Sak nr. 15/1989 (hefte 31, side 10)

UTSKRIFT

av protokoll fra møte i Næringslivets Konkurranseutvalg den 25.02.2008.

Under behandling av nedenstående sak deltok: Kristine Schei, Inger Kjersti Dørstad, Ingrid Amundsen, Rune Myrmel, Magnus Frosterød, Thea Broch, Odd Rune Andersen, Bjørn Tore Flaatten og Henrik Munthe.

Næringslivets Konkurranseutvalg har avgitt slik:

U T T A L E L S E 

Klager:
Cloer Elektrogeräte GmbH
Von-Siemens-Strasse 12
D-59757 Arnsberg / Tyskland

Prosessfullmektig: 
Advokatfirmaet Grette DA
v/Advokat Amund Brede Svendsen
Postboks 1397, Vika
0114 Oslo   

Innklaget: 
AS Wilfa
Postboks 146
1483 Skytta 

Prosessfullmektig:  
Advokatfirmaet Nordia DA
v/advokat Anne Aanensen
Postboks 1807, Vika
0123 Oslo      

Sakens parter
Cloer Elektrogeräte GmbH (heretter Cloer)er et mer enn 100 år gammelt selskap som siden 1973 har markedsført vaffeljern på det norske markedet.

Wilfa AS (heretter Wilfa) er et ca 60 år gammelt selskap, som opprinnelig drev en gros-virksomhet med elektriske husholdningsartikler. I dag har selskapet egne produkter, men markedsfører også produkter fra andre leverandører.

Partenes anførsler:

Klager, Cloer Elektrogeräte GmbH, har i det vesentlige anført:

Saken gjelder Cloers doble vaffeljern, som finnes i modell 1311, 1315, 1319, 1329 og ny modell 1325. Modellene har samme karakteristiske design, men med små variasjoner i materialvalg og enkelte detaljer. Cloers doble vaffeljern ble lansert i 2003. Klagen gjelder Wilfas doble vaffeljern serie WAD-518 S, WAD-518 DS, WAD 518 MV og WAD-518 W, lansert i 2006, og som med noen forskjeller i farge/materialvalg og enkelte detaljer har samme design.

NKUs kompetanse
Da Wilfa lanserte det omstridte vaffeljernet, valgte Cloer å begjære midlertidig forføyning ved Nedre Romerike tingrett. Ved kjennelse av 9. august 2007 ble begjæringen avslått fordi retten kom til at det ikke forelå forvekslingsfare mellom de to produktene, på grunn av at de ulikheter som foreligger, og med Wilfas logo tydelig plassert på jernets overside hindrer forvekslingsfare, og ikke minst fordi kjøpere av denne type varer vektlegger merket ved valg av produkt. Wilfa er svært godt kjent i markedet.

Retten fant heller ikke at det var grunnlag for å anvende markedsføringsloven § 1 fordi designets viktige elementer har vært benyttet tidligere og dels har konstruktive fordeler.

Avgjørelsen i saken om midlertidig forføyning er ikke til hinder for at klagen behandles av Konkurranseutvalget. Nedre Romerike tingrett har bare tatt prejudisiell stilling til anvendelsen av markedsføringsloven. Konkurranseutvalget har i en rekke saker uttalt at det forhold at retten har tatt stilling til om vilkårene for midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven er til stede, ikke er til hinder for at Konkurranseutvalget tar saken til behandling.

Konkurranseutvalget har også behandlet saker som har vært vurdert av bransjemessige tvisteløsningsorganer, så som Forsikringsforbundets aktsomhetsutvalg. Derimot er det fast praksis for at utvalget ikke behandler klager i tvister som er brakt inn for domstolene til realitetsbehandling, noe som heller ikke foreligger i denne saken.

Forholdet til markedsføringslovens § 1.
Under enhver omstendighet er det i strid med god forretningsskikk ikke å utnytte variasjonsmuligheter som foreligger for å skille eget produkt fra konkurrentenes. I dette tilfellet kunne Wilfa sørget for å holde større avstand til Cloers konkurrerende produkt uten at det ville gå ut over forhold av funksjonell eller produksjonsmessig betydning. Det er også klanderverdig og i strid med § 1 at Wilfa konsekvent legger seg opp til Cloers produkter ved lansering av nye doble vaffeljern. Slik kombinering av en hel serie av produkter representerer en bevisst strategi, som er i strid med markedsføringsloven § 1.

Forholdet til markedsføringslovens § 8a.
Designen for Cloers doble vaffeljern karakteriseres av avrundede kortsider og den sorte håndbeskyttelsen som strekker seg som et bredt belte tvers over jernets overside, og som i forkant utgjør håndtak for brukeren. Cloer-logoen og varsellys er plassert på håndtaket. På undersiden er utviklet en lav sokkel slik at vaffeljernet står stødig og gjør det enkelt å samle ledningen når det ikke er i bruk. Fra sokkelen stikker ut en sort parallell til håndtaket, og hvor det på noen modeller er plassert varmereguleringsbryter. Resultatet er en slank og lett modell, og det representerte en nyskapning da det kom ut.

Cloer påstår ikke enerett for disse elementene i seg selv, men for den bestemte sammenstilling av elementene som Cloer har benyttet. De ulike elementene er kombinert slik at det skaper et helhetsinntrykk der Cloers vaffeljern fremstår som et originalt produkt som er beskyttelsesverdig.

Wilfa har lagt seg så tett opp til Cloers design som overhodet mulig uten å være helt identisk. Både enkeltelementer og totalinntrykket er påfallende likt. Det er usannsynlig at begge selskaper på selvstendig grunnlag kan ha kommet frem til en så lik produktdesign. Det finnes ingen funksjonsmessige eller produktrelaterte grunner til at Wilfa skulle legge sitt vaffeljern så tett opp til Cloers design. Det er da ingen andre aktører som er så like Cloers design. Vaffeljernene Hugin og Watt produseres av Cloer, og er således ikke relevante. Markedet har relativt få aktører, og Cloer er en av de dominerende aktører. Wilfa må ha kjent til Cloers vaffeljern, og det må legges til grunn at likheten skyldes en etterligning fra Wilfas side.

Ett av kriteriene for at markedsføringsloven § 8a skal komme til anvendelse, er at det foreligger risiko for forvekslingsfare. Det er ikke nødvendig at forveksling faktisk skjer.

Ved avgjørelsen av om det foreligger risiko for forveksling, er det helhetsinntrykk vaffeljernene vil etterlate i erindringen som må vurderes, ikke forvekslingsfaren når produktene legges side om side til sammenligning. Vaffeljern er et forbrukerprodukt, og de mest vanlige kjøpssituasjoner er selvbetjening, der produktene blir utstilt uten emballasje. I kjøpssituasjonen vil helhetsinntrykket ikke bli influert av at emballasjene skiller seg fra hverandre. Mange kjøp skjer hurtig og rutinemessig, og uten inngående vurderinger av de enkelte produkter.

Vaffeljernene er så å si identiske med hensyn til form, farge og materialer. De har ikke helt samme størrelse, og håndbeskyttelsen på Wilfas modeller er noe mer avrundet enn Cloers design. Ellers er håndbeskyttelsens posisjon og form/bredde lik. Sokkelen er etterlignet, og det samme gjelder plassering og skrift på den regulerbare termostaten. Wilfa har i tillegg kopiert muligheten for å lagre vaffeljernet på høykant og med kabelledning som surres rundt sokkelen og festes i hullene på venstre side av vaffeljernets håndbeskyttelse.

De forskjeller som finnes, er først og fremst slike som kan sees når man åpner vaffeljernet, og som gjennomsnittskjøperen ikke vil feste seg ved. Forskjellene forøvrig er beskjedne, og lar seg ikke konstatere uten ved en grundig, samtidig besiktigelse.

At produktene er påført produsentenes varemerker, er ikke tilstrekkelig til at kundene kan atskille dem når man ser dem i annonser og lignende eller står foran det ene med et erindringsbilde av det annet.

Det foreligger således risiko for forveksling av produktene.

Etterligningen innebærer også en urimelig utnyttelse av Cloers innsats eller resultater. Cloer har nedlagt betydelige ressurser i utviklingen av produktet og i innsats i det norske markedet i form av arbeidsinnsats og investeringer. Cloers markedsandel på om lag 30 % innenfor dette segmentet må antas å skyldes det innovative design, kombinert med Cloers markedsinnsats.

Det doble vaffeljern som Wilfa nå selger, bygger ikke på den design Wilfa tidligere har benyttet for sitt doble vaffeljern, men bærer preg av at de simpelthen har plukket ut en bestselger fra hyllen og gitt dette sitt eget varemerke.

Samtlige vilkår i markedsføringsloven § 8 a for å fastslå overtredelse er oppfylt.

 Vaffeljern fra klager, Cloer Elektrogeräte GmbH

 Vaffeljern fra innklagede, Wilfa AS

Innklagede, Wilfa AS, har i det vesentlige anført:

NKUs kompetanse
I forbindelse med begjæringen om midlertidig forføyning har Nedre Romerike tingrett vurdert og fastslått at det ikke foreligger noen etterligning, og at det heller ikke foreligger fare for forveksling av produktene. Tingretten vurderte og fastslo at det heller ikke var grunnlag for å anvende markedsføringsloven § 1 mot Wilfa. Det foreligger ikke nye opplysninger for Konkurranseutvalget. Næringslivets Konkurranseutvalg bes derfor om å avvise saken.

Realiteten i saken

Markedsføringslovens § 8a
Når det gjelder realiteten i saken, mener Wilfa at det ikke foreligger markedsføring i strid med § 8a eller § 1.

Beskyttelsen etter markedsføringsloven § 8a forutsetter at Cloer har prestert en original innsats, og slik at Cloers produkt skiller seg ut på en spesiell måte. Det er den selvstendige innsats som kan kreves beskyttet etter markedsføringslovens regler, og beskyttelsens omfang er nært knyttet opp til hvor omfattende den selvstendige innsats er.

Wilfa har solgt vaffeljern siden tidlig 1970, og har i minst 25 år markedsført egne modeller som er utviklet på grunnlag av betydelig innsats og ressurser fra Wilfas side.

Et dobbelt vaffeljern med avrundede hjørner og kortside ble designet av Wilfas datterselskap Elram allerede i 1999, og det finnes i dag flere slike på markedet. Allerede i 1970 lanserte Wilfa et enkelt vaffeljern med langstrekkende håndtak, kabelreservoir med feste for støpsel og beregnet på oppbevaring på høykant. Ingen av disse elementene var nyskapende på den tid Cloer tok dem i bruk.

Cloers doble vaffeljern innebar en naturlig videreføring av de enkle vaffeljernene som var på markedet. Cloer har således tatt i bruk flere elementer fra Wilfas og Elrams enkle vaffeljern, og samlet dette i et dobbelt vaffeljern.

Sammensetningen av elementene, ledningsoppheng, oval form, spesialdesignet sokkel, oppbevaring på høykant samt langtstrekkende håndtak var allerede samlet i Wilfa/Kenwoods WA712 og Wilfas WA622. Cloer har videreført disse elementene, og endret det langtstrekkende håndtaket til WA712 til Cloers håndtak. Cloers form for langstrakt håndtak kan ikke i seg selv være beskyttet. Cloers doble vaffeljern oppfyller således ikke kravene til original innsats for beskyttelse etter markedsføringsloven § 8 a.

Det gjelder for vaffeljern som for de fleste kjøkkenartikler at design og utseende følger motebølger. I dag finnes det mange kjøkkenserier utarbeidet i rustfritt stål, og utforming av vaffeljern i dette materialet kan ikke anses å være originalt.

Det foreligger heller ingen etterligning fra Wilfas side. Wilfa har et eget utviklingsteam, og prosessen med å utvikle WAD-518-serien tok to år. Flere av Wilfas produsenter ble konsultert før det endelige designet ble fastlagt, og de har hatt betydelig innvirkning på sluttresultatet.

Det har vært avgjørende for Wilfa å produsere et så lite vaffeljern som mulig, men samtidig opprettholde store vaffelplater. Det er naturlig med et dobbelt vaffeljern med oval fasong. Signallamper på toppen og en digital versjon gjorde det naturlig å velge sort plasthåndtak over lokket. Termostatløsningen er meget lik løsningen i Wilfas modell WB-005 fra 1997. Sokkelen er nødvendig for å oppbevare selve termostaten, som kan ødelegges av sterk varme. Denne løsningen er valgt av flere andre merker, derunder OBH Nordica, Invite, Exido og Bavaria. Ledningsopphenget er en videreføring av ledningsopphenget for Wilfa WA62, og brukes i dag av flere, herunder OBH Nordica og Cloer.

Wilfas design er i det vesentlige begrunnet i funksjonalitet, og funksjonelle trekk er ikke beskyttet av markedsføringsloven.

Oppstilling av sammenligning av doble vaffeljern fra merket Cloer, Hugin, Invite, OBH Nordica og Wilfa viser at andre vaffeljern er vel så like Cloers vaffeljern. Coline, Bavaria og Nomura er alle slanke vaffeljern med sokkel, og Nomura har også håndtak som går tvers over hele jernet.

I tillegg til at Wilfa har vært først ute med de elementer som særlig vektlegges av Cloer, og at flere andre vaffeljern i markedet har de samme elementene, er det også viktige forskjeller på Wilfas og Cloers doble vaffeljern. Foruten størrelsen og forskjeller inne i vaffeljernet, nevnes at Cloer har en rød lampe foran på håndtaket, mens Wilfa har rød og grønn lampe midt på håndtaket. Logoene er ulike og forskjellig plassert, og Cloer har et avrundet håndtak, mens Wilfa har rett håndtak. Hos Cloer er øvre lokk avdelt av håndtaket, noe det ikke er hos Wilfa. Cloers plastbunn går i flukt med bordet, er rett og strekker ut bak platene, mens Wilfas plastbunn er avrundet, går i flukt med platene og står på små føtter som løfter enheten opp. For øvrig har Wilfas vaffeljern kone plater, varmeelement lagt i slynge og luftspalter og slippbelegg for at vaflene skal bli jevnest mulig stekt og med store vaffelhjerter.

Wilfa har en bevisst kundekrets, og markedsundersøkelser viser at Wilfa scorer høyt på produktassosiasjon når det gjelder vaffeljern. Kundene er således opptatt av å kjøpe merkevaren Wilfa, og det er derfor viktig for Wilfa at logoen er meget synlig. Emballasjene er i seg selv klart forskjellige, og også der er Wilfas logo meget fremtredende. Også i selvbetjeningsbutikker gir emballasjen kunden et klart bilde av hvem som er produsent. Det foreligger ikke forvekslingsfare.

Det foreligger heller ingen urimelig utnyttelse av Cloers innsats. Wilfa har produsert egne vaffeljern gjennom datterselskaper siden 1970-tallet. WAD 518 serien ble utviklet over en periode på 2 - 3 år, og det ble nedlagt betydelige ressurser. Wilfa har ikke spart penger på bekostning av Cloers innsats. Cloer opplyste i Nedre Romerike tingrett at de ikke hadde brukt penger på markedsføring av sitt doble vaffeljern i Norge, mens Wilfa har investert mye penger på produksjon og markedsføring av sitt vaffeljern.

Markedsføringsloven § 1
Når et produkt ikke er beskyttet av markedsføringsloven § 8a, må det utvises forsiktighet med å anvende markedsføringsloven § 1 på det samme forholdet. I forhold til § 1 er det ikke likheten mellom vaffeljernene som er vurderingstema, men hvorvidt den likheten som foreligger, er oppnådd ved klanderverdig atferd.

Som fremhevet i forhold til markedsføringsloven § 8a, er det omstridte vaffeljern en videreføring av tidligere Wilfa vaffeljern, og der Wilfa har fulgt de samme markedstrender som Cloer, OBH Nordica, Exido, Duka og Invite.

Markedsundersøkelser viser for øvrig at Wilfa har den største markedsandelen når det gjelder vaffeljern, og at Cloer ikke engang når opp blant de ti største. At Wilfa produserer det samme designet i forskjellige farger/materialer, og at det skjer en viss produktutvikling, er ikke klanderverdig og i strid med § 1.

Næringslivets Konkurranseutvalget vil uttale:

Utvalgets kompetanse

Konkurranseutvalgets oppgave er å avgi uttalelse i tvist mellom næringsdrivende om anvendelsen av markedsføringslovens regler. Utvalget behandler likevel ikke en klage hvis samme forhold foreligger til realitetsavgjørelse for domstolene. Det ville ikke tjene partene om utvalget skulle overprøve domstolenes realitetsavgjørelse.

Derimot har det ikke vært til hinder for behandling i Konkurranseutvalget at samme forhold har vært påberopt for domstolene som grunnlag for begjæring for midlertidig forføyning, og selv om domstolen i den forbindelse prejudisielt har vurdert realiteten i saken. Det vises særlig til sak 15/1989 (hefte 31, side 10). Coca Cola – Norsk Kaffeinformasjon. Utvalget kan ikke se at det er grunn til å endre denne praksis. Selv om saksforholdet har vært undergitt en foreløpig og prejudisiell vurdering fra domstolene, vil formålet med Næringslivets Konkurranseutvalg, nemlig å gi partene et effektivt og rimelig alternativ for løsning av en tvist, være til stede. Sakens skjønnsmessige karakter gjør den også egnet for vurdering i et bredt sammensatt forum som Næringslivets Konkurranseutvalg.

Realiteten i saken

Markedsføringslovens regler for produktbeskyttelse, lovens § 8a og § 1, gjelder ikke produktets funksjonelle trekk, men knytter seg til designsmessige elementer som ikke er knyttet til teknisk løsning eller for eksempel produksjonsmessige forhold. Produktbeskyttelse etter markedsføringsloven forutsetter enten at elementer i designet er originale eller at ellers kjente elementer er sammensatt på en måte som gjør at produktet har fått tilstrekkelig særpreg. Markedsføringsloven § 1 kan anvendes når konkurrenten har unnlatt å utnytte naturlige variasjonsmuligheter for å skille sitt produkt fra en annen produsents produkt. Det følger av dette at en næringsdrivende heller ikke kan monopolisere uttrykk og elementer som følger av moter og trender i tiden.

De to vaffeljernene er etter Konkurranseutvalgets oppfatning svært like. Funksjonelle hensyn, som at jernet skal kunne oppbevares på høykant, og løsningen for å samle og holde ledningen fast er en teknisk løsning på et problem, og som ikke beskyttes av markedsføringslovens regler. Materialvalg og fargevalg vil påvirkes av moter og trender. Kjøkkenprodukter i børstet stål er en trend i tiden.

Også valg av oval form er et stykke på vei spørsmål om hensiktsmessig løsning, og det er flere vaffeljern som har en oval eller ovallignende form. For øvrig har Wilfa-systemet tidligere markedsført et ovalt en-plate vaffeljern.

Cloers design er etter Konkurranseutvalgets oppfatning et vellykket design med et lett, moderne preg, og der hovedelementene er den spesielle ovale form, rette sidekanter og håndbeskyttelsen som går som et sort bånd tvers over jernet og nedfelt i overflaten. Wilfa har valgt en oval form som fremtrer som identisk og med samme rette sider og håndbeskyttelse som et sort bånd tvers over.

Når utvalgets flertall, alle unntatt Dørstad og Flaatten, har kommet til – til dels under sterk tvil – at det ikke foreligger brudd på markedsføringslovens regler, har flertallet lagt avgjørende vekt på at både oval form og håndbeskyttelse tvers over jernet allerede var kjent da Cloer lanserte sitt doble vaffeljern. Den originale innsats fra Cloers side er således begrenset. Også vaffeljernene InVite og Nomura har disse trekkene, selv om disse jernene har en annen oval form, og sidene ikke på samme måte er loddrette helt rundt.

I denne situasjonen anser flertallet at Cloers beskyttelse for sin design etter markedsføringslovens § 8a må være svært begrenset, og at de forskjeller som tross alt finnes er tilstrekkelige; Wilfas vaffeljern er noe større og kraftigere, håndbeskyttelsen står noe mer opp og er kraftigere og avrundet i forkant, og det er også enkelte andre forskjeller i detaljer.

Flertallet er enige med mindretallet i at Wilfa nok kunne gjort mer for å skille sitt vaffeljern fra Cloers vaffeljern, men finner at det skal noe mer til for å fastslå at forholdet er i strid med god forretningsskikk og rammes av markedsføringsloven § 1. Det forhold at Wilfa har benyttet sin design for vaffeljern med forskjellige typebetegnelser ut fra materialvalg og andre detaljer, tillegges ikke vekt.

Mindretallet, Inger Kjersti Dørstad og Bjørn Tore Flaatten, mener at Wilfa har opptrådt i strid med markedsføringslovens regler. De to vaffeljernene er så like at de lett vil bli forvekslet, med mindre jernene står ved siden av hverandre og studeres nøye. Selv om det ikke kan gis enerett til oval form eller børstet stål, er likheten påfallende, både identisk oval form, de rette sidene og det sorte båndet, som er det som karakteriserer vaffeljernenes design. Den tverrgående håndbeskyttelse på et tidligere vaffel jern markedsført av Wilfa er så forskjellig fra den håndbeskyttelsen som Cloer, og så Wilfa, har valgt, at det ikke kan tillegges vekt.

De to vaffeljernene er så like at det må legges til grunn at det foreligger en etterligning. Produktets beskyttelse begrenses ikke av at Cloer selger det samme produktet under to andre varemerker.

Vaffeljernene er tydelig merket med produsent. Det kan derfor reises spørsmål om det foreligger forvekselbarhet i markedsføringsloven § 8a’s forstand. Mindretallet behøver ikke ta stilling til det. Det er tilstrekkelig for mindretallet å slå fast at Wilfa iallfall ikke har gjort nok for å skille sitt doble vaffeljern fra Cloers doble vaffeljern. Wilfa har dermed gjort konkurransesituasjonen unødvendig vanskelig for Cloer, i strid med god forretningsskikk næringsdrivende i mellom, markedsføringsloven § 1.

Etter dette er Konkurranseutvalgets konklusjon at Wilfa ikke har opptrådt i strid med markedsføringslovens § 8a eller § 1.