringsinnhold m.v., og på det grunnlag konkret kunne begrunnet hvorfor påstandene er villedende. Det er imidlertid innklagede som benytter disse utsagnene i sin markedsføring, og som må ha plikt til å dokumentere at utsagnene har et akseptabelt grunnlag.

Spørsmålet om hva som er akseptabel markedsføring etter markedsføringslovens regler, påvirkes av de regler som ellers finnes, for eksempel spesialregler som gjelder på vedkommende rettsområde. Visste du at…-utsagnene er brakt inn for Mattilsynet for vurdering i forhold til de regler som gjelder for næringsmidler. På denne bakgrunn er utvalget kommet til at klagen over Visste du at….-utsagnene avvises.

Avgjørelsen er enstemmig